Cruiseskipet Celebrity Edge bygget for RCCL av STX France. Sjøvann skal pumpes gjennom dette rører fra sjøvannskisten og opp i scrubberen, som er plassert i eksossjakten høyt oppe i skipet.
Cruiseskipet Celebrity Edge bygget for RCCL av STX France. Sjøvann skal pumpes gjennom dette rører fra sjøvannskisten og opp i scrubberen, som er plassert i eksossjakten høyt oppe i skipet. (Eirik Helland Urke)
EKSTRA

Svovelutslipp fra scrubbere

Mange land - også Norge - forbyr bruk av renseteknologi

Frykt for at svovelholdig vaskevann fra scrubbere forurenser sjøen.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Fra 1. januar 2020 er det forbud mot å bruke drivstoff med mer enn 0,5 volumprosent svovel for alle skip.

I dag kan de bruke tungolje (HFO) med opp til 3,5 prosent svovel.

For å tilfredsstille de nye kravene kan skip installere scrubbere som vasker ut svovel og partikler, og fortsette med den billige HFO-en med 3,5 prosent svovel.

Lokale forbud

Nå har imidlertid flere land og havner varslet lokale regler som forbyr de mest brukte scrubbertypene, de som slipper ut vann med svovelsyre i sjøen.

Det finnes lite forskning som viser at scrubbervann er skadelig i åpne havområder. Derimot kan det i innelukkede fjorder (terskelfjorder) og havner påvirke surhetsgraden i vannet, og føre til at tungmetaller samles opp.

Illustrasjonen viser plassering av scrubber bak dekkshus (blå enhet). De grønne enheter og tanker inngår i et NOx-rensesystem med katalysator og urea (SCR) for å tilfredsstille Tier III-krav.
Illustrasjonen viser et komplett eksosrensesystem (EGR) for skip. Blå enhet i eksosløp bak overbygg er scrubber. De grønne enheter og tanker inngår i et NOx-rensesystem med katalysator og urea (SCR) for å tilfredsstille Tier III-krav. Illustrasjon: DNV GL

Miljødirektoratet skrev i et høringsinnspill til Sjøfartsdirektoratet i mai i fjor følgende:

«Vi mener det er lite sannsynlig at utslipp av scrubbervann kan gi akutt toksiske effekter i resipientene. Vi kan imidlertid ikke utelukke at enkelte stoffer som bly, kvikksølv, nikkel, kobber, sink, vanadium og benzo(a)pyren kan akkumulere innerst i fjordarmene og gi negative miljøeffekter over tid.» 

IMO kravene til svovel:

  • Globalt krav: Maksimalt 3,5% svovel i drivstoffet. Fra 2020 blir kravet maksimalt 0,5% svovel.
  • Scrubbere er en likeverdig løsning iht MARPOL. Her er det også noen nasjonale krav i enkelte havneområder rundt i verden når det gjelder utslipp av vaskevannet
  • ECA krav er maksimalt 0,10% svovel i drivstoffet. Disse endres ikke fra 2020
  • Skip kan ikke skru av scrubbere til havs hvis de ikke bruker et drivstoff som overholder kravene. Scrubbere og utslipp overvåkes kontinuerlig og blir logget.
  • UNESCOs verdensarvliste:

    I 2005 ble Vestnorsk fjordlandskap, det vil si de fem fjordene Nærøyfjorden, Aurlandsfjorden, Geirangerfjorden, Sunnylvsfjorden og Tafjorden, skrevet inn på Unescos verdensarvliste. De to fjordområdene, heretter kalt Geirangerfjord-området og Nærøyfjord-området, ligger 120 km fra hverandre og er geologisk sett eksempler på klassiske fjordlandskap. De viser hvordan landskapet har utviklet seg fra den siste istida fram til i dag. Kilde: Sjøfartsdirektoratet

Norge er ett av landene som ville forby scrubbere, i verdensarvfjordene som i praksis vil si ved Geiranger og Aurland/Nærøyfjorden.

Paradoksalt nok er tre av verdens seks største scrubberprodusenter norske.

Totalforbud

Sjøfartsdirektoratet tok full fart og ville forby alle typer scrubbere da de i fjor utarbeidet nye forskrifter som skal få ned utslipp i verdenarvfjordene.

I forslaget til forskrifter heter det i høringsbrevet:  «Vi foreslår at drivstoff som brukes mens skipet er i verdensarvfjordene har et maksimalt svovelinnhold på 0,10 vektprosent. Videre inneholder forslaget et forbud mot bruk av eksosvaskesystem i verdensarvfjordene. Forbudet mot å bruke eksosvaskesystem gjelder både åpne, lukkede og hybride systemer.»

Da protesterte cruisenæringen spesielt. De har sendt brev og delegasjoner til Oslo og Haugesund.

Og de ser ut til å vinne kampen.

Bjørn Pedersen, avdelingsdirektør, Regelverk og internasjonalt arbeid i Sjøfartsdirektoratet sier til TU at de er blitt kontaktet av en rekke aktører som ønsker å tillate lukkede eksosvaskesystemer.

Sjøfartsdirektoratet måtte ha to høringsrunder og utsette datoen for ikrafttredelse av nye forskrifter som skal hindre forurensning til sjø og luft i de fem norske fjordene som står på UNESCOs verdensarvliste. I stedet for 1. januar 2019, ser det ut til at 1. mars er første mulige dato.

Røyk og damp

I det nye forslaget er lukkede scrubbere tillatt.

DNV GL-inspektører undersøker installasjon av scrubberanlegg. Det skal sikre at skipet ikke har over 0,5 prosent svovelutslipp. Foto: DNV GL

Men direktoratet er også opptatt av at den synlige røyken ikke skal ligge som et lokk over verdensarvfjordene. Med lukket system, blir det mye synlig hvit eksos, det vil i stor grad si damp fra vannet som sprøytes på varm eksos.

– Vi ønsker ikke synlig eksos. Vi kan tillate scrubbere så snart  de har tiltak mot den hvite eksosen, sier Pedersen til TU.

Alternativene

Med de nye svovelkravene fra FN-organet International Maritime Organization (IMO), har rederiene i prinsippet tre alternativer omskipene deres skal innfri kravene:

  • Bruke lavsvovel marin diesel
  • Bruke scrubbere for å vaske eksosen
  • Bruke LNG eller alternativt drivstoff uten svovel (foreløpig finnes det lite av det siste)

Skip som installerer scrubbere, kan fortsette å bruke den atskillig billigere tungoljen (HFO) som drivstoff. Mange rederier frykter også at kapasiteten til å produsere lavsvovel marin diesel ved raffineriene ikke er stor nok til å dekke etterspørselen. Det finnes også mange ulike varianter av marin diesel (blends) med ukjent kvalitet, som dermed potensielt kan føre til motorproblemer.

For å gjøre bildet enda vanskeligere – det finnes tre typer scrubbere:

Etterinstallasjon av closed loop scrubber.
Etterinstallasjon av closed loop scrubber. Foto: Wärtsilä

Saltvann og svovel

I det åpne rensesystemet, sprøytes sjøvann over eksosen. Saltvann og svovel reagerer slik at svovel fjernes fra eksosen og blir med rensevannet som svovelsyre. Det overvåkes og slippes ut i sjøen dersom utslippet er innenfor IMOs grenser.

I et lukket system vil sjøvannet renses og resirkuleres. Det tilsettes kjemikalier, normalt kaustisk soda (NaOH), og systemet tar hånd om partikler og svovel, som leveres til godkjent mottaker i land.

Det hybride systemet er en kombinasjon, og tillater at skipene veksler mellom dem etter hvilke krav lokale myndigheter har satt. Det kan bli mer aktuelt ettersom flere og flere havner setter restriksjoner. Hybride anlegg passer også bra der skip seiler i vann med lavt saltinnhold.

Forbudsland

Blant landene som forbyr åpne scrubbere helt eller delvis, er Singapore, Belgia, Kina, USA og Tyskland.

Clipper Harald ferdig ombygget med ny kappe rundt skorstein der EGR-anlegget er plassert. Foto: Solvang

I California, som er innenfor ECA-området på USAs vestkyst, er det forbud mot alle typer scrubbere innenfor 24 nautiske mil fra land. Der må skipene benytte 0.1 prosent lavsvoveldiesel. 

En allianse av store rederier, både innen gods- og passasjertrafikk, har slått seg sammen til The Clean Shipping Alliance (CSA). De støtter innføringen av IMO-regelverket, men frykter lokale særkrav. CSA påpeker at forbud mot scrubbere er ubegrunnet ettersom alle skip føyer seg etter utslippskravene som allerede finnes.

Mangler bevis

Direktør i CSA 2020, Ian Adams, sier i en uttalelse at det i debatten om scrubbere spres ukorrekt informasjon, og at motstanden mot scrubbere ikke er vitenskapelig belagt.

Direktør Michael Kaczmarek i Carnival Corporation oppfordrer havner og lokale myndigheter som vurderer restriksjoner, til å sette seg godt inn i fakta. Han peker på at alle havner allerede har strenge krav til utslipp.

– Jeg kjenner ikke til noen vitenskapelige bevis som konkluderer med at vaskevann fra scrubbere er skadelig for havet. Det jeg vet, er at IMO vurderte disse forholdene grundig før de aksepterte både lukkede og åpne scrubbersystemer som tiltak for å komme inn under svovelkravene, sier Kaczmarek.

 Carnival Corporation har utviklet sitt eget scrubbersystem, Ecospray, og installert det på egne cruiseskip før svovelkravene trer i kraft. Ecospray er verdens nest største scrubbermerke, installert på 334 skip ved inngangen til 2019.

Bare Wärtsilä har installert flere, med totalt 491 skip per 1. januar 2019.

Få vil bruke scrubbere

IMOs svoveldirektiv omfatter rundt 60.000 skip. Men bare et fåtall av dem vil bruke scrubbere.

Ifølge en oversikt fra DNV GL, vil rundt 2600 skip ha scrubbere installert i 2020.

Vann fra scrubber renses i hydrosykloner. Foto: Solvang

– De aller fleste skipene i verden vil bruke lavsvoveldrivstoff, sier Christos Chryssakis, leder for forretningsutvikling i DNV GL.

Han sier det er forståelig at de som har investert i scrubbere, er bekymret over at stadig flere havner innfører forbud.

I oversikten til DNV GL fra 1. januar i år, er det installert eller planlagt installert 2696 scrubbere.

 Av dem er hele 2130 open loop, 475 hybride og 51 lukkede. 40 er av ukjent type.

De som har åpent system, har likevel mulighet til å gå til havner med forbud.

– De som har open loop, må ha lavsvoveldrivstoff på andre tanker, og bytte om. Det er ikke uvanlig, sier Chryssakis.

Skipet og plassering av scrubberutstyr. Ill: Wärtsilä

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå