SELVKJØRENDE BILER

Mener dødsulykken med selvkjørende Volvo ikke kunne skjedd i Europa

Ulovlig å koble ut automatisk brems.

En kvinne mistet livet da hun ble påkjørt av en selvkjørende Volvo XC90 fra Uber i Arizona, USA, tidligere i år.
En kvinne mistet livet da hun ble påkjørt av en selvkjørende Volvo XC90 fra Uber i Arizona, USA, tidligere i år. Foto: Uber
Marius ValleMarius ValleJournalist
23. apr. 2018 - 12:41

Dødsulykken hvor en kvinne mistet livet da hun ble påkjørt av en selvkjørende Volvo XC90 fra Uber kunne ikke skjedd i Tyskland. 

Slike tester ville ikke vært tillatt på offentlig vei der, forteller sjef for selvkjørende kjøretøy i TÜV-Süd Houssem Abdellatif til Automobilwoche.

Årsaken er at det ikke ville vært tillatt å deaktivere autobremssystemet i Volvo-en, slik Uber hadde gjort på sin testbil. Det må utformes slik at det ikke kan deaktiveres, dersom det skal være godkjent i Europa.

Dette er grunnen til at en rekke sikkerhetsassistenter ikke kan deaktiveres på biler. 

I Ubers tilfelle var det ikke Volvo som sto for det tekniske systemet, men de brukte en av Volvos biler med egne sensorer og programvare. 

Ville kunne stoppe

En bil som fulgte europeisk lovverk ville dermed fremdeles hatt automatisk oppbremsing, som kunne ført til at bilen hadde stoppet opp, eller i det minste bremset opp tilstrekkelig til at ulykken hadde fått mindre alvorlighetsgrad.

Etterforskere fra National Transportation Safety Board (NTSB) undersøker ulykkesbilen.  <i>Foto:  HANDOUT via Reuters/ NTB Scanpix</i>
Etterforskere fra National Transportation Safety Board (NTSB) undersøker ulykkesbilen.  Foto:  HANDOUT via Reuters/ NTB Scanpix

Leverandøren av bremseassistenten, Aptiv, gikk etter ulykken ut og bekreftet at systemet var deaktivert på bilen. De ønsker naturlig nok ikke at den oppfattes som at deres systemer ikke fungerte som de skulle.

Det kan hende at regelverket vil bli endret etter Ubers ulykket. I USA er det opp til delstatsmyndigheter å avgjøre hvilken grad av autonomi de ønsker å tillate på veiene.

Det er grunnen til at Uber og andre har gjennomført mange av sine forsøk i delstaten Arizona, hvor ulykken fant sted. Lovverk kan imidlertid endre, og tillatelser strammes inn dersom myndighetene finner det for godt.

Neppe stort hinder

Selv om de fleste som tester slike løsninger stoppet sine tester rett etter ulykken, er det ikke ventet at den vil være til stort hinder for teknologien som helhet.

I Europa har det blitt introdusert lovverk, og i USA jobbes det intenst med å ta teknologien fremover. Bare et par uker etter ulykken i Arizona åpnet veimyndigheten DMV i California for at helt førerløse biler kunne testes på veiene der.

Googles søsterselskap Waymo som utvikler teknologi til selvkjørende biler søkte om en slik tillatelse 13. april, og var da den andre aktøren som hadde levert inn en slik søknad, ifølge San Francisco Chronicle

Til nå har all testing av selvkjørende biler på veiene i California krevd å ha en sjåfør som er klar til å ta rattet. 

Waymo selvkjørende Chrysler Pacifica. <i>Bilde:  Waymo</i>
Waymo selvkjørende Chrysler Pacifica. Bilde:  Waymo

Koblet ut annenhver mil

Antakelig er søkerne mer forsiktige nå etter Uber-ulykken. At en person omkom i en ulykke i en Tesla som kjørte i Autopilot-modus har neppe hjulpet på.

Waymo-sjef John Krafcik sier ifølge avisen at han er sikker på at ulykken i Arizona ikke ville skjedd med deres teknologi. 

Rapporter fra testingen viser at det i 2017 var nødvendig for føreren å ta rattet omtrent en gang hver 9000 kilometer.

Til sammenligning måtte Ubers førere ta rattet i snitt omtrent hver 21 kilometer.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.