De fem norske C-130H transportflyene har stått lagret i ørkenen i Arizona i ti år.
De fem norske C-130H transportflyene har stått lagret i ørkenen i Arizona i ti år. (Foto: FMA)

C-130H HERCULES

Norske Hercules-fly har stått til salgs i USA i 10 år. Nå har endelig flere kjøpere meldt seg

Fem 50 år gamle fly.

I nesten 40 år var de Luftforsvarets fremste arbeidshester. De seks C-130H Hercules-flyene Odin, Tor, Balder, Frøy, Ty og Brage ble pensjonert for godt 15. mai 2008.

Men det som i utgangspunktet skulle være en kjapp mellomstasjon på verdens største flykirkegård før de ble solgt, har så langt endt opp med ti års parkering i ørkenen.

Nå ser det ut som at de fem transportflyene kan være i ferd med å få ny eier. Det siste står på museum.

Frist 15. juni

Som Teknisk Ukeblad skrev i oktober, var det bevegelse i saken i fjor. Siden den gang har Forsvarsmateriell (FMA) gjennomført første fase av en såkalt «Request for Proposal» (RFP). Flere skal ha meldt seg innen fristen gikk ut 15. juni.

Men FMA nekter å si noe om hva slags potensielle kjøpere som har meldt seg. Tidligere salgsprosesser har strandet blant annet som følge av at kjøperne ikke ble godkjent av amerikanske myndigheter.

– Forsvarsmateriell har mottatt interesse fra flere parter. Søknadene vil bli behandlet etter fastsatte krav i den utgitte RFP-en. FMA har ikke mulighet til å dele noen informasjon før salget er gjennomført. Selve avhendingsprosessen kan ta opp mot 12 måneder, skriver kommunikasjonsrådgiver Asgeir Spange Brekke i Forsvarsmateriell i en epost.

AMARG med blant annet et knippe pensjonerte C-5 Galaxy-er på et bilde fra 2017. Foto: Staff Sgt. Perry Aston

Siden juli 2008 har de norske flyene stått lagret sammen med fire-fem tusen andre amerikanske fly som enten er faset ut for godt eller midlertidig tatt ut av tjeneste. De befinner seg på flybasen Davis-Monthan i Tucson i Arizona, hos 309th Aerospace Maintenance and Regeneration Group (AMARG).

Dette går også under navnet «The Boneyard» og er et gunstig lagringssted på grunn av lite regn og lav luftfuktighet, slik at ikke flyene korroderer bort, og fordi sanda er så hardpakket at det ikke er behov for å bygge parkeringsramper. 

Stor interesse

Da de fem norske C-130H ble fløyet fra Gardermoen til Arizona ble det uttrykt at flyene kunne selges kjapt. Ledelsen i Forsvarets logistikkorganisasjons avhendingsprosjekt (Flo) dro samme måned til Farnborough air show med en haug med salgsbrosjyrer, og hadde allerede sju interessenter på hånd.

Slik gikk det ikke. Etter det Teknisk Ukeblad fikk oppgitt, falt det fra interessenter på grunn av den langvarige papirmølla det er å bli godkjent som kunde av amerikanske myndigheter. Året etter skal det har vært hele elleve land som hadde meldt interesse for flyene, uten at det lyktes å gjøre noen handel.

En C-130 Hercules (956 «Ty») tar av med hjelp av JATO-raketter under et flystevne på Gardermoen. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

To år senere tok Teknisk Ukeblad opp saken på nytt og det var ny optimisme hos Forsvarets flyselgere. I midten av september 2010 ble det avholdt visninger for tre-fire potensielle kunder, og Forsvaret regnet med at alle flyene skulle være solgt i løpet av et par måneder.

Deretter forsvant saken noe år i offentligheten før flysalget i månedsskiftet september/oktober i 2015 endelig skulle være landet. Det var fram til amerikanske myndigheter grep inn og stanset overdragelsen. Ifølge VG hadde Flo ikke bare hadde gått god for kjøperen, men også hadde skrevet under kontrakten.

Salget til en kontraktspart i USA måtte oppheves fordi betingelsene for endelig overdragelse ikke ble innfridd av kjøper. Myndighetene mente at garantien for at militært materiell skulle havne i feil hender ikke var god nok, skrev VG.

«Tor» på museum

Ifølge RFP-en skal alle fem flyene selges som de står, der de står. I tillegg følger reservedeler som er lagret på Hovemoen på Lillehammer.

Sluttbrukerne må altså godkjennes av både norske og amerikanske myndigheter. Det heter i dokumentet at det er det ønskelig å selge alle fem flyene samlet til en annen stat. Dersom en privat aktør skal vurderes, må det være noen som flyr på oppdrag fra myndighetene.

C-130H «Tor» mens det fløy oppdrag for FN i 1987. Det hadde sin siste flygning 8. juni 2007 og står nå utstilt på Gardermoen. Foto: Forsvaret

Samtlige fem maskiner, som formelt heter L-382C-14D, ble bygget av daværende Lockheed i Marietta, like utenfor Atlanta i Georgia, i 1968.

Flyene har produsentserienummer fra 4334-4339 og ble levert Luftforsvaret i 1969. Da de ble lagt i møllpose i 2008 hadde de akkumulert flytid som ligger på 21.613,9 til 23.072,2 timer fordelt på henholdsvis 6.446 og 7.019 landinger/trykksettinger.

I løpet av de 40 årene de var operative i Norge ble det gjennomført over 300 modifikasjoner på flyene. Noe av det siste som skjedde før de ble faset ut, var at de fikk nye vinger. Det er beregnet at flyene i gjennomsnitt har 14.000 flytimer igjen.

Av sekstetten som ble levert i 1969 befinner deg seg fortsatt ett eksemplar på norsk jord. Fabrikknummer 4335/norsk serieummer 953 «Tor» står utstilt på Forsvarets flysamling på Gardermoen.

Super Hercules

C-130J «Siv» havarerte for litt over seks år siden. Foto: Per Erlien Dalløkken

Norge kjøpte fire C-130J som erstatning for de seks H-versjonene. Disse ble levert fra høsten 2008 til sommeren 2010.

I 2012 mistet Forsvaret det ene flyet, «Siv», i Kebnekaise-ulykken som tok livet av alle fem om bord.

Et halvt år senere var erstatteren «Frøya» på plass i Norge slik at Forsvaret igjen fikk en flåte på fire Super Hercules. 

Det som med det blotte øye fra utsiden skiller Norges gamle og nye herculeser er lengden og motorene. Skroget på J-versjonen er strukket med 15 fot (4,5 meter) og det er propeller med seks i stedet for fire blader. 

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)