En spørreundersøkelse har fått gjennomført, viser at 36 prosent av innbyggerne i Stavanger-regionen sier at de vil velge Norgespris når/hvis den kommer.
Det burde vært hundre prosent.
Men undersøkelsen viser også at mange ikke kjenner til Norgespris: Bare 32 prosent svarer at de kjenner godt til ordningen. 52 prosent har hørt om Norgespris, men er usikre på hvordan det fungerer.
Er vi rasjonelle aktører?
Økonomer har stor tro på at folk er rasjonelle aktører, som alltid handler slik det tjener dem best. Men det krever at alle har nok informasjon. Og det krever igjen et minimum av interesse.
Min påstand: Folk er – i snitt – ikke særlig interesserte i strøm. Kanskje mer nå enn før strømkrisa, men ikke veldig interesserte.
Hvem er de 40 prosentene som ikke vil ha Norgespris?
Regjeringen legger til grunn at 60 prosent av kundene i Sør-Norge vil velge Norgespris i år, og 70 prosent neste år, på grunn av «en viss treghet», ifølge lovforslaget.
Selv om bare halvparten har hørt om Norgespris nå, kan ryktet spre seg når naboen får lavere strømpris enn deg.
Nord for moskusen? La være
Flere kraftselskaper har publisert kalkulatorer hvor du kan legge inn strømforbruket ditt og se om du bør velge Norgespris. Det er fint, men egentlig trenger man ingen kalkulator:
Bor du sør for Sognefjorden og sør for Dovrefjell, bør du takke ja. Bor du nord for moskusen, bør du la være:
I Midt-Norge har strømmen kostet 19 øre så langt i år. Fra Nordland og nordover: 6 øre.
Grensen mellom billig og dyr strøm, følger verken fylkes- eller kommunegrenser. I stedet følger den de , og hvor huset ditt og det regionale nettet er koblet på sentralnettet.
400 millioner til hytter
Regjeringen anslår at Norgespris vil koste staten 6,6 milliarder kroner neste år. Av dette skal 400 millioner gå til fritidsboliger, hvis antakelsene om strømpris og forbruk slår til.
Dette er Norgespris
- Fra onsdag 24. september kan du bestille Norgespris via minside.elhub.no
- Norgespris innebærer en fast strømpris på 40 øre/kWt pluss mva og andre avgifter.
- Ordningen har et forbrukstak på 5000 kWh per måned for husholdninger og 1000 kWh for hytter. Forbruk ut over dette får vanlig pris.
- Man kan velge å fortsette som i dag med flytende strømpris og strømstøtte.
- Norgespris har bindingstid fram til 31. desember 2026.
Det er 342.000 fritidsboliger i fylkene hvor Norgespris er aktuelt, og regjeringen tror at 90 prosent av dem vil velge dette.
Andelen er høyere enn for boliger fordi hytter ikke omfattes av dagens strømstøtte, og har derfor større incentiv til å velge Norgespris.
Noe av hytteforbruket vil skje når strømprisen er under 40 øre. Noe forbruk vil være over beløpsgrensa på 1000 kWh/mnd. Men mye av hytteforbruket vil bli subsidiert av staten.
Hvis en hytte i snitt bruker 560 kWh i måneden, som regjeringen skriver, bruker hytter i Sør-Norge cirka 2,3 TWh i året.
Skjevfordeling
Norgespris har allerede skjev fordelingseffekt, ved at de som bruker mest strøm, får mest subsidier.
I tillegg kan man tenke seg at hytteeiere er en ressurssterk gruppe som orienterer seg i markedet, og derfor vil velge Norgespris i større grad enn andre – og dermed få mer subsidier.
Fjernvarmen får Norgespris – men problemet er mye større
Tilsvarende er det fare for at mange med svak økonomi ikke kommer til å bytte strømavtale, selv om det ville gagnet dem.
Norgespris er en subsidie som i prinsippet er tilgjengelig for alle, men som alle må søke om. Det gjelder også fjernvarmekunder, selv om de er uløselig bundet til én monopolist og ikke kan velge fritt blant avtaler.
Mange fjernvarmekunder er også prisgitt at borettslaget/sameiet inngår en Norgespris-avtale på vegne av dem.
Valg-skrem
Høyre og Frp har varslet omkamp om Norgespris hvis de vinner valget.
– Hvor raskt kan Norgespris avvikles, spør Mani Hussaini (Ap) i et skriftlig spørsmål til energiminister Terje Aasland (også Ap).
Spørsmål fra partikolleger er sjelden ment for å stille statsråden til veggs. Tvert imot er de gjerne lissepasninger for å få fram et budskap. Aasland kaster ikke bort sjansen.
– En avvikling av Norgespris vil føre til økt usikkerhet for husholdningene, med fare for høyere strømregning og økte prissvingninger, skriver Aasland.
Han minner om at hytter også vil stå uten strømstøtte uten Norgespris, og skriver at «det er opp til en eventuell ny regjering og Stortinget hvor raskt det skal skje».
Godt valg, hilsen energiministeren.
Nå er strømmen dyrest i nord: – Veldig sjeldent
