Stortinget har satt høye mål for energieffektivisering. Men regjeringens forslag om risikerer å undergrave dem fullstendig.
Det virker som om Stortingets vedtak om klima og energi er blitt valgfrie for partiene som stemmer dem gjennom. Denne inkonsekvensen truer Norges klimamål og sender strømforbruket i feil retning.
«Bare et stortingsvedtak»
I NRK-debatten 28. januar uttalte stortingsrepresentant Ole André Myhrvold (Sp) at målet om å redusere strømforbruket i bygg med 10 terawattimer (TWh) innen 2030 «bare var et stortingsvedtak». Han brukte dette som argument mot å innføre EUs direktiver for energieffektivisering, som han mente ville være langt mer forpliktende. Fredrik Solvang påpekte imidlertid at stortingsvedtaket er mer ambisiøst enn målene i EU-direktivene.
Samtidig lanserte Arbeiderpartiet Norgespris, en ordning som svekker insentivene til å spare strøm og investere i energitiltak. Da SV stilte seg bak og stemte for ordningen i juni, signaliserte de i praksis at de deler Senterpartiets syn på at stortingsvedtak på energi og klima ikke er forpliktende.
Dette er oppsiktsvekkende, særlig fordi det var SV som fikk gjennomslag for 10 TWh-målet i forhandlingene om revidert budsjett for 2024. Ett år senere støtter de en ordning som gjør det nærmest umulig å nå målet – og som samtidig svekker Norges evne til å redusere klimagassutslipp.
Nå kan du velge norgespris. Her går grensa mellom ja og nei
En dårligere løsning
Arbeiderpartiet og Senterpartiet forhandlet frem en enda verre versjon av Norgespris enn først foreslått, blant annet ved å heve maksgrensen til 5000 kilowattimer ( kWh) per måned – langt over normalt forbruk. Dette svekker ytterligere insentivene til energieffektivisering i boliger med høyt strømforbruk. SV, som profilerer seg som et miljøparti, støttet endringene uten å få én eneste konkret styrking av energieffektivisering tilbake.
Siden Energikommisjonens rapport kom vinteren 2023, har det vært bred politisk enighet om at energieffektivisering må være en hovedstrategi for å frigjøre kraft til å erstatte fossil energi i transport og industri. Norgespris trekker utviklingen i motsatt retning og svekker kraftbalansen.
Miljødirektoratet fremhever at Norge både trenger mer kraftproduksjon og økt energieffektivisering for å nå klimamålene. Fagmiljøer har advart om at Norgespris gir økt strømforbruk. Når strømprisen blir politisk styrt og vesentlig lavere enn ventet markedspris, reduseres motivasjonen til å spare og investere i energieffektivisering.
Hvem får regningen?
Norske husholdninger står for en tredel av strømforbruket. Når strøm prises etter markedsverdi, bidrar husholdningene til å redusere forbruket eller flytte det bort fra de mest belastede timene. Med Norgespris forsvinner denne dynamikken. Næringsliv og kommuner må bære hele byrden når prisene svinger, mens fleksibiliteten husholdningene i dag bidrar med, faller bort.
Konsekvensene er allerede synlige. I Sverige har varmepumpemarkedet vokst kraftig første halvår, mens salget i Norge har falt etter at regjeringen lanserte Norgespris.
Leverandører av vedovner og solceller melder også om drastisk nedgang i etterspørselen.
Det finnes bedre alternativer
Norgespris er ikke den beste løsningen. Vi forventer at regjeringen og Stortinget etter valget innfører en ny strømstøttemodell som både beskytter husholdningene mot høye priser og belønner energieffektivisering og lokal energiproduksjon.
Flere slike ordninger er foreslått – modeller som frikobler støtten fra forbruk, og samtidig ivaretar insentivene til smarte energiløsninger.
– Norgespris blir veldig problematisk for solkraft
