I dag tar Thor Gjermund Eriksen bladet fra munnen og fyrer løs mot Bane Nor i VG. – Jeg fikk ikke arbeidsro, sier den tidligere topplederen. Han kommer med bitende kritikk og kaller Samferdelsdepartementets styring av Bane Nor for «katastrofal».
I februar sluttet Eriksen på dagen etter 16 måneder i stillingen som toppsjef i Bane Nor. Allerede da var han åpen om at detaljstyringen fra eierne var årsaken. Til Teknisk Ukeblad uttalte han: – At jeg sluttet dreide seg jo om hvordan styringsmodellen i sektoren utøves, men mer enn det ønsker jeg ikke å si om saken.
Det viste seg at Eriksen hadde vært i møte med Samferdselsdepartementet og Jernbanedirektoratet tilsammen 1,5 ganger hver uke.
En helt uvanlig praksis
Møte med sjefen én til to ganger i uka er svært hyppig for en toppsjef. I de fleste virksomheter, både offentlige og private, er styremøtene den viktigste arenaen. I tillegg er det vanlig å ha mer uformelle møter med styreleder og andre representanter for eierne. Men å måtte stille ukentlig for å svare opp problemstillinger, virker lite konstruktivt og er en helt uvanlig praksis.
En profesjonell toppleder vil be om agenda før hvert møte og bruke tid på å forberede seg. Videre vil topplederen komme tilbake til organisasjonen i etterkant og sende styringssignaler nedover i organisasjonen basert på det som kom fram i møtet. Det virker umulig å navigere på denne måten når møtene holdes opptil flere ganger i uka. Da er det uunngåelig at møtene angår tilfeldige saker og ender med å handle om detaljer som eierne ikke burde legge seg i.
Thor Gjermund Eriksen er en erfaren leder det er verdt å lytte til. Han har vært konsernsjef i Amedia, kringkastingssjef i NRK og toppleder i Norsk Tipping. I VGs sak der Eriksen serverer sin saftige kritikk, kommer det fram at en ny undersøkelse fra arbeidsgiverforeningen Spekter viser at nær to av tre toppledere i offentlig eide virksomheter mener at politiske myndigheters detaljstyring begrenser deres handlingsrom.
Det er forskjell på sektorene: 83 prosent av lederne i helseforetakene mener at politiske myndigheter detaljstyrer for mye, mot 67 prosent innen samferdsel og 39 prosent innen kultur. Det interessante her er at Eriksen har erfaring fra flere av disse områdene.
– Jeg har opplevd det beste og det verste av eierstyring i offentlig sektor, sier han til VG.
Et løpsk godstog
Svaret peker i retning av at Eriksen opplevde langt friere rammer som kringkastingssjef. NRK er omfattet av medieansvarsloven, som gir redaktører stor frihet. Loven sier eksplisitt at eiere ikke skal blande seg inn i publiseringen av innhold. Det er Kultur- og likestillingsdepartementet som er NRKs generalforsamling, og både Eriksens svar og funnene i undersøkelsen tyder på at eierstyringen går langs mer ryddige linjer der. I samferdselssektoren er den kanskje mer som et løpsk godstog.
I september startet Agnete Johnsgaard-Lewis som ny Bane Nor-sjef. Hun blir den tredje i konsernsjef-rekka i løpet av tre år. Utspillet fra Eriksen er en gavepakke fra den gamle toppsjefen til den nye. Personlig har han ingenting å tjene på å gå ut offentlig med en så tydelig kritikk, så vi kan gjette på at hans beveggrunner er én del gammel irritasjon, to deler samfunnsengasjement og én del omtanke for den nye Bane Nor-sjefen.
Johnsgaard-Lewis bør utfordre sin nye sjef, det vil si departementet og direktoratet, på antall møter og på opplegget for målstyring. Hun skal selvsagt følge politiske signaler og rapportere på en ryddig måte til styret, men ut over det bør Johnsgaard-Lewis få armslag til å bygge tillit, sikre effektiv prosjektstyring og riktig bruk av den ekstra milliarden regjeringen bevilger til jernbanen.
Hvis det blir ukentlige møter med detaljstyring på agendaen, kan hun sette opp kritikken fra Eriksen på sakslista. Dersom hun er modig nok til det, kan kanskje utspillet hans bli en gavepakke for oss alle.
Hun blir ny Bane Nor-sjef
