Skal vi virkelig bygge fremtidens byer på fossilindustriens etterlatenskaper? Byggenæringen står for en betydelig del av verdens klimagassutslipp. Derfor er presset stort på å finne løsninger som reduserer utslippene.
I denne debatten har «lavkarbonbetong» fått et skinn av å være et klimavennlig produkt. Bak den tilsynelatende pene fasaden skjuler det seg en ubehagelig sannhet: Lavkarbonbetong er basert på avfall fra to av de mest forurensende industriene i menneskehetens historie – kull og stål.
Betongindustrien fremmer stadig sine miljødeklarasjoner (EPD-er) for å dokumentere utslippskutt. Men tallene er et resultat av smale systemgrenser og selektiv bokføring. Indirekte utslipp, miljøskader og humanitære konsekvenser av råstoffene holdes utenfor.
Dermed fremstår lavkarbonbetong som langt mer klimavennlig enn den er – og konkurrerer i prosjekter hvor massivtre burde vært det naturlige valget.
Hva lavkarbonbetong egentlig er
Det tradisjonelle bindemiddelet sement erstattes delvis med:
- Flygeaske – biprodukt fra kullkraft
- Masovnslagg – biprodukt fra fossil stålproduksjon
Disse avfallsstoffene presenteres som klimafordeler. I virkeligheten er kullkraft ansvarlig for inntil 1,2 millioner dødsfall årlig, og masovnene i stålindustrien slipper ut rundt to tonn CO2 for hvert tonn stål som produseres.
Slaggdeponier forurenser nærmiljøene og er et svært alvorlig miljøproblem som burde tas like alvorlig som kullindustrien.
Norge har verken kullkraft eller egnet slaggavfall. Derfor importeres disse produktene fra utlandet. Men i betongens verden blir dette snudd til en «miljøgevinst». Fossilavfallet blir til «klimaløsning».
At avfall fra kull- og stålindustrien brukes som bevis på grønn omstilling i byggesektoren, er grønnvasking i sin reneste form. Vi forlenger levetiden til fossiløkonomien, samtidig som vi pynter den opp med fine begreper.
Betongindustrien er minst like fossil som før, kanskje tverrfaglig fossil, for å være bransje-korrekt humoristisk. Dette er ikke klimapolitikk, det er kosmetikk.
Alternativet finnes allerede
Massivtre trenger ikke å trikse med tall eller importere fossilavfall for å være klimavennlig. Tre er et fornybart råstoff som lagrer karbon, inngår i et naturlig kretsløp og bidrar til reelle utslippskutt.
Når vi bygger i massivtre, erstatter vi materialer med høy klimabelastning med en løsning som faktisk gir en netto god miljøeffekt. I tillegg kutter vi energiforbruket i industrien ned til et minimum.
Det sier seg selv at vi ikke vil bygge fremtiden på fossile råstoffer eller fossilavfall forkledd som «lavkarbon». Fornybare ressurser som reduserer utslippene av CO2 og den totale miljøbelastningen i praksis, er den billigste og riktige veien å gå.
Selve definisjonen på grønnvasking
