Forsvarets forsvarsinstitutt (FFI) har i en ny rapport pekt på en rekke sikkerhetsutfordringer det bør tas høyde for før en eventuell satsning på norsk kjernekraft besluttes.
Dette er problemstillinger knyttet til kjernekraft som samfunnskritisk infrastruktur, faren for angrep og sabotasje mot kjernekraftverk, hvordan det globale kjernekraftmarkedet ser ut og ikke-spredningsproblematikk. De fleste vil nok ta det som selvfølgeligheter at slike aspekter blir vurdert.
Ulikheter på kort og lang sikt
I et debattinnlegg i TU mener Håvard Kristiansen i Norsk Kjernekraft AS at FFIs rapport inneholder selvfølgeligheter og skremsler om kjernekraft. Rapporten som Kristiansen kritiserer, ble utarbeidet som en del av FFI-prosjektet «BAS: Totalforsvaret mot 2040».
I dette prosjektet ser FFI blant annet på hvordan fremtidige trusler og samfunnsendringer kan påvirke norsk sikkerhet. Slike vurderinger er nødvendigvis forbundet med høy usikkerhet – og det er nettopp derfor vi må planlegge godt.
Det er velkjent at vi mennesker har en tendens til å overdrive trusler på kort sikt samtidig som det er fare for at vi overser utfordringer som har betydning på lang sikt.
Når vi skal vurdere hvilken risiko fremtidige trusler eller samfunnsendringer medfører for norsk sikkerhet, handler det om vurderinger av fremtidige konsekvenser og usikkerhet. Usikkerheten er ikke bare knyttet til sannsynligheter for ulike hendelser, men også om hvor god kunnskap vi har om temaet og hvorvidt det kan oppstå overraskelser.
Vi må ta høyde for det usikre
Generelt sett finnes det god kunnskap om hvordan dagens kjernekraftverk kan driftes på en trygg måte i fredstid innenfor levetiden til selve kjernekraftverket.
Imidlertid gjør de lange tidsperspektivene til kjernekraft at det blir mer krevende å vurdere fremtidige trusler mot norsk sikkerhet og de langsiktige sikkerhetskonsekvensene av kjernekraft. Denne usikkerheten bidrar til risiko som må vurderes og håndteres, og vi må som sagt ta høyde for overraskelser.
I sin ugraderte trusselvurdering for 2025 advarer Etterretningstjenesten om at rustningskontrollens tid renner ut og at Russland, Kina og USA er på vei mot et nytt strategisk våpenkappløp.
Kommer vi til å ha organisasjoner som IAEA (Det internasjonale atomenergibyrået) i fremtiden, som gjennomfører inspeksjoner for å hindre at atomenergi utnyttes til militære formål? Hva kan det bety for norsk sikkerhet dersom eksisterende ikke-spredningsavtaler og nedrustningsavtaler faller bort? Dette er mulige utfall vi ikke kan ignorere.
Flere perspektiver i debatten
I rapporten som Kristiansen kritiserer, peker FFI på at slike og andre langsiktige perspektiver må inkluderes i debatten om kjernekraft. Kristiansen velger likevel å karakterisere disse som absurde skremsler fra en forsker på bærtur.
Han kritiserer også rapporten for et ensidig negativt fokus, selv om det står tydelig i innledningen til rapporten at den ikke tar for seg en helhetlig stilling til spørsmålet om kjernekraft i Norge. Rapporten tar for seg akkurat det den lover: sikkerhetsaspekter forbundet med villede handlinger.
Energisystemet i Norge spiller en viktig rolle i å understøtte de tre hovedprioriteringene i Norges nasjonale sikkerhetsstrategi. Disse er styrket forsvarsevne, et mer motstandsdyktig samfunn og styrket økonomisk sikkerhet.
Samtidig har Norge blitt viktigere geopolitisk som følge av rollen vår som energileverandør til Europa. Kjernekraft i Norge er derfor ikke bare et spørsmål om hva som kan gi et trygt energisystem, men også om forhold knyttet til norsk og alliert sikkerhet.
Energisikkerhet
En avgjørelse med slike konsekvenser krever at vi vurderer alle sikkerhetsaspekter, inkludert de langsiktige og dem knyttet til villede handlinger. Når det gjelder styrket energisikkerhet, er det også verdt å se til Ukrainas erfaringer. I Ukraina ser vi at Russland både angriper kraftsystemet og tar kontroll over kjernekraftverk med militærmakt på måter som svekker nukleær sikkerhet.
.png){kind=logo}
Vi lever i en tid hvor omverdenen er ustabil og usikkerheten stikker dypt. Samtidig er det behov for en rask og omfattende energiomstilling for å møte klimautfordringene. Det er behov for flere strategier for å håndtere risikoen dette medfører, og det kan være motstridende syn på verdier og målsettinger.
Viktige strategier er føre-var-tilnærminger, å bygge robusthet og resiliens og å invitere til dialog, deltagelse og involvering. Vi håper derfor at flere skal lese om sikkerhetsaspektene rundt villede handlinger mot kraftverk i rapporten vår.
Det er bra at regjeringen har nedsatt et bredt sammensatt utvalg for å vurdere alle problemstillinger rundt en eventuell satsning på norsk kjernekraft. Den norske kjernekraftdebatten er tjent med et best mulig kunnskapsgrunnlag knyttet til sikkerhet og ikke-spredning i alle faser, også når det gjelder svært langsiktige sluttbehandlingsstrategier.
Hva som vurderes som trygt, handler om hvilken risiko man aksepterer på både kort og lang sikt.
Drone-regler forvirrer: – Ingen regel som hindrer Nammo
