DEBATT: Etikk og kunstig intelligens

Kunstig intelligens krever god etisk ryggmargsrefleks

Vi kan ikke overlate til Kina og USA å stå for den teknologiske utviklingen alene. De har helt andre verdigrunnlag enn oss.

Den kunstige intelligensen kan finne ut hvor det er mest hensiktsmessig å ha ambulansen plassert nettopp denne helga, skriver artikkelforfatterne.
Den kunstige intelligensen kan finne ut hvor det er mest hensiktsmessig å ha ambulansen plassert nettopp denne helga, skriver artikkelforfatterne. (Illustrasjon: Colourbox.com)

Vi kan ikke overlate til Kina og USA å stå for den teknologiske utviklingen alene. De har helt andre verdigrunnlag enn oss.

  • Debatt

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til nettdesk@tu.no

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg er bekymret. Hva kan skje når stormakter som Kina blir ledende på avanserte teknologier, autonome våpensystemer, kunstig intelligens og ansiktsgjenkjenning?

– Det kommer til å innebære våpentyper verden aldri har sett maken til, sier Stoltenberg.

Kunstig intelligens kan brukes både til godt og vondt. Europakommisjonen foreslår nå lovverk for bruk av kunstig intelligens i sivil sektor og retter søkelys mot en rekke områder der bruk av kunstig intelligens kan medføre høy risiko. Det betyr blant annet forbud mot kunstig intelligens brukt for å overvåke store menneskemengder. Innbyggernes grunnleggende rettigheter er i fokus. Hvem skal få banklån? Hvem får plass på høyere utdanning? I slike tilfeller stiller lovverket strenge krav til hvordan teknologien skal utvikles, testes, dokumenteres og i noen tilfeller etterprøves av en uavhengig aktør.

Løse viktige oppgaver

Kunstig intelligens er et verktøy for å håndtere store datamengder. Kunstig intelligens ser mønster i data vi mennesker ikke er trent for. Kunstig intelligens er intelligens skapt og utført av datamaskiner. Intelligente datamaskiner analyser og lærer av data, og tar avgjørelser på bakgrunn av det. Det betyr at vi ved hjelp av kunstig intelligens kan finne verdifulle svar og løse viktige oppgaver både for samfunnet og for den enkelte.

Kjenner du mesterdetektiven Hercule Poirot og hans «little grey cells»? Han observerer, samler informasjon og analyserer. Av og til sender han kompanjongen Hastings ut for å gjøre undersøkelser i felten. Og ved hjelp av de små grå, hans egen intelligente hjerne, finner Poirot mønster og sammenhenger som til slutt feller morderen.

Kriminalheltene 50 år etter bruker stort sett samme metode, men i takt med den teknologiske utviklingen kan de støtte seg på arkivdata, DNA-register og digitale spor. Dette gir flere verktøy i verktøykasse for helter som Harry Hole eller William Wisting.

Hjelper etterforskeren og smittesporeren

For det finnes enorme mengder data der ute, og det går stadig fortere. I løpet av de to siste årene så er det produsert mer data enn hva som fram til da hadde blitt produsert siden tidenes morgen. Slike data har stor kommersiell verdi, kan hjelpe samfunnsplanleggeren, smittesporeren og etterforskeren. De kan hjelpe oss å overvåke installasjoner og varsle når det er viktig med vedlikehold. Slik reduseres både behov for inspeksjoner og faren for ulykker.

Hva gjør vi med alle disse dataene? Hvordan unngår vi misbruk og sikrer den enkelte? Hvordan sørge for at dette blir brukt på en måte som både gagner enkeltmenneske og samfunn?

Og hva er de miljømessige omkostningene ved innsamling, lagring og prosessering av data? Arbeidet med å finne kreftceller er et godt eksempel. Den kunstige intelligensen har blitt matet med utallige mammografibilder og finner mønster som legene ikke klarer å se. På denne måten avdekkes brystkreft tidlig og sjansen til å kurere kreften øker betraktelig.

Kunstig intelligens kan også lære og analysere språk. Dette er nyttig i arbeidet med å avsløre overgripere på nettet og en forutsetning for å kunne få samtaleroboter eller chat bots til å fungere.

Les også

Virus oppdaget av AI

Covid-19-utbruddet ble fanget opp av kunstig intelligens. Den første rapporten her i vesten om et nytt virus i Kina, bygde på en analyse av tekstdata og klarte å se sammenhenger som passet med et virusutbrudd. Dette igjen genererte reiseråd om ikke å dra til Østen.

Nå deler verden store mengder data om effekt av vaksiner, sykdomsutvikling, smitteveger og ettervirkninger. Viktige datamengder, der det å avdekke mønster, sammenhenger og ny forståelse er avgjørende for dagene som kommer. Kunstig intelligens er en metode for å finne mening, til å dra ut essensen fra store datamengder.

I eksemplet fra detektivenes verden, handlet det mest om å få tilgang til data fra det som faktisk har skjedd og finne forståelse og mønster. Kunstig intelligens er også et kraftfullt verktøy til å forutsi hva som kommer til å skje. Vi kan ved hjelp av kunstig intelligens få gode anslag over hvor mange som kommer til å være sykemeldt i uke åtte. Vi kan finne ut hvor stort behov det vil være for frisører, eller kantinemedarbeidere på en gitt dag i uke 12.

Den kunstige intelligensen kan finne ut hvor det er mest hensiktsmessig å ha ambulansen plassert nettopp denne helga, hvor mye vindkraft som blir produsert i morgen og hvor mange som vil reise med buss fra Trondheim til Røros på et gitt tidspunkt.

Kunstig intelligens kan finne ut hvilke fengselsfugler som med størst sannsynlighet kommer til å begå kriminelle handlinger på ny. Slik kunnskap må vi med vår ekte intelligens forvalte med vett og klokskap.

Strenge regler gir større tillit

Noen mener at et strengt regelverk i Europa vil virke begrensende på næringslivet og føre til mindre innovasjon. Vi tror isteden at et godt og tydelig regelverk vil bidra til at innbyggerne i større grad stoler på teknologien, og at næringslivet vil ha fordeler av å kunne utvikle løsninger med utgangspunkt i tydeligere kjøreregler.

EUs forslag til lovregulering vitner om en god etisk ryggmargsrefleks. I tillegg til etikk er det også to andre perspektiver vi må ha med oss i framtidsbildet, nemlig klima og kunnskap.

Det å håndtere og prosessere store datamengder er energikrevende. Det må vi være bevisste på og vi må jobbe for å redusere klimaavtrykket til denne teknologien. Vi må også arbeide med å gjøre de nødvendige avgrensingene i datautvalget. Kunstig intelligens skal løse problemer, ikke skape problemer, også når vi snakker om bærekraft.

Teknologi skal tjene samfunnet, mer enn enkeltselskaper, mer enn enkeltland. Sammen med EU må Norge være i førersetet når det gjelder forskning og utvikling på dette området. NTNU vil bidra med vårt verdigrunnlag og sørge for kunstig intelligens med en god etisk ryggmargsrefleks. Først da snakker vi om kunnskap for en bedre verden.

Innlegget ble først publisert i Teknisk ukeblads månedsmagasin, 7/2021.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå