Lavkarbonbetong er «grønnvasking med en dødelig bismak», hevder Erlend Leander Johansen i et innlegg i TU. Påstanden er både unyansert og direkte feil.
Lavkarbonbetong er tvert imot en av de best dokumenterte og effektive metodene vi har for å redusere klimagassutslipp i bygg- og anleggssektoren. I tillegg gir lavkarbon- og -betong absolutt mest utslippskutt pr. krone investert i klimatiltak.
Solide og etterprøvbare EPD-er
Miljødeklarasjonene (EPD) for betong utarbeides etter internasjonalt anerkjente standarder som for eksempel NS-EN 15804, i tillegg er EPD-er strengt regulert i såkalte produktkategoriregler (PCR) som er omforent, og der tre- og betongindustrien, LCA-eksperter og standardiseringsorganene ser hverandre i kortene.
Å antyde at dette er «selektiv bokføring» undergraver ikke bare treindustrien, men også offentlige myndigheter, sertifiseringsorganene og bedriftene som bruker og forvalter miljødeklarasjonene.
De samme standardene er også tydelige på at lagring av såkalt biogent karbon, eksempelvis i massivtreelementer, ikke kan regnes med i livsløpsanalyser (LCA). Rett og slett fordi det ikke er et klimapositivt regnestykke med flatehogst av norsk skog og å putte knappe 20 prosent av tømmeret inn i en bygning. Se mer om dette på www.moreofeverything.org
Store gevinster
Ja – lavkarbonbetong inneholder flygeaske og slagg, biprodukter fra kullkraft og stålproduksjon. Nettopp derfor er dette sirkulær økonomi i praksis. Vi reduserer behovet for deponering av disse massene og reduserer samtidig behovet for nyproduserte sementklinker. Transport av slike restprodukter utgjør en marginal utslippsandel sammenlignet med den godt dokumenterte gevinsten.
Og ja – transport av flygeaske og slagg tas med i miljødeklarasjonen for det endelige produktet.
Betydelige kutt i utslipp
Lavkarbonbetong reduserer utslippene fra betongproduksjon med 30 til 50 prosent. Norske betongprodusenter har kuttet utslippene betydelig de siste ti årene, blant annet gjennom små og store tiltak på energieffektivisering og råvareeffektivisering. Enda større reduksjoner kommer gjennom karbonfangst (CCS) og nye typer bindemidler framover. Bare i Brevik vil karbonfangst kutte 400.000 tonn CO2 årlig – et av de største enkeltstående klimatiltakene ved en industribedrift.
Vi trenger både tre og betong
Massivtre kan være et godt valg i enkelte bygg. Men betong har egenskaper som robusthet, brannmotstand, fuktsikkerhet og levetid som gjør det til et sikkert valg i de fleste bygg. Den kloke tilnærmingen er ikke å bytte ut ett materiale med et annet av rent ideologiske grunner, men å velge løsninger som dokumentert gir lavest utslipp over hele livsløpet.
Verdens mest brukte byggemateriale
Betong er verdens mest brukte byggemateriale – og vil være det i all overskuelig framtid. Nettopp derfor er det avgjørende at bransjen utvikler seg raskt og målrettet. Lavkarbonbetong er ikke grønnvasking, det er en kombinasjon av utslippskutt og sirkulær økonomi i praksis. Det er et av de viktigste verktøyene vi har for å kutte utslipp og samtidig sikre nødvendig infrastruktur og bærekraftige, trygge og robuste bygg for generasjoner framover.
Vil utvikle energigjerrig karbonfangst: – Det riktige jeg gjorde, var å ansette de rette folkene
