Environtec  leverer undervannsroboter for å vaske skipsskrog, basert på blant annet dette patentet.
Environtec leverer undervannsroboter for å vaske skipsskrog, basert på blant annet dette patentet. (Patentstyret)

ENVIRONTEC

Mener ansatt løy, leverte for sent og ikke fakturerte

Gründerbedrift krever 1,4 millioner fra tidligere ansatt.

En tidligere ansatt må i slutten av april møte eksarbeidsgiveren Environtec i Aust-Telemark tingrett.

Teknologibedriften på Notodden leverer undervannsroboter for å vaske skipsskrog.

Nå krever bedriften inntil 1,4 millioner kroner fra mannen som de hevder fungerte som daglig leder en periode.

Environtech er heleid av gründer og maskiningeniør Robert Andersen. Han er også oppført som daglig leder av selskapet. I 2015 havnet bedriften hans på 2. plass på Dagens Næringslivs gaselleliste for Telemark.

Tvisten ble først omtalt av Telemarksavisa (krever innlogging).

Les lenger ned om når du som daglig leder kan risikere erstatningsansvar.

Avviser alt

Gründerbedriften mener den ansatte bevisst førte timer feil og leverte uriktige rapporter om status for arbeid. Konsekvensene skal ha vært et betydelig tap for bedriften.

Kravet består følgende summer:

  • 275.000 kroner for feil utbetalt lønn
  • 306.000 for forsinket fakturering
  • 507.000 for forsinket levering av to innretninger.
  • 308.000 kroner for å ha gjennomgått timelister og fakturarestanser.

De krever i tillegg 60.000 for manglende oppfølging av lønnstilskudd fra NAV for en ansatt.

Den saksøkte mannen avviser alle kravene fra bedriften. Han er også uenig i at han hadde ansvar som eller fungerte som daglig leder.

Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med den saksøkte. Han ønsker ikke å kommentere beskyldningene fra arbeidsgiveren nå.

Mannens prosessfullmektig, advokat Emil Thorkildsen i Advokatene Skien, ønsker heller ikke å kommentere saken før hovedforhandlingen.

Krever erstatning for dagbøter

Selskapet krever blant annet betalt for dagbøter de skal ha fått på grunn av forsinket levering av to undervannsroboter fra bedriften. Den ansatte skal ha forklart dette med problemer med lærlinger og manglende tegningsunderlag.

Den saksøkte mannen mener det ikke er bevist at forsinkelsene skyldes ham. Advokaten hans skriver til retten at tapet uansett ikke vil kunne kreves erstattet av en arbeidstaker som har en stilling som den saksøkte har. De mener det heller ikke finnes bevis for at dagbøtene er betalt og at de har ført til et tap for bedriften.

Robert Andersen har tidligere uttalt til Telemark Arbeiderblad at bedriften måtte ut med 15.000 dollar månedlig i forsinkelsesgebyr.

– 278,75 timer uten aktivitet

Gründerselskapet mener personen brøt arbeidsinstruksen for sin stilling. De hevder at «han som fungerende daglig leder brøt sin plikt til å ivareta bedriftens interesser etter de instrukser han hadde fått». De viser også til lojalitetsplikten.

I sluttinnlegget som de har sendt retten, skriver selskapets advokat at de har gjennomgått bedriftens IT-systemer og analysert aktiviteten til den ansatte gjennom hele hans ansettelsesperiode.

Med denne metoden skal de ha analysert den ansattes arbeid og sammenliknet dette med de innleverte timelistene.

«Totalt er det avdekket fravær av aktivitet i et omfang på minst 278,75 timer», skriver gründerbedriftens advokat til retten.

Bedriften skal ha brukt minst 132 timer for å ettergå arbeidsforholdet, og de krever erstatning for dette. De hevder at de også har brukt 194 timer på å følge opp andre som ikke utførte arbeidsoppgaver.

Den saksøkte mener at antallet timer ikke er dokumentert.

– Regninger gikk til inkasso

I sluttinnlegget påstår bedriften videre at den ansatte ikke hadde betalt fakturaer i tide og at et titalls fakturaer var gått til inkasso. De forteller at dette har påført dem utfordringer i samarbeidet med leverandører.

De mener også at den ansatte ikke har sendt fakturaer til bedriftens kunder.

Den saksøkte mener det ikke er bevist at bedriften har tapt over 300.000 kroner på grunn av manglende fakturering. Advokaten hans argumenterer for at det heller ikke er bevist at han hadde ansvar for fakturering og at dette uansett ikke vil kunne gjøre en arbeidstaker erstatningsansvarlig.

Saken starter i Aust-Telemark tingrett 25. april. Teknisk Ukeblad har flere ganger forsøkt å innhente en kommentar fra Environtec, uten å lykkes.

– Uvanlig sak

Erlend Huseby, advokatfullmektig i BDO Advokater, forteller at det de siste årene har det vært økt antall saker om erstatningskrav mot styremedlemmer og daglig leder fra kontraktsparter eller konkursbo. 

Han forteller at det er langt mindre vanlig at et selskap fremmer erstatningskrav mot egen daglig leder. Det samme gjelder for saker der selskapet selv fremmer krav mot tidligere styremedlemmer.

– Vi kjenner ikke til konkrete saker der dette har vært tilfelle. Slik sett er saken dere beskriver uvanlig, selv om saker som gjelder erstatningskrav mot daglig leder i seg selv ikke er det, skriver Huseby til Teknisk Ukeblad.

Han presiserer at han uttaler seg på generelt grunnlag.

Kan holdes erstatningsansvarlig

Huseby forteller at en daglig leder kan holdes erstatningsansvarlig dersom han eller hun uaktsomt eller forsettlig har forårsaket skade for et selskap i rollen som daglig leder.

– Størrelsen på kravet et selskap kan fremme, er begrenset til det økonomiske tapet selskapet er påført, skriver han.

– Det avgjørende er i utgangspunktet om daglig leders handlinger eller unnlatelser fraviker fra det som er forsvarlig, eventuelt om daglig leder har tilsidesatt rimelige krav og forventninger, forteller Huseby.

Dersom en handling eller en unnlatelse bryter med bestemmelser i aksjeloven, selskapets vedtekter eller beslutninger fra generalforsamlingen, vil det lett kunne regnes som uaktsomt.

Han nevner en fersk dom fra Høyesterett som eksempel. Retten kom til at en daglig leder for et verft som hadde gått konkurs, måtte betale erstatning til en underleverandør. Årsaken var blant annet at daglig leder ikke hadde sørget for at selskapets regnskap oppfylte lovens krav, og dermed brutt aksjeloven.

Huseby forteller også at handlinger eller unnlatelser som er til fordel for daglig leder, og som ikke er i selskapets interesser, vil kunne føre til ansvar.

Ikke ansvar alene

Kan forsinket fakturering og levering etter kontraktfestet dato føre til erstatningsansvar?

– Spørsmålet er her om de handlingene eller unnlatelsene som har ført til tap for et selskap hører inn under den daglige ledelse, og dermed den daglige lederens objektive plikter, svarer Huseby.

– Generelt kan det ikke uten videre være daglig leders ansvar alene å sørge for oppfyllelse av selskapets kontraktsforpliktelser, forteller han.

Han forteller at daglig leder heller ikke vil kunne holdes ansvarlig på objektivt grunnlag for selskapets fakturering.

– Dette må avgjøres konkret på bakgrunn av rollen daglig leder faktisk har, og som vedkommende er ment å utfylle. I praksis vil det gjerne være daglig leders ansvar å etablere og opprettholde gode rutiner for fakturering, forteller han.

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)