I løpet av kort tid har det søreuropeiske arbeidsmarkedet gått fra himmel til helvete.
Massive investeringer innen bygg og anlegg er erstattet av stillstand og massiv arbeidsledighet.
– Dette bør vi utnytte
Sjeføkonom Tor Steig i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) mener at arbeidsledige ingeniører bør finne veien til et Norge, der ingeniørmangelen er skrikende. Han mener det vil være en "vinn-vinn"-situasjon.
– Vi har en veldig urolig situasjon i Europa. Mange ingeniører i kriselandene sliter med å få jobb, mens vi mangler folk. Dette bør vi utnytte og ha glede av, sier sjeføkonomen.
Ifølge Næringslivets økonomibarometer er mangelen på arbeidskraft en større utfordring nå enn for ett år siden. I bygg og anlegg er det nå 50 prosent av bedriftene som svarer at manglende tilgang på arbeidskraft er en stor utfordring.
Steig peker på at oljeklyngen har støvsugd arbeidsmarkedet for ingeniører.
– Mangelen på ingeniører er ikke lett å ordne internt i Norge med det utskiftningsbehovet vi har og med det trykket vi opplever innenfor oljesektoren, sier Steig.
30.000 uten jobb
Mens statsledere jobber intenst for å redde den vaklende søreuropeiske økonomien, har spanske heisekraner og bulldosere stått stille en god stund allerede. I løpet av et halvt år i 2009 forsvant en million arbeidsplasser i bygg og anlegg.
Bransjeforeningen Tecniberia sier til Teknisk Ukeblad at arbeidsledigheten blant spanske ingeniører har blitt mer enn doblet de siste par årene, fra 13.074 i januar 2009 til 29.537 i juni 2011, tilsvarende 13,5 prosent.
For første gang på flere år er utvandringen fra Spania nå større enn innvandringen. Mange unge går rett fra studier og ut i arbeidsledighet.
Les også: Kontraktene skaper ingeniørmangel
Norge mer attraktivt
Tradisjonelt har Norge vært langt nede på listen over ettertraktede mål for spanske arbeidstakere.
Kommunikasjonsdirektør Víctor Canalejo Rodríguez i Tecniberia tror dette er i ferd med å endre seg. Etter hans oppfatning har de nordiske landene fått økende kulturell innflytelse i Europa.
– Stadig flere ser Norden som et mulig sted å skaffe seg jobb. Kulturtilbudet og den norske levemåten kan være tiltrekkende for mange unge med høyere utdanning, tror Rodríguez.
Han beskriver den typiske spanske ingeniørimmigranten som en høyt kvalifisert mann mellom 25 og 35 år, uten familie.
Ringer ambassaden
Etter hvert som arbeidsledigheten har økt, har henvendelsene strømmet inn til den norske ambassaden i Madrid.
For en tid siden hadde storavisen El Pais en 14 siders skjønnmaling av det norske samfunnet – om blant annet pappaperm, oljefondet og partene i arbeidslivet. Da spansk TV også hadde et innslag fra Norge på det populære programmet "Spanjoler i verden", kokte det helt over.
– Da var det helt vilt på sentralbordet, sier ministerråd Anders Eide ved ambassaden.
På TV
Eide forventer nå en ny bølge av henvendelser, etter at avisen ABC i forrige uke meldte at Norge trenger 5000 ingeniører.
Kilden for nyheten var blant annet Findajob, ifølge Stavanger Aftenblad. Nettportalen er avisens nye satsing på internasjonal rekruttering.
– Vi var på spansk TV forrige fredag for å snakke om dette. Foreløpig har vi bare fått noen titall telefoner, men vi venter spent på at det skal materialisere seg, sier ministerråden.
Les også: Ingeniørmangelen gir lange dager
Ser til Portugal
HR-manager Jørn Thorstensen i FMC Technologies CDM i Kongsberg har god erfaring med å rekruttere ingeniører fra hele verden, og har over 30 forskjellige nasjonaliteter. Selskapet har vært nødt til å rekruttere fra utlandet for å kunne møte veksten i bransjen.
– Vi er en multinasjonal bedrift, så kunnskaper i engelsk er en inngangsbillett i selskapet. Det er også en berikelse for selskapet å ha med så mange ulike kulturer og kunnskap, sier Thorstensen.
I likhet med flere andre store og mellomstore bedrifter har selskapet rekruttert folk gjennom Eures (European Employment Services), som her i Norge er en del av NAV. Responsen etter den siste samlingen i Portugal har vært overveldende.
– Vi opplever at ingeniører fra Portugal har svært god basiskompetanse og er interessert i teknologien. Ikke minst integrerer de seg lett, sier Thorstensen.
Les også: Vil ha flere ingeniører – for å holde lønna nede
Språk, kulde og mørke
En utfordring kan imidlertid bli språket. Bare 29,7 prosent av ingeniørstudentene behersker engelsk godt, viser undersøkelsen Graduate Barometer Egineering 2011. Bare Russland, Ungarn og Tsjekkia kommer dårligere ut av de europeiske landene.
Et annet spørsmål er om den norske kulden er særlig mye å trakte etter for folk fra et langt mer behagelig klima.
– Kulden kan nok være en utfordring, men verre enn kulden er nok de lange periodene med lite dagslys, tror kommunikasjonsdirektør Rodríguez i Tecniberia.
Skal vi tro personalsjef Thorstensen i FMC Technologies, er iallfall portugiserne raske til å tilpasse seg "the Norwegian way of living".
– Jeg hørte nå sist om flere som gikk på ski for første gang, forteller Thorstensen.
Les også: Frykter ikke Asia-konkurranse
Foretrekker "outsourcing"
Styreleder Morten Engh i Rådgivende ingeniørers forening (RIF) er tvilende til om det vil være mulig å hente et stort antall utenlandske ingeniører til Norge.
Han tror heller på å sette vekk deler av arbeidet til selskaper i andre land, for eksempel i India.
– Oppgavene må være avgrenset og godt definert. Og gjennomføres av et miljø som man kjenner og hvor det norske selskapet har eierinteresser. Man bør da ha en norsk kontaktperson, som igjen har en fast kontakt i ledelsen i det utenlandske miljøet, sier Engh.
Han viser til at de indiske ingeniørene er velutdannede og snakker flytende engelsk, og at typiske oppdrag er beregningsoppgaver som ikke krever lokalkunnskap. Han mener at det vil være en lettere måte å ta unna toppene på.
– Ved arbeidsimport på individbasis må det skje i et mye større omfang enn hittil før det får effekt. Forøvrig er det heller ikke gitt at konjunkturene fortsetter å være like gode, sier Engh.
Les også:
Ingeniørmangel truer global utvikling
TU mener: Ta lederskap, ingeniører!
