KOMMENTAR: HELGE INGSTAD

Milliardspillet om «Helge Ingstad»-regningen er for alvor i gang

Hvor mye burde en fregatt beregnet på krigsoperasjoner, tåle? Og hvem skal ta regningen? Det er sentrale spørsmål i det som tegner til å bli en dramatisk strid om milliardbeløp.

I sin foreløpige rapport etter ulykken slo Havarikommisjonen fast at en sikkerhetskritisk svakhet gjorde at vann kunne spre seg i fregatten gjennom hule propellakslinger. Det er denne rapporten Forsvarsdepartementet viser til i stevningen av DNV GL.
I sin foreløpige rapport etter ulykken slo Havarikommisjonen fast at en sikkerhetskritisk svakhet gjorde at vann kunne spre seg i fregatten gjennom hule propellakslinger. Det er denne rapporten Forsvarsdepartementet viser til i stevningen av DNV GL. (Foto: Eirik Helland Urke)

Hvor mye burde en fregatt beregnet på krigsoperasjoner, tåle? Og hvem skal ta regningen? Det er sentrale spørsmål i det som tegner til å bli en dramatisk strid om milliardbeløp.

Teknisk Ukeblad kunne sist uke avsløre at Forsvarsdepartementet krever 15 milliarder kroner i erstatning fra DNV GL etter forliset av KNM Helge Ingstad. Dagen etter fortalte vi om det lille konsulentselskapet Polarkonsult med 25 ansatte, som blir stevnet videre av DNV GL. Vi har også avdekket at den endelige rapporten fra Havarikommisjonen først vil være ferdig i mars.

Forsvarsdepartementet leverte inn søksmålet mot DNV GL for ett år siden, men det har vært ukjent for offentligheten i et helt år. Teknisk Ukeblad avdekket innholdet i søksmålet i forbindelse med at saken nå er berammet til 21. september 2021, og fem uker framover.

Om ikke søksmålet er norgesrekord i erstatningskrav, er det helt utenom det vanlige. Men har virkelig Forsvarsdepartementet en god sak overfor DNV GL, eller er dette ren taktikk?

Taktiske hensyn

For taktikk er utvilsomt et element. Det foreligger også et søksmål mot rederiet, som også skal behandles til neste år. Det eneste som mangler er et søksmål mot skipsverftet, som staten varslet rett etter ulykken. Sist uke kunne TU imidlertid dokumentere at det slett ikke har skjedd noe i den saken – hvilket framstår som merkelig, særlig i lys av det nyeste søksmålet.

Sett fra Forsvarets side kan det være lurt å rette mest mulig skyts mot flest mulig, i håp om at noe treffer. Samtidig er det litt vanskelig å tro at Regjeringsadvokaten ville anbefalt en så omfattende prosess mot DNV GL, om søksmålet var et fullstendig slag i lufta. En alternativ forklaring er at Forsvarsdepartementet går mot rådene fra Regjeringsadvokaten.  

I sin foreløpige rapport etter ulykken slo Havarikommisjonen fast at en sikkerhetskritisk svakhet gjorde at vann kunne spre seg i fregatten gjennom hule propellakslinger. Det er denne rapporten Forsvarsdepartementet viser til i stevningen av DNV GL.

Bygget feil?

Så er spørsmålet: Hvem hadde ansvaret for denne konstruksjonen? Var skipet bygget feil eller designet feil? 

Å bygge et militært fartøy er utvilsomt noe helt annet enn å bygge et hvilket som helst annet skip. KNM Helge Ingstad er fylt av mye teknologi og mange løsninger som er spesialbestilt. Det skal kunne operere i krig og være kapabelt til å håndtere større utfordringer enn en vanlig tankbåt. Om det var svakheter i konstruksjonen er det nærliggende å mene at de utvilsomt vært avdekket – både på tegnebrettet og ved inspeksjoner underveis. En utfordring kan samtidig ha vært nettopp det at skipet er militært. For sivile skip pågår det en kontinuerlig forbedring i regelverket, og oppfølgingen er gjennomregulert.

Det store spørsmålet knyttet til søksmålet på 15 milliarder kroner, er om dette er noe DNV GL skulle sett, eller om prosessen var kommet for langt da Sjøforsvaret ba selskapet overta klassingen fartøyet. Da var historien allerede kommet relativt langt. DNV GL skal etter det Teknisk Ukeblad forstår ha anbefalt endringer underveis som Sjøforsvaret ikke tok til følge, på grunn av hensynet til militære formål. 

Om noe av dette hadde konsekvens for det som skjedde etter kollisjonen, vil nok bli gjenstand for et skarpt søkelys i tingretten neste høst. 

Les også

Burde skadene blitt så store?

De fleste som har hørt lydopptakene fra kommunikasjonen mellom KNM Helge Ingstad, tankskipet Sola TS og sjøtrafikksentralen på Fedje i forkant av kollisjonen, legger merke til fraværet av presisjon og konsentrasjon i beskjedene som gis. Men det er ikke evnene til mannskapet på brua til Helge Ingstad som det nå krangles om. Striden i Oslo tingrett neste høst vil handle om skadene på skipet virkelig burde blitt så store som de faktisk ble – så store at Forsvaret har slått fast at det er billigere å kjøpe ny fregatt, enn å reparere. Det mest sentrale rettslige spørsmålet er om DNV GL kan holdes ansvarlig for at fregatten ble fullstendig ødelagt, sett i lys av jobben de skulle gjøre med klassingen av skipet i 2014 og senere kontroller.

Havarikommisjonen undersøker fortsatt hvorfor og hvordan KNM Helge Ingstad grunnstøtte og sank. I den endelige havarirapporten er eventuelt manglende tetting av propellakslinger blant det som skal få mest oppmerksomhet. Rettssaken mellom Forsvarsdepartementet og DNV GL er da også satt på vent av Oslo tingrett, inntil denne rapporten foreligger.

Hvor god var oppfølgingen?

Selv om det er DNV GL og dernest Polarkonsult som møter milliardkrav, kan det stilles flere spørsmål til Forsvarets egne valg:

  • DNV GL ble bedt om å klasse skipet i ettertid. Forsvaret hadde ansvaret i den tidlige fasen, som også kan ha vært den mest kritiske for konstruksjonen av fartøyet. 
  • Hvor godt fulgte egentlig Forsvaret opp skipsbyggingen, i praksis?
  • Hvilke konkrete feil har DNV GL eventuelt gjort, som gjør at de skal ta regningen? 

Da Helge Ingstad havarerte for knapt to år siden, var dramatikken stor. I årene som kommer kan vi få nye drama i rettssalene, i kampen både om penger – og ikke minst: Hvem som skal bli stående igjen som den skyldige.

Les også

Kommentarer (10)

Kommentarer (10)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå