FORSKNING

Moserparet: Trenger ikke eliteskoler for å dyrke talenter

Men vil ha mer differensiering i skolen.

 Edvard og May-Britt Moser deltok på en debatt om skolen i Norge og Sverige ved Den norske ambassaden i Stockholm. Her intervjues de av tidligere vitenskapsredaktør i Dagens Nyheter, Karin Bojs.
Edvard og May-Britt Moser deltok på en debatt om skolen i Norge og Sverige ved Den norske ambassaden i Stockholm. Her intervjues de av tidligere vitenskapsredaktør i Dagens Nyheter, Karin Bojs. Bilde: Gunnar K. Hansen/NTNU
Anne Sliper Midling, Gemini.noAnne Sliper Midling, Gemini.no
9. des. 2014 - 10:14

Seksjonen Fra forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Sintef, NTNU, Universitetet i Oslo, Oslo Met, Universitetet i Agder, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Sørøst-Norge og NMBU.

– Vi kommer fra familier med drømmer, men ikke så mange suksesser. Mine foreldre ønsket en utdannelse, men kunne ikke på grunn av krigen. Jeg fikk mange bøker av foreldrene mine, men jeg kjente ingen som hadde universitetsutdannelse. Det var en styrke i den forstand at vi måtte ha egne ideer, sier nobelprisvinner Edvard Moser ved NTNU.

Det var under et seminar ved Den norske ambassaden i Stockholm at Karin Bojs, tidligere vitenskapsredaktør hos svenske Dagens Nyheter, stilte spørsmålet rundt skolesystemet i Norge og Sverige.

Les også: May-Britt Moser introduserte fartsceller

Debatten om PISA

Bakgrunnen for hennes spørsmål er at svenske barns PISA-resultater har gått ned de siste årene. Tilstede var flere rektorer fra norske universiteter, deriblant Gunnar Bovim ved NTNU, og folk fra norsk og svensk akademia.

Tema for debatten var hvordan Norge og Sverige kan være konkurransedyktige i det globale kunnskapssamfunnet gjennom å utvikle og beholde flere talenter i Skandinavia. Både May-Britt og Edvard Moser understreket hvor viktig det er å ha dyktige lærere i skolen.

Les også: Det beste aktivitetsarmbåndet til nå

Fikk stille dumme spørsmål

– Alle barn er født med stjerner i øynene, og de er nysgjerrige. Det er viktig at lærerne ikke dreper dette. Mye kan gå galt. Barn kan bli ertet, selv av lærerne. Det er så viktig å la barn blomstre og bli drevet av nysgjerrighet, mener May-Britt Moser.

– Jeg var det yngste barnet. Jeg fikk være meg selv og stille dumme spørsmål fordi jeg var den yngste. Det er så viktig å lytte til spørsmålene barna har, og gi belønning for de vidunderlige spørsmålene de stiller, sier hun.

Edvard Moser mener at hvis man skal dyrke talentene må det være differinsering i undervisningen.

Les også: Frankrike forbyr fyring med ved

Kunne lett ha kjedet seg

– Da jeg var barn og gikk på skolen var det ingen differensiering. Jeg gikk på gode skoler, men jeg måtte gjøre det samme som alle andre, og jeg savnet differensiering i klassen. Jeg hadde min egen motivasjon, så det gikk greit, men det kunne ha vært kjedelig fordi jeg var foran de andre i mange av fagene. Jeg mener at hvis man skal dyrke talentene, må det være differensiering. Den norske skolen må sette av nok ressurser slik at lærerne kan jobbe med barna på ulike nivå, mener Edvard Moser.

Men verken Edvard eller May-Britt Moser ønsker eliteskoler.

Les også: Slik får du kontroll på eposten

Få spesielle folk inn i skolen

– Vi må ikke ha spesielle skoler, men få spesielle folk inn i skolen som kan motivere barna. Det kan for ekspempel være professorer fra universitetene. Barn trenger lærer som har stjerner i øynene selv, og som behandler dem med respekt, sier May-Britt Moser.

Rektor Gunnar Bovim ved NTNU mener det er viktig å tillate ambisjoner.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

– Det må være lov å ha ambisjoner. Det er lov i sport, men det er unorskt å ha intellektuelle ambisjoner. Vi må la de intellektuelle ambisjonene komme frem, sier Bovim.

Les også:

Tysk selskap får sertifikatmillioner etter småkraftkjøp

Nå blir det mindre salt på norske veier

Denne smartklokken er en mobil  

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.