Like før klokken 08.00 torsdag morgen startet slepet av den 70.000 tonn tunge Aasta Hansteen-plattformen i Digernessundet utenfor Stord.
Målet er Norskehavet, en reise på 504 nautiske mil, altså godt over 900 kilometer.
Plattformen er 339 meter fra topp til bunn, med 157 meter over havoverflaten og 182 meter under, og møter på flere utfordringer på veien.
Blant de mer kritiske punktene er passeringen av høyspentkabelen på Langenuen, som plattformen kom seg forbi torsdag kveld.
Bildene av Aasta Hansteen som slepes under kraftledningen finner du i bildeserien nederst i artikkelen.
- Aasta Hansteen ruver 157 meter over havet og 182 meter under: Slik blir den spektakulære ferden ut fjorden
Nøye oppmålt
– Det er mange utfordringer på veien. Det er kun ett sted vi kan gå ut, har Helge Hagen, som er prosjektleder for subsea på Aasta Hansteen og ansvarlig for alle de marine operasjonene, tidligere forklart for Teknisk Ukeblad.
Dermed er det en nøye planlagt rute som må følges når plattformen skal slepes fra Digernessundet. Fem slepefartøy under Subsea 7s ledelse, tre foran og to bak, vil være med for å sørge for at plattformen hele tiden holder rett posisjon.
På det minste vil det være 14 meter klaring til bunnen av fjorden.
– Det er vi helt sikre på, vi har gått over hele området nøye. Men vi må gå de riktige stedene, ifølge Hagen.
Derfor er det egne oppmålere på alle de fem fartøyene som passer posisjonene.
– Vi vil til enhver tid vite den eksakte posisjonen vi er i, i forhold til hvor vi skal være, forklarer han.
Aasta Hansteen vil bevege seg i en fart på omkring to knop, noe lavere på de mer kritiske punktene, som gir en snittfart på rundt 1,5 knop.
– Det tar ikke så veldig lang tid, men farten blir litt begrenset på grunn av rørene på undersiden av understellet. Vi ønsker ikke for store vibrasjoner på dem, slik at vi bruker opp levetid under slepet, påpeker Hagen.
- 320 meter høy og veier 70.000 tonn: Se verdens største spar-plattform fra droneperspektiv
Passerer kraftledning
Etter noen timers slep, omkring halvveis ut til åpen sjø, vil Aasta Hansteen passere et av de mer kritiske punktene på turen. Da skal den slepes under høyspentkabelen på Langenuen.
157 meter av plattformen stikker opp over havoverflaten, noe som gjør at de må gå nærmere inn mot land, ettersom kabelen henger lavere mot midten av fjorden.
– Det som gjelder her er å få det høyeste punktet på plattformen under det høyeste punktet for kraftledningen, og samtidig langt nok fra land, slik at det er dypt nok, forklarer Hagen.
Da vil de kunne passere med 20 meters klaring mellom det øverste punktet på plattformdekket og kabelen.
– Det er ingen fare forbundet med dette, men det er en del tiltak som må gjøres. Vi har blant annet avtale med Haugaland Kraft om at de tar kraften fra kabelen når vi går under, så den vil ikke være strømførende. Så sørger de for at kraften til områdene rundt går via en annen kabel, poengterer han.
Ruten ender opp utenfor Marstein ved Bergen. Ferden skal ta omkring ett til ett og et halvt døgn. Det er noen værbegrensninger så lenge slepet er innaskjærs, det bør ikke være for mye vind for å gjennomføre enkelte av oppgavene.
Men det holder ikke å få plattformen utaskjærs, den skal også videre nord til feltet i Norskehavet. Det ligger omkring 300 kilometer vest for Bodø. Slepet nord tar cirka 11 dager.
- Se problem-plattformen seile inn fjorden til Stavanger: Over to år forsinket
