CV90 KAMPVOGNPROSJEKTET

Norsk industri mislyktes – Nå kan det i stedet bli den spanske fregattbyggeren som leverer sensorer til CV90-panservognene

Hevet kontrakten med Rheinmetall Norway – vurderer nye tilbud fra Storbritannia og Spania.

Sensorsystemene Hawkeye VS (t.v) fra britiske Chess Dynamics og SERT fra spanske Navantia vurderes integrert på 21 norske CV90 OPV etter at Forsvaret ikke ble fornøyd med Vingtaqs II fra Rheinmetall Norway.
Sensorsystemene Hawkeye VS (t.v) fra britiske Chess Dynamics og SERT fra spanske Navantia vurderes integrert på 21 norske CV90 OPV etter at Forsvaret ikke ble fornøyd med Vingtaqs II fra Rheinmetall Norway. (Foto: Chess Dynamics/Navantia)

Hevet kontrakten med Rheinmetall Norway – vurderer nye tilbud fra Storbritannia og Spania.

Ett år etter at Forsvaret feiret at samtlige 144 nye CV90-stormpanservogner var levert og tatt i bruk, har det vist seg at flere av de mest sentrale vognene fortsatt ikke er operative.

Dette er de 21 såkalte oppklaringsvognene (OPV). Forsvarsdepartementet skylder på sensorleverandøren Rheinmetall Norway og har gått til sak for å kreve erstatning og penger tilbake.

Det er blitt jobbet for å få med mest mulig norsk industri i det digre hærprosjektet verdt rundt ti milliarder kroner og der selve vognene bygges i Sverige. Men når det gjelder OPV-sensorene har Forsvaret for lengst gitt opp.

Nå går det i stedet mot et britisk eller spansk sensorsystem, og valget kan være rett rundt hjørnet.

Les også

Chess og Navantia 

Samtidig som at kontrakten med Rheinmetall Norway ble terminert i mai 2018 var Forsvarsmateriell kjapt i gang med en ny prosess med å kjøpe inn nytt sensorsystem til oppklaringsvognene – det som kalles «Observation and Target Acquisition System» (OTAS).

Det startet med en markedsundersøkelse, en såkalt RFI («request for information») i juni 2018 for å sondere blant annet hva som fantes av alternative løsninger, hva slags ytelser de har under ulike forhold, hva de koster og hvor lang tid de tar å produsere og integrere.

Ifølge markedsundersøkelsen var målet å evaluere leverandørene og starte forhandlinger i løpet av sensommeren 2019. Etter det Teknisk Ukeblad kjenner til, ligger det an til kontraktsignering i løpet av første halvår i år. Det står mellom britiske Chess Dynamics og spanske Navantia.

Navantia er nok for de fleste her til lands mest kjent for å ha bygget de fem fregattene i Fridtjof Nansen-klassen. Kontrakten ble inngått med det statseide spanske verftet Bazan i 2000. Dette ble senere til Izar og deretter Navantia.

Selskapet har ikke bare verft, men også en satsing innen landsystemer. Teknologien som kan være aktuell å installere på de norske CV90 oppklaringsvognene kalles SERT («surveillance, exploration, reconnaissance, targeting»).

Britiske Chess jobber mest med elektrooptiske sensorer for forsvarssektoren og er ett av fem selskaper tilhørende teknologikonsernet Cohort. Teknologien som kan være aktuell for Norge kalles Hawkeye Vehicle System (VS). 

Teknisk Ukeblad har spurt både Chess og Navantia om hva slags sensorløsninger de tilbyr det norske forsvaret, men har så langt ikke fått svar.

Les også

Sensormast

Rheinmetall har tidligere uttalt at de er sikre på at de kunne levere et fungerende system. Deres påstand er at forsinkelsene i hovedsak skyldes mangel på klare og omfattende kravinstruksjoner. De mener dette ikke kan rettferdiggjøre Forsvarsmateriells heving av kontrakten.

Etter det Teknisk Ukeblad har fått opplyst fra kilder med inngående kjennskap til Kampvognprosjektet, ble det blant annet gjort en endring for oppklaringsvognene underveis, som medførte at sensormasta ble fastskrudd i panservogna i stedet for være festet i et bevegelig system.

CV90 OPV med Vingtags II på BAE Systems Hägglunds-fabrikken i Örnsköldsvik i Sverige. Bilde: Nils Bjuggstam

I RFI-en er det et eget kapittel viet til dette temaet. Det kommer fram at den opp til seks meter lange teleskopmasta skal fastmonteres i panservognas chassis, og det poengteres at leverandøren må utvikle en løsning for transportposisjon som ivaretar systemets forventede levetid. Det bes om å dokumentere erfaring med denne typen masteløsninger på beltekjøretøy.

Det etterlyses også en del informasjon knyttet til sensorenes ytelse når kjøretøyet står stille med motoren på tomgang under ulike værforhold. Det bes også om erfaringer med stabilisering av sensorhode, samt om eventuell anti-dronekapasitet.

Oppklaringsvognene er en sentral del av Kampvognprosjektet, og hovedoppgaven ligger i navnet – å klarlegge stridsfeltet for manøveravdelingene. Sensorene kan eksempelvis bestå av laserbelyser, dagkamera, termisk kamera og radar, blant annet for å lede indirekte ild og heimende våpen. I tillegg har de Protector fjernstyrt våpenstasjon.

Mer ildkraft og beskyttelse

  • De opprinnelige 104 norske CV9030 MkI ble bestilt i 1994, og i 2012 ble det besluttet å erstatte dem med 144 nye fra produsenten BAE Systems Hägglunds
  • Det er nå fem varianter: Stormpanservogn (74), Oppklaringsvogn (21), Stormingeniørvogn (16), Multi/bombekastervogn (16), stridsledelsesvogn (15)
  • Det er mer og smartere pansring i de nye vognene
  • Den ekstra beskyttelsen og øvrig nytt utstyr gjør at nye CV90 Mk III har økt ni tonn i vekt, fra 26 til 35 tonn, sammenlignet med dagens Mk I
  • Dieselmotoren er også oppgradert slik at effekt/vekt-forholdet fortsatt er 17 kW/t
  • Norge var for øvrig første nasjon til å benytte gummibelter i denne vektklassen
  • 30-millimeter­maskinkanonen er beholdt, men den bistås av langt bedre sensorer, siktemidler og oppgraderte tårn
  • I tillegg er det manuelle maskingeværet som følger kanonen, erstattet av et elektrisk koaksialt maskingevær
  • Øverst sitter Protector-våpenstasjonen (RWS) fra Kongsberg som kan utstyres med 12,7 mm maskingevær eller 40 mm granatkaster
  • En del av Kampvognprosjektet handlet om gjenbruk: Tårnene på 103 CV90 ble oppgradert med ny innmat og supplert med sju nye, slik at det ble 110 CV90 Mk III med tårn. tillegg ble skrogene fra 34 vogner gjenbrukt på tårnløse varianter.

Konsekvenser

Det å finne en erstatning for det norske sensorsystemet til oppklaringsvognene er beskrevet som en av de største økonomiske usikkerhetene i Kampvognprosjektet, ifølge korrespondanse mellom Forsvarsmateriell og Forsvarsdepartementet.

For leverandøren har det også vært store konsekvenser som følge av at Forsvaret hevet kontrakten på Vingtags II. Som en direkte følge av dette ble Rheinmetall Norway, tidligere Vinghøg, tvunget til å redusere antall ansatte med en tredjedel, har informasjonssjef Oliver Hoffmann hos de tyske eierne, som også er saksøkt, tidligere fortalt.

Ifølge ham var en ytterligere konsekvens av dette tap av kompetanse og arbeidskraft som igjen reduserte veksten i selskapet, og en reduksjon i konkurransen i norsk forsvarsindustri.

Det er satt av over en måned i Oslo tingrett når Rheinmetall og Forsvarsdepartementet møtes der i oktober.

Det forsinkede sensorsystemet har også fått konsekvenser for svenske BAE Systems Hägglunds. Teknisk Ukeblad er kjent med at leverandøren er blitt krevd for dagbøter, og at Forsvarsmateriell har brukt forsinkede oppklaringspanservogner som delvis begrunnelse. CV90-produsenten har ikke villet kommentere dette.

Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med Forsvarsmateriell og blant annet spurt om når det forventes at de 21 oppklaringsvognene kan være operative med de nye sensorene integrert, og hva slags økonomiske konsekvenser dette eventuelt har.

– Forsvarsmateriell har overlevert alle CV90-ene til Hæren, dette inkluderer Oppklaringspanservognen (OPV). Angående sensorsystemene, så er det en pågående prosess som TU har omtalt. Utover det har vi ingen ytterligere kommentar, skriver kommunikasjonssjef Sven H. Halvorsen i Forsvarsmateriell i en e-post.

Les også

 

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå