Jubel for 30 prosent miljøvekting i offentlige innkjøp

Staten, fylkeskommuner og kommuner har enorm makt som innkjøpere, men er dårlige til å stille miljø- og klimakrav. Det offentlige handler årlig varer og tjenester for ca. 650 milliarder kroner. Regjeringen vil bruke den makta mer miljøriktig.

Forslaget om miljøvekting er sendt på høring med tre alternative formuleringer. Felles for alle er at offentlige oppdragsgivere må stille krav om at miljø- og klimahensyn må telle minst 30 prosent ved tildeling.

– Det er veldig bra at miljø skal spille en viktigere rolle enn i dag hvor det stort sett bare er pris som avgjør. Når alle skal vektes mot miljø, blir konkurransebetingelsene like. Da vil de som har investert i mest energieffektive og mest miljøvennlige skipene få igjen for sin satsing, sier administrerende direktør Tor Arne Borge i Kystrederiene.

Han tror det også kan utløse flere prosjekter med ombygging til hybride løsninger og bestilling av nye skip. Gjennomsnittsalderen på nærskipsflåten er rundt 30 år.

– Dette har vi jobbet lenge for. Miljøkrav og langsiktige kontrakter vil gjøre det lettere å få banker med på å gi gode lånebetingelser og garantier, sier Borge.

Ringvirkninger

Programdirektør Narve Mjøs i Grønt skipsfartsprogram er glad for at staten med sin store innkjøpsmakt setter strengere miljøkrav. Det kan komme alle typer norsk industri til gode, ikke minst innen sjøtransport.

– Slike krav kan bidra til at norsk industri får incitament til å strekke seg enda lenger. Det kan bidra til at vi kan utvikle nye og bedre løsninger. Da stiller vi også sterkere i konkurransen utenfor Norge, sier Mjøs.

Han viser til hvordan Statens vegvesen i fergeanbud har bidratt til utvikling av både gass-, batteri-, hybrid- og hydrogenferger. Utviklingen av teknologi og løsninger for ferger har sørget for at norsk maritim næring har fått solid forsprang på flere områder.

Unngå åpen bakdør

Mjøs er opptatt av at de nye kravene formuleres presist og ikke vannes ut ved å legge inn forbehold og smutthull.  

Han mener at det er spesielt viktig at det ikke gjøres unntak for veitransporten, i en eller annen form, slik at veitransport øker på bekostning av sjøtransporten.

– Det vil i så fall være diametralt motsatt av det Stortinget og folk flest ønsker, sier Mjøs.

– Vi fikk i 2016 en forskrift om 30 prosent miljøvekting med så mange muligheter for å komme seg unna kravet at det ikke fungerte. Bare 0,4 prosent av innkjøpene ble vektet slik og bare 14 prosent definerte grønne løsninger i sine anskaffelser. Formuleringene er viktig, sier Mjøs.

Miljøstiftelsen Zero synes det er kjempebra at det kommer nye krav og at det ikke lenger heter «bør», men «skal».

Fagsjef Stig Schjølset sier til TU at det nå blir viktig å passe på at det ikke blir upresise og tvetydige formuleringer.

– Det må være helt spesifikke krav som ikke kan diskuteres bort. Eventuelle unntak må kunne dokumenteres, sier Schjølset.

Samfunnsøkonomisk gevinst

Maritimt Forum, som representerer hele den maritime næringen med rederier, verft, LO, NHO og andre aktører, er strålende fornøyd.

-Dette er kjærkomment: Maritimt Forum har over tid argumentert for at vekting av klima og miljø i offentlige anbudskontrakter bør bli sterkere. Det mener vi vil styrke konkurransesituasjonen for norske skipsverft, og samtidig gi flere incentiver for å satse mer på, og ta i bruk, grønn teknologi, sier daglig leder Ivar Engan til TU.

Han peker på at det fram til nå har vært en utbredt oppfatning om man bør få mest mulig igjen for skattebetalernes kroner gjennom å vekte pris minst 50 prosent i offentlige anbudskontrakter.

-Da ser man bort fra de samfunnsøkonomiske perspektivene og glemmer at å velge norske verft innebærer mer hjemlig verdiskaping, mer teknologiutvikling, økte skatteinntekter og ringvirkninger i lokalsamfunnene der verftene er lokalisert, sier Engang.

Lyttet og lært

Næringsminister Jan Christian Vestre sier at han reist land og strand rundt og lyttet til næringslivet.

– Det siste året har jeg besøkt bedrifter over hele landet som leverer varer og tjenester til kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige innkjøpere. Hver gang får jeg høre at næringslivet ønsker seg strengere klima- og miljøkrav. Derfor vil regjeringen gjøre slike krav til en naturlig del av alle anskaffelser som gjennomføres, for eksempel ved å vekte miljøhensyn med minst 30 prosent og høyere der det er relevant. På denne måten kan det offentlige øke etterspørselen etter grønne varer og tjenester, sier Vestre i en pressemelding.

Regjeringen har sendt forslaget ut på høring med svarfrist i mars neste år.

Dette er forslagene til ny § 7–9 i forskrift om offentlige anskaffelser:

 Forslag 1:

«Oppdragsgiveren skal legge vekt på å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger ved sine anskaffelser, og skal stille miljøkrav og kriterier i anskaffelsesprosessen. Miljøhensyn skal alltid vektes med minimum 30 prosent og høyere der det er relevant.»

 Forslag 2:

«Oppdragsgiveren skal ta hensyn til å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger ved sine anskaffelser. Offentlige oppdragsgivere skal stille miljøkrav eller kriterier på minst ett av følgende trinn i anskaffelsesprosessen:

1. a) Kvalifikasjonskrav
2. b) Kravspesifikasjon
3. c) Tildelingskriterium
4. d) Kontraktsvilkår»

Forslag til ny § 18–1 (3a)

«På områder med ikke uvesentlig miljøbelastning skal miljøhensyn alltid vektes minimum 30 prosent.»

 Forslag 3:

«På områder med ikke uvesentlig miljøbelastning skal oppdragsgiver enten stille miljøkrav til ytelsen, eller vekte miljøhensyn med minimum 30 prosent. Bruken av miljøkrav og vekting av miljøhensyn kan også kombineres.»

Les også