OBS: Denne saken ble først publisert i forkant av konkurransen Climate Launchpad. Siden er den oppdatert med norsk seier.
Det er far og sønn Kristian og Ole Morten Olesen fra Desert Control som har utviklet den magiske nanoleiren som gjør om sand til jord.
4. september representerte de og to andre norske selskaper Norge i den europeiske konkurransen Climate Launchpad, og Desert Control stakk av med førstepremien på 10.000 euro.
Hemmeligheten bak deres teknologi er enkel, ifølge Ole Morten Olesen.
– Når du blander leire med vann i en patentert blandeteknikk, brytes leire helt ned til nanopartikler og binder seg til sandkornene. Hvis partiklene er større enn 200 nanometer, vil leira bare legge seg på toppen av sand, sier Olesen.
Holder på vannet
Nanoleire er naturlig type leire og har også en unik evne til å holde på vannet, og jorda blir som svamp.
For høyt forbruk av vann i jordbruksnæringen er «den store elefanten i rommet», mener Olesen.
Han henviser blant annet til årlig tørke i California. I sommer ble det erklært krisesituasjon og restriksjoner på forbruk av vann. Med slik leire kan man unngå dette.
– Nanoleira absorberer fuktighet og unngår at det fordamper. Så det vil redusere bruken av vann drastisk og bidra til å holde på næringen. Enkelt forklart, heller du vann på klinkekuler, så forsvinner det rett ut, men med leire blir vannet liggende.
– Hvordan fikk dere ideen?
– I 2010 reiste vi til Egypt for å teste ut en løsning for en kunde hos Desert Research Center og Agricultural Research Center. Der fikk vi høre om leiras gode egenskaper for jordbruk i ørkenjord.
Flere egyptiske forskere forsket på det og prøvde å implementere leire i jordbruk. Men det var ressurskrevende å få leire ned i sanden med spader og gravemaskiner. Senere ble dette prosjektet skrinlagt fordi de mente det ble for kostbart.
Les også: Vegvesenet søker mottakere av 500.000 kubikkmeter myr
Fant løsning
Tilbake i Norge brukte Kristian Olesen fem måneder på å finne løsning.
– Faren min er ventilasjonsingeniør med lang erfaring fra offshore og liker å løse problemer ut fra sin tverrfaglige kompetanse. Vi fant en patentert blandeteknikk som laget nanoleire som krever en tiendedel ressurser sammenlignet med vanlig leire.
Kristian og Ole Morten Olesen reiste tilbake til Egypt der de inngikk et samarbeid med forskere på Agriculture Research Center i Kairo og testet ut teknologien utenfor landsbyen Ismalia. På syv timer fikk de brukbar matjord.
Les også: Oppsagt oljeingeniør med en god idé? Dette bør du satse på
Avsalting
– Testprosjektet vårt viste at ved å bruke nanoleire i ørkenen økte hveteavlingene med 416 prosent, mens vannforbruket ble redusert til en tredjedel. Med denne teknologien er det økonomisk og miljømessig gunstig å lage avsaltingsanlegg for å få ferskvann som drives av et bioraffineri, som igjen får drivstoffet fra en del av avlingene som nå kan dyrkes. Det vil si at hele prosessen og drivstoffet som lages er karbonnegativt, sier Olesen.
Olesen sier at de har sikret seg patentrettighetene til ett land og at de nå prøver å få lansert produktet.
Olesen håper å møte potensielle samarbeidspartnere på den europeiske finalen i Amsterdam.
– Vi har brukt mye tid på forskning og veldig lite på markedsføring. Målet er å lære mer og satse på dette fremover.
Les også: Dette ville den amerikanske investoren kastet penger på i Norge
Interessant
Professor Bal Ram Singh ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) sier at han ikke kjenner til Desertcontrol, men mener at selve ideen høres interessant ut.
– Jeg kjenner ikke godt nok til nanoleire, men vet at leirpartikler generelt har veldig gode egenskaper og brukes i mange sammenhenger, sier Singh.
Han har erfaring med å lede over 50 forskergrupper i nesten 30 land, og har forsket mye på jord og næringsopptak, samt forhold som berører matproduksjonen globalt.
– Å gjøre om sand til jord er bare en av mange utfordringer når det gjelder jordbruk i ørken. Det er krevende å bygge opp en god infrastruktur for å lagre og vanne jord i ørken. I tillegg kreves store mengder nanoleire, og materialet kan være kostbart. Så er spørsmålet om næringsstoffene blir absorbert av jorda, eller om de vil forsvinne ved oksidering. Jeg håper de har tenkt gjennom mange av de praktiske problemstillinger som handler om å gjennomføre dette, sier Singh.
Professor Jon Otto Fossum ved Institutt for fysikk på NTNU sier at det er umulig for ham å si om man kan binde vann i ørken ved å spre leire utover.
– Jeg har vært i nærheten av dette prosjektet tidligere, og anbefaler at prosessen prøves ut i et drivhus, gjerne i Norge før man går i gang med noe i stor skala.
Les også: Stadig flere vil bli gründere – her er de beste oppstartstipsene
Vil generere strøm med grill
One Earth Designs er den andre oppstartsbedriften som skal representere Norge i finalen.
Deres produkt, solgrillen, er summen av et forskningssamarbeid med MIT, Harvard og NTNU.
En av studentene bak prosjektet, Even Haug Larsen, forklarer at det patenterte speilet som brukes i solgrillen, er en høyreflektiv polymer som tåler temperaturer helt ned til -40 grader og er like effektiv etter seks år i sandstorm.
– Solceller har en effektivitet på ca 12–15%, mens vår teknologi klarer å utnytte 92 prosent av solens termiske varme.
Nitratsaltbatteri
Gründerne har allerede solgt flere tusen solgriller over hele verden, flest i USA. Ifølge Larsen er det teknologiinteresserte og miljøbevisste folk som kjøper deres solgrill, men målet med produktet er så mye mer.
Nå lager de en nitratsaltbatteri som skal lagre varmen og generere strøm til husstander, altså som et kraftverk i seg selv.
– Familier i vestlige land kan være autonome og produsere sin egen energi til eget forbruk. Når vi får opp volum, blir prisen lavere, og markedet vil være stort i utviklingsland.
Les også: Lagret strøm i Nissan Leaf-batterier og halverte strømregningen
Spyler vekk oljesøl
ChemFree er det tredje selskapet som skal representere Norge i Amsterdam. Anette Andersen i ChemFree forklarer at de har laget en løsning for skip, hvor sjøvann pumpes opp og spyles ned på oljesøl med så høyt trykk at det løser opp oljen som ligger i vannet.
Prosjektet er et samarbeid mellom Sintef og NTNUs Entreprenørskole, og løsningen er patentert og teknologien verifisert i liten skala. I høst skal de teste produktet i fullskala.
– Hva håper dere å få ut av å være med på konkurransen?
– Vi har vært gjennom en intensiv bootcamp og fått veiledning på hvordan vi skal jobbe videre med ideen. Deltagelsen gir oss mer eksponering, og vi håper å komme i mer kontakt med oljevernbransjen internasjonalt. Og selvfølgelig går vi for å vinne!
Les også: Dette bilbatteriet går «aldri» tomt og gir blaffen i kulda
Europeisk finale
Prosjektleder for Climate Launchpad i Norge, Lars Gjølme, sier det deltar klimagründere fra 27 andre land i den europeiske finalen.
Hovedpremien er på 10.000 euro, og de åtte beste gründerne får være med i Climate-Kic Accelerator. Denne kan bidra med inntil 95.000 euro i finansiering, samt et unikt nettverk innenfor klimavennlig forskning og forretningsutvikling.
Oppdatert 04.09 kl 20.30: Fredag kveld vant Desert Control Climate Launchpad-konkurransen i Amsterdam i Nederland, med dommen "Med god margin den idéen som har størst gjennomslagskraft".
– Teamet er ekstremt fornøyd med premien og anerkjennelsen, og gleder seg til veien videre, skriver prosjektleder Lars Gjølme i en e-post til Teknisk Ukeblad.
And the winners of #climatelaunchpad 2015 and 10,000 euros is Desert Control from Norway! Congrats. @ClimateKIC pic.twitter.com/5XI1O3OqZH
— ClimateLaunchpad (@ClimateLaunch) September 4, 2015
