Nettselskapene får ikke eie batterier

Tenk deg et øde ferjeleie, langt fra folk og bedrifter. Det er nok strøm til å steike svele i kiosken, men kraftlinja er for svak til å lade de nye batteriferjene. For nettselskapet kan det da være langt billigere med et batteri på kaia enn å bygge ny kraftlinje.

Men hvem skal eie batteriet?

Ikke nettselskapet, ifølge EUs nye elmarkedsdirektiv som ble lagt frem før jul og skal gjelde fra 2020.

– Det tar kanskje litt lenger tid før det innføres formelt i Norge, men det er den veien det går. Det må nettselskapene og markedsaktørene forberede seg på, sier Knut Kroepelien, konstituert administrerende direktør i Energi Norge.

• Balanserer kraftnettet med batterier: – Det er rett og slett billigere

Rederiene har blitt batterieiere

– Om samfunnet har to interesser - ferjer på strøm og et kraftnett som fungerer - så ville jeg tenkt at nettselskapene sitter tettest på og vet hvilken teknologi som sikrer driften best. Det virker enkelt og effektivt om nettselskapene håndterer dette, sier Edvard Thonstad Sandvik, avdelingsdirektør for ferjeteamet i Statens vegvesen.

I dag er det ferjeselskapene som har endt opp med å kjøpe og drifte batteriene på kaiene. Dette var gjerne ikke en oppgave de ønsket seg i utgangspunktet.

– Om tre år har vi 24 batteriferger og vi har batteri på begge sider av fjorden, så vi har noen batterier, kan du si. For oss er dette en stor investering, sier teknisk direktør i ferjerederiet Norled, Sigvald Breivik.

Det er Norled som tar kostnaden både for utbygging på land og pluggene som lader fergene. Breivik tror at det kunne vært en god løsning om nettselskapene eller andre eide batteriene, og Norled kjøpte tjenester av dem. Han peker på at dagens batterier gjerne er tilpasset den bestemte ferja og ikke passer til andre kunder.

– Når vi først får en batteribank ytterst på et nes, er det dumt om det har bare én kunde. Det høres smart ut om batteriet også kan gi en bedre nettsituasjon for folk og næringsliv i området, sier Sandvik i Vegvesenet.

• Gjenbruk: Her kobles tusen Tesla-batterier til strømnettet

Øyer, hyttefelt og flyplasser med batteri

Ferjekaier er bare ett av mange bruksområder der man ser batteri som en god løsning:

• Små øysamfunn med gamle sjøkabler som vil bli kostbare å erstatte
• Hytteområder hvor elbiler, induksjonskomfyrer og «ring hytta varm» har skapt større effektbehov
• Nye bolig- og næringsområder som tidvis har et stort overskudd av egenprodusert solenergi
• Byggeplasser med elektriske maskiner som trenger langt mer effekt i byggeperioden, enn når bygget er ferdig

Og i fremtiden kommer nye bruksområder som Norge såvidt har begynt å forberede seg på:

– Vi jobber med et prosjekt der Stavanger lufthavn kan få elfly. Ett fly tilsvarer effekten som hele lufthavna bruker i dag. I stedet for å bygge ut et vanvittig nett ut til flyplassen for å lade i korte perioder, bør man heller vurdere batteri, sier Jan Helge Strømnes, styreleder i Balcoo som leverer software og rådgivning til energibransjen.

Sammen med blant andre Avinor og Lyse deltar de i prosjektet Elnett21 som nylig fikk 40 millioner fra Enova til å forske på fremtidens strømnett.

• Teslas gigabatteri: Kuttet 90 prosent av strømbrudd-kostnadene

Energiselskapene kan komme på banen

Jørgen Bjørndalen i DNV GL har ledet arbeidet med en rapport om batterier i distribusjonsnettet, på oppdrag fra NVE. Også den konkluderer med at det bør komme et forbud.

– At batteri er smart, er ikke det samme som at nettselskapet må eie det selv. De kan i stedet etterspørre løsningen, så vil tilbudene komme. Noen leker nok allerede med tanken om å tilby batteritjenester, sier Bjørndalen.

Han viser til at elbil-ladeselskaper som Grønn kontakt og Fortum Charge&Drive eies av energiselskaper som vil selge strøm og strømtjenester, og utelukker ikke at energiselskapene også vil komme inn på batterimarkedet.

• Lager digi-generatorer: – Robotene må ta over strømproduksjonen

Flere kunder gir bedre business

Mer vind- og solkraft krever et mer fleksibelt kraftnett. Batterier reagerer på frekvensendringer i nettet i løpet av millisekunder. Men EU-direktivet legger opp til at nettselskapene heller ikke skal eie batterier for å løse flaskehalser eller balansere nettet.

De kan imidlertid bruke batteri for å sikre nettet, og det kan gis unntak hvis det ikke finnes batteri-tilbydere der det trengs.

TU har tidligere skrevet om verdens største nettoperatør, PJM, som bruker batterier til å regulere sitt enorme nett i USA. Der er det andre bedrifter som eier batteriene, mens PJM betaler dem for nettregulering.

Bjørndalen i DNV GL mener at en tredjepart vil kunne tilby billigere tjenester og bruke batteriet mer effektivt enn om nettselskapet eier det selv, fordi de kan ha flere kunder og tjenester på samme batteri.

En kommersiell aktør kan også bruke batteriet til å kjøpe billig strøm og selge den dyrt, noe et nettselskap ikke har lov til.

– Derfor vil de kunne selge løsninger mye billigere, også til nettselskapene, sier Bjørndalen.