Statens Vegvesen søker etter mottaker av 500.000 kubikkmeter myrmasser fra Heimsdalsmyra. (Foto: Svein H Selliseth)

E6 TRONDHEIM

Vegvesenet søker mottakere av 500.000 kubikkmeter myr

Kan omdannes til matjord.

Bygging av ny firefelts E6 mellom Tillerbyen og Melhus sør for Trondheim gjør at store mengder myrmasser skal fjernes fra Heimdalsmyra.

I den forbindelse søker Statens Vegvesen etter mottaker av 500.000 kubikkmeter myrmasser.

– Cirka halvparten av massene er egnet til produksjon av vekst- eller matjord, resten må deponeres permanent, sier assisterende prosjektleder Odd Jostein Haugen i Statens vegvesen.

Les også: Slik blir den nye brua over Nidelva

Fra myr til jord

At store deler av myrmassene kan gjenbrukes til både vekstjord og matjord, bekreftes av seniorforsker Trond Knapp Haraldsen ved Bioforsk.

– Det har de siste årene blitt jobbet mye med å finne frem til ulike behandlingsformer som gjør om bløt myr til et vekstmedium, sier han.

Haraldsen har selv vært med på å utvikle en produksjonslinje som omgjør myrmassene egnet til bruk på både grøntarealer og grøfter.

– Ved å tilsette sandmasser eller steinmel får man ut overskuddsvannet fra massene, og sitter igjen med en mineraljord uten for mye organisk materiale, sier han.

Les også: Mindre salt på norske veier

Del av forskningsprosjekt

Det er vanligvis snakk om at nye veier bygger ned matjord, og første gang utgraving av myrmasser faktisk gagner norsk matproduksjon.

– Det er kun de øverste tre meterne av myra som egner seg til matjordproduksjon, den resterende myrmassen må kjøres til deponi, forklarer Jan Torstein Ovidt i Ramlo sandtak.

Med støtte fra Innovasjon Norge har selskapet i samarbeid med Haraldsen forsket på tilsetningsstoffer som gjør myrmasser om til brukbar matjord.

– God jord er vanskelig å oppdrive i Trondheimsregionen. Nå har vi kommet frem til tre ulike blandinger som tilfredsstiller kravene til matjord, sier Ovidt.

Les også: Derfor er nye dieselbiler verre for byluften enn gamle

Kan ta et år

Matjorden lages ved at selskapet blander sammen rundt 50 prosent myrmasser og 50 prosent sand. Blandingen blir liggende i mellom 6 måneder og et år, og vendes jevnlig. Når riktig mengde vann har trukket ut av myra, tilsettes det en gitt mengde organisk materiale slik at jorda får de riktige egenskapene og fungerer som matjord.

– Det finnes et stort overskudd av avfallsstoffer vi kan bruke som organisk materiale i jorda. Når prosessen er ferdig sitter vi igjen med et brukbart produkt som gagner bønder og landbruket, sier Ovidt.

Han understreker likevel at løsningen ikke gjør at behovet for nye deponier forsvinner.

– Det er som sagt bare halvparten av myra som kan brukes på denne måten. Det er fremdeles et stort behov for deponier i Trondheimsregionen, sier han.

Les også: Slik skal Vegvesenet bygge bru i 25 meter kvikkleire

Nye metoder gjør at deler av myrmassene kan omgjøres til matjord. Svein H Selliseth

Krever mye areal

Hvor den delen av massene som ikke kan gjenbrukes skal havne, er uvisst.

– Det ligger allerede utrolig mange deponier med torvmasse i Trøndelagsområdet, siden man tidligere ikke visste hvordan man kunne benytte seg av noen del av massene, sier Haraldsen.

Han legger til at de store mengdene som graves ut på én gang også gjør det utfordrende å omdanne torvet som kan gjenbrukes, til tross for at metodene nå finnes.

– Det er snakk om så store kvanta at det kreves enorme areal for å behandle dem. Siden behandlingen tar noe tid, er det veldig krevende å finne plass til 250.000 kubikkmeter masser på kort tid, sier han.

Les også: Rotfrukt skal forhindre is på svenske vinterveier

Korte avstander

Uttak av myrmassene vil starte sensommeren 2015 og være ferdig våren 2016.

Vegvesenet ønsker så korte transportavstander som mulig av hensyn til miljø og kostnader.

– Det er også ønskelig å fordele myrmassene på færrest mulig mottak, fortrinnsvis i kommunene Trondheim, Klæbu, Melhus eller Skaun, sier Haugen.

Les også:

Se video av brua som skal løse Romerikes verste flaskehals

Sist avdekket de etterslep på 800 milliarder. Nå skal de gjøre det igjen

Derfor velger de den dyreste løsningen over Oslofjorden