Norge kalles ofte for annerledeslandet. Mens flere europeiske land er på randen av økonomisk sammenbrudd med økende arbeidsledighet, trenger vi flere tusen nye ingeniører.
Vi som bor i dette landet er ofte påfallende lite opptatt av hvordan økonomien påvirker samfunnsutviklingen og utdanningsmønsteret. I realiteten har Norge gjennomgått en stille revolusjon siden de første oljedråpene ble hentet opp fra Nordsjøen.
På 70-tallet vokste interessen for samfunnsfag på universitetene og de nye distriktshøyskolene.
Mot slutten av 80-tallet og gjennom hele 90-tallet har økonomifagene vært de mest populære – en speilrefleks av et næringsliv med opsjons- og bonusfester for pengeflyttere.
På 2000-tallet har dette endret seg – mye takket være miljøbevegelsens fokus på menneskeskapte klimaendringer.
Ønsket om å forvalte ressursene mest mulig miljøvennlig, er en pådriver for svært mye forskning og utvikling i de fleste bransjer, faktisk også i olje- og gassindustrien.
Mangelfull satsing på realfag fra barnehage til akademia gjennom flere tiår, nye oljefunn kombinert med rekordhøye investeringer i leverandørindustrien og en historisk satsing på vei og jernbane, er hovedårsaken til at norske bedrifter må ansette utenlandske ingeniører.
Nå er det satt i gang en rekke tiltak for å øke interessen for realfag i skoleverket. Tallene fra Samordna opptak viste at flere velger ingeniørutdanning. Den økende interessen bør reflekteres i mange nye studieplasser.
Et dilemma for fremtiden blir avveiningen mellom rekruttering av utenlandsk arbeidskraft og tilgangen på norske ingeniører etter hvert som flere blir utdannet.
For store bedrifter som Aker Solutions og FMC Technologies spiller det liten rolle hvor ingeniørene kommer fra siden virksomheten er internasjonal. FMC har nå 57 nasjonaliteter representert blant sine 3 800 ansatte i Norge. 49 av dem jobber på Kongsberg, men de har 12 500 ansatte i 20 forskjellige land.
Bortsett fra Norge har de rekruttert flest fra Sverige, Portugal, Russland og India.
Tilbakemeldingene fra både arbeidstakere og norske arbeidsgivere, nylig presentert gjennom Nav Eures-samarbeidet, er utelukkende positive. Både faglig og sosialt.
Men da er det verdt å merke seg at disse tilbakemeldingene kom fra selskaper innen oljeindustrien. Her er lønnsnivået høyere og språkkunnskapene bedre enn i andre bransjer.
Vi skal glede oss over at Norge er blitt Europas mest attraktive ingeniørland, men samtidig være på vakt mot en todelt økonomi hvor det utvikler seg store lønnsforskjeller blant teknologene.
Fikk du med deg disse sakene om ingeniørmangelen?
– Utenlandske studenter får ikke lære norsk
Utenlandske ingeniører redder industriveksten
Brasil kan gi Norge flere oljeingeniører
