SKI: Jon Ottar Runde fikk ideen av Oslo-mannen Trond Arvid Røsvik – en av de første som produserte solstrøm i sitt eget hjem. Runde så på hans installasjon og fikk gode råd om hvordan han skulle gå fram.
– Det er ganske mye å sette seg inn i om hva du faktisk trenger. Viktigst å vite er selvfølgelig hvor mange watt effekt du må ha i forhold til størrelse på taket, sier Runde til Teknisk Ukeblad.
Vi møter ham hjemme i Ski hvor han, sammen med noen kamerater, installerte solcelleanlegg for ett års tid siden. Festestativer kjøpte han på nettet fra Kina, mens solcellepanelene ble kjøpt fra Sunpower i USA ettersom de var mest effektive, men også blant de dyreste på markedet.
Les også: På denne gamle flyplassen vil de produsere 73 MW ren energi
Totalpris
Solcellepanelene er 2x1 meter med en effekt på 435 watt, eller 217 watt per kvadratmeter. De var litt dyrere enn alternativet, som ville vært å kjøpe mindre paneler med størrelse 0,8x1,6 meter med en effekt på 250 watt.
To omformere, eller invertere, ble kjøpt fra tyske SMA Solar Technology. En DC-kabel (likestrøm) går fra taket og ned til inverteren som lager 220 volt av strømmen når den går inn i sikringsskapet.
– Mitt råd er å kjøpe utstyr fra anerkjente selskaper som leverer god kvalitet. Spesielt invertere må være CE-godkjente og automatisk koples ut ved feil i strømnettet.
– Hva ble regningen totalt sett?
– Med toll og importavgift har vel alt utstyret kostet cirka 140.000 kroner. Selve panelene utgjør rundt 50 prosent av kostnadene.
Runde har gjennom vinteren fått erfare at solcellene gir god effekt også på kalde og klare vinterdager. Været spiller en sentral rolle for effekten av sol.
Les også: Slik får du batteriet i elbilen til å vare
Sparer minst 7.000 kroner
– Det er stor forskjell fra klarvær til dis og tykke skyer. Sånn lyset er ute akkurat nå en sen ettermiddag i juni får jeg ut cirka 800 watt. I løpet av ett døgn med gode solforhold gir det cirka 60–64 kilowattimer.
Plutselig skrur lyset seg av i stuen, og vi lurer på om det er noe feil, og det er det:
– Jeg må nok justere et par sensorer i stua, siden lyset slår seg av litt for tidlig hvis det ikke er noen bevegelse, sier Runde og ler.
Han jobber til daglig som it-konsulent og er nok mer enn vanlig interessert i tekniske dippedutter. Han har laget seg en smarthusløsning med en egen controller for å styre temperatur og lys, slik at strømforbruket blir mest mulig effektivt.
Alle detaljer om både produksjon og forbruk kan han følge med på i pc-en.
Nettleverandøren har montert en ny strømmåler med 3G-modem. Fordi hans egen produksjon av strøm er størst på dagtid, lønner det seg for Runde å operere med en pris per døgn i stedet for en timepris.
– Fordi vi er bevisste på forbruket, har vi redusert mye av strømregninga. Jeg produserer cirka 10.000 kilowattimer, og det er rundt halvparten av det jeg trenger. Jeg tenker at jeg sparer minst 7000 kroner i året på eget anlegg. Dermed må jeg bruke det i 20 år før investeringen lønner seg i kroner og øre, sier han.
Ny teknologi: Ny teknologi skal doble kapasiteten til dagens batterier
Batteribank
Samtidig gir solcellene en trygghet for endringer i markedet. Det er for eksempel ikke usannsynlig at strømselskapene vil sette opp prisen på dagtid. I så fall kan Runde bare bruke mer av sin egenlagrede strøm.
I kjelleren har han to kondemnerte Nissan Leaf-batterier som han bruker for å mellomlagre strømmen fra takproduksjonen. Ofte er det noe igjen etter å ha brukt solstrøm til oppvaskmaskin, vaskemaskin, varmtvannsbereder, varmepumpe og lading av Teslaen i garasjen.
– Selger du også strøm?
– Denne uka har vært så bra at jeg har kunnet gjøre det, men vanligvis lønner ikke det seg på grunn av nettleie. Hvordan dette slår ut, ser jeg når jeg får en faktura og en kreditnota en gang i kvartalet, forteller Runde.
Rekordsalg av hybrider og elbiler har fått bilprodusentene til å samarbeide tett med energiselskapene om en modell hvor bilbatteriene kan koples på strømnettet for å utnyttes når bilen står stille.
– Jeg ønsker meg veldig en mulighet for å utnytte den enorme kapasiteten på batteriet i Teslaen. Jeg kan få 85 kilowattimer om dagen fra bilen og kunne klart meg i mange dager uten strøm. Et slikt system ville også bidra til å stabilisere strømnettet og redusere behovet for transformatorer, sier Jon Ottar Runde.
Stor oversikt: Stor oversikt: Disse ladbare hybridene tar deg lengst
Ikke for amatører
Litiumionebatteriene vil forhåpentlig bli billigere etter hvert som teknologien utvikler seg. I dag utgjør de halvparten av kostnadene for en Tesla, cirka 275.000–300.000 kroner.
Men gjenbruk av batterier fra elbiler kommer til å bli en egen industri ettersom det både vil være miljøvennlig og energieffektivt.
Ifølge Runde vil et batteri som bare klarer 70 prosent av sin opprinnelige effekt, være mer enn nok til å kunne mellomlagre strøm.
– Jeg var heldig som fikk tak i batterier fra to kondemnerte Nissan Leaf-biler. Jeg lader dem aldri helt ut og fyller dem heller aldri helt opp for å få dem til å vare lengst mulig. Men brukte batterier må behandles av fagkyndige. Det kan være livsfarlig å få 400 volt likestrøm gjennom kroppen. Og om strømmen forsvinner i nettet, er det viktig at utstyret automatisk kobler fra, slik at slik at du ikke risikerer å få strøm i sikringsboksen, sier Runde.
Han betalte rundt 40.000 kroner for batteriene. I tillegg kommer en batterinverter til cirka 25.000. Et nytt batteri koster rundt 200.000 kroner.
Jon Ottar Runde var en av de første som bestilte Tesla uten å ha sett bilen for to år siden.
– Da de løste rekkeviddeproblemet, bestilte jeg på nettet fra en norsk importør. Nå har jeg kjørt over 48.000 kilometer uten noe annet problem enn at jeg har fått skiftet en pakning rundt glassluka i taket uten kostnader. Jeg er kjempefornøyd, sier Runde.
