Dette bygget har drøyt 6000 kvadratmeter næringslokaler. Nå blir balansert ventilasjon installert. Besparelsen blir minst 400.000 kroner årlig i energiutgifter.
Kjell Støkket sjekker en av de nye ventilene, med elektronikk og sensorer som styrer både ventilasjon og lys.

FORNY & GK NORGE

Behovstyrt ventilasjon og lysstyring sparer inn flere hundre tusen i året

Energibruk i eksisterende bygg

  • Regjeringen har satt et mål om å spare 10 TWh i bygg innen 2020
  • Norske bygg, yrkesbygg, boliger og andre bygg, bruker om lag 80 TWh i året, dette utgjør nesten 40 prosent av det stasjonære energiforbruket i Norge.
  • Et arbeidsutvalg nedsatt av Kommunal og regionaldepartementet under den rødgrønne regjeringen har anslått at det er mulig å spare 10 TWh innen 2020 og 40 TWh innen 2040. EU har satt et mål om å spare 20 prosent av energibruken innen 2020.
  • Byggenæringens landsforening mener det er mulig å nå 10 TWh innen 2020, men det forutsetter at 8 TWh spares i eksisterende bygg.

Skifter man ventilasjonsanlegg fra et med konstante luftmengder til et med behovsstyrt ventilasjon kan man i næringsbygg spare minst 70 kWh/m2/år. Sannsynligvis mer.

Det mener både Magnus Hvam, administrerende direktør i entpreprenøren Forny og Kjell Støkket, prosjektleder i ventilasjonsleverandøren GK Norge.

Les også: Misforståelser om ventilasjon kan gjøre passivhus dyrere enn nødvendig

Kjell Støkket sjekker en av de nye ventilene, med elektronikk og sensorer som styrer både ventilasjon og lys.

Ingen etterisolering

De to er nå midt i et omfattende renoveringsprosjekt av et næringsbygg fra 1997.

Innvendig er bygget skrellet helt ned til betongen. Men i motsetning til i mange omfattende renoveringer rører ikke Hvam klimaskallet i det hele tatt.

Han anslår at vinduene har en U-verdi på 2.0, det er åpenbart energi å spare på å skifte dem og isolere bedre. Men han lar være i dette tilfellet.

– Klimaskallet er i god stand, byggets eier ønsket ikke at vi skulle gjøre noe med det, sier Hvam.

– Dessuten har det relativt liten effekt å gjøre noe med klimaskallet, sier Støkket.

Les også: Slik laget de 260 ekstra kvadratmeter inne i bygget

Behovstyrt

I stedet legger de inn helt nytt behovstyrt ventilasjonsanlegg, LED-lys og styring av lysene basert på tilstedeværelse.

Han regner med at det nye lysanlegget alene sparer mellom 5 og 10 kWh/m2/år, i tillegg til de 70 kWh/m2/år som ventilasjonsanlegget gir i innsparing.

– Tallene er i dette tilfellet basert på 50 timers driftstid. Jeg tror det er mer bruk av lokalene i dette bygget og da blir innsparingene større, sier Kjell Støkket.

Han baserer seg på erfaringer fra andre næringsbygg. Men han legger til et stort forbehold, og er lite villig til å angi forventet engergibruk før etter at oppussingen er ferdig.

– Vi har sett eksempler der det var beregnet en energibruk på 180 kWh/m2/år, men tre år senere var den faktiske bruken 280, sier Støkket.

Les også: – Vi må bygge verdens mest respekterte regjeringsbygg

Sensorer

Det nye anlegget får en grunnventilasjon på 0,7 l/s/m2 når ingen er til stede.

I ventilene er det lagt inn en rekke sensorer som registerer tilstedeværelse, luftmengde, romtemperatur, åpningsgrad, trykkfall, med mer.

Ventilene kan ikke måle CO2, men slike sensorer kan monteres andre steder og koples til. Med de fleste sensorene inne i ventilene får entpreprenøren enklere montasje og mindre kabling.

Nytt er også sentrale avtrekk. De gamle hovedsjaktene er beholdt, delvis fordi de var murte og totalluftmengden ikke er øket. Men distribusjonskanalene er skiftet. Batterigjenvinnere i avtrekket er skiftet med store roterende varmegjenvinnere.

– De gamle varmegjenvinnerne hadde en virkningsgrad på 45 prosent, de nye roterende gjenvinnerne får 85 prosent virkningsgrad, sier Støkket.

Les også: Det beste impregneringsmiddelet blir forbudt

Lønnsomt

Hverken Magnus Hvam eller Kjell Støkket har regnet på hva et nytt anlegg med konstante luftmengder ville kostet. De anslår at merprisen for behovstyrt ventilasjon er maksimalt tre millioner, men mener den sannsynligvis er lavere.

– Hvis vi regner tre millioner så blir innsparingen rundt 400.000 kroner på et år. Da er det tjent inn på syv år. Sannsynligvis blir et slikt anlegg tjent inn på kortere tid. Driftstiden bør være minst ti år, så det lønner seg uten tvil, sier Hvam.

Men det er ikke sikkert. For næringsbygg flest er ikke eier og bruker samme firma. Byggets eier må ta investeringskostnadene på sin kappe, mens leietaker får gevinsten i form av lavere strømutgifter.

Les også: Kulturhus måtte ha hjelp fra jordskjelv-eksperter

Ingen automatikk

Både Hvam og Støkket forteller at det fortsatt ikke er noen form for automatikk i at byggherrer bestiller behovstyrt ventilasjon.

– Det er byggherrer der ute som kun tenker investeringskostnad, de velger ikke behovstyrt ventilasjon. Det er mitt inntrykk at i rehab-prosjekter er konstant ventilasjon mer vanlig, sier Hvam.

Men heller ikke for nye bygg er den mer energivennlige behovstyrte ventilasjonen noen selvfølge. Støkket forteller at flere av byggene i Barcode-rekken har konstante luftmengder, kun de nyeste har behovstyrt ventilasjon.

Denne artikkelen er oppdatert, det var feil iden opprinnelige artikkelen som nå er fjernet. Redaksjonen.

Les også:

Her er komfyren som forsyner en hel enebolig med varme

– Plusshus uinteressant så lenge det ikke kan masseproduseres

– Energieffektivisering er ikke bare for de rike