Jarand Rystad om småskala kjernekraft: – Det er lett å lage fine power points

Høye strømpriser og utsikter til kraftmangel om få år, har fått atomkraft-debatten til å blusse opp i Norge den siste tiden. Blant annet var kjernekraft tema for Debatten på NRK.

En av dem som ikke lar seg overbevise, er Norges mest kjente energianalytiker, Jarand Rystad, grunnleggeren av Rystad Energy. Hans argumenter er først og fremst økonomiske:

– Jeg hørte ingen diskutere kostnadene. Den største misoppfatningen er at dette er billig. Det er kjempedyrt og komplekst og krever kompetanse man ikke har. Derfor ser man også så mange store skandaler i Europa, sier Rystad til TU.

«Veldig pussig» å satse på kjernekraft i Norge

– Dette er en teknologi som var konkurransedyktig på 1970- og 80-tallet, men som ikke er det lenger. For min del kunne vi gjerne hatt atomkraft hvis det var i nærheten av økonomisk konkurransedyktig, men det er det ikke, sier Rystad.

En ny aktør i debatten er Norsk Kjernekraftverk AS, med milliardær Trond Mohn i ryggen. De hevder at de kan bygge ut «små», modulære reaktorer (SMR) i Norge – uten subsidier.

– Det kan finnes andre sekundær-gevinster, men for meg virker det veldig pussig å satse på kjernekraft i et land med så gode vannkraftressurser og mangel på kjernekraft-kompetanse, sier Rystad, som selv har en mastergrad i fysikk fra NTNU.

Om SMR: – Disse kraftverkene finnes ikke

Rystad har heller ikke tro på at SMR vil få et stort gjennombrudd utenfor Norge. Det til tross for at blant andre Rolls-Royce hevder at deres små, modulære kjernekraftreaktorer kan produseres som byggesett og være på strømnettet i 2029.

– Disse kraftverkene finnes ikke. Det er bare power point-selskaper.

– De neste ti årene vil sol og vind bli stadig mer konkurransedyktig, mens man ikke aner noe om prisene på dette. Det er lett å lage power points, men skalaen blir så liten, sier Rystad.

DNV: For langt unna modenhet

Heller ikke DNV er overbevist om at SMR er fremtiden: «SMR-teknologi har i økende grad blitt hyllet som nestegenerasjons teknologi som skal ta over. Imidlertid mangler det hittil bevis som støtter påstandene om at SMR løser hindringer som høye kostnader, sikkerhet og ikke-spredningspolitikk», skriver DNV i sin nyeste Energy Transition Outlook.

I underlagsmaterialet om teknologi konkluderer DNV med at både fusjons- og ny fisjonsteknologi er for langt unna å være modne til at de vil ha noen påvirkning i deres analyseperiode, som går fram til 2050.

– Det er mange fremtidsbilder der ute, men det er mye tro, håp og kjærlighet. Ser man på de prosjektene som faktisk bygges, er det den ene katastrofen etter den andre på kjernekraftfronten, sier Rystad.

– Det påstås at SMR kan bruke avfall fra kjernekraftverk som brensel?

– Det er ikke noe jeg hører fra norske eksperter, svarer Rystad.

Tre økonomiske katastrofer

Han nevner tre nye europeiske prosjekter som han kaller «økonomiske katastrofer».

• Hinkley Point C i Storbritannia
• Olkiluoto 3 i Finland
• Flamanville i Frankrike

– Prosjektene er opptil 12 år forsinket og koster opptil 10 milliarder dollar per gigawatt. Til sammenligning koster de nyeste solparkene i Spania en halv milliard dollar per gigawatt, sier Rystad.

– Kjernekraft har i tillegg høyere driftskostnader, og kapitalkostnaden er tre ganger høyere. Det sier seg selv at det er økonomisk ugunstig, sier Rystad.

Tror på null kjernekraft i Norge

Rystad Energys fremtidsscenarioer viser null kjernekraft i Norge. De tror det blir bygget ny kjernekraft i andre europeiske land, særlig i Øst-Europa, men langt mindre enn det som skal legges ned de neste årene, ifølge en analyse fra i fjor.

– Jeg tror denne krafta vil havne øverst på kostnadskurven, men det er mye sunk cost (irreversible kostnader), så den kan likevel bli gjennomført. I samme periode vil sol og vind eksplodere, sier Rystad.

– Vil ikke atomkraft være bra som stabil grunnlast i et energisystem med mye væravhengig vind- og solenergi?

– Nei, det du trenger er ikke «baseload», men fleksibel kraftproduksjon som vannkraft. Med atomkraft får du bare for mye kraft når du ikke vil ha det. Kjernekraft er best å bruke til helt stabil produksjon, men fremtiden vil etterspørre fleksibel produksjon når vind og sol ikke leverer.

Rystad tror det vil være snakk om 3000–4000 timer i året, noe som er for lite til å gjøre kjernekraft lønnsomt. Han sier også at det vil være snakk om kortere perioder enn et kjernekraftverk trenger for å kjøres opp eller ned.

Løsningen: Sol, vind og søppel

– Hva blir da løsningen for land som ikke har regulerbar vannkraft?

– De fleste steder vil sol og vind kombineres med strøm fra søppelforbrenning og backup av eksisterende termisk kraft, altså gasskraftverk. Disse vil bli mindre og mindre brukt, sier Rystad.

Ellers peker han på to kombinasjoner som han tror vil stå for den store hoveddelen av energiforsyningen.

• Vindkraft (på land og havvind) + hydrogen
• Sol + batteri

– Begge deler går hånd i hånd.

– Krever dette ny teknologi, eller er vi der allerede?

– Vi er der allerede, men det vil bli tekniske framskritt og lavere kostnader.

Kjernekraft som geopolitikk

Et element som er mindre diskutert, er geopolitikken i kjernekraft. Rystad mener at kjernekraft også handler om geopolitisk dominans.

– De som markedsfører kjernekraft nå, er russiske og kinesiske selskaper, som presser på i Øst-Europa, Afrika og deler av Asia. De to landene har sin egen teknologi og selger flere elementer i forsyningskjeden. Selv amerikanske kjernekraftverk er i dag avhengige av russiske leveranser.

Uran kommer gjerne fra Kasakhstan eller Canada, Russland produserer ofte kjemikalier som driften er avhengig av.

For eksempel har det slovakiske kraftverket Mochovce russisk-designede reaktorer som er avhengige av russisk brennstoff. Selv etter at krigen i Ukraina brøt ut fikk et russisk transportfly unntak for å frakte lavanriket uran-dioksid fra Russland til Slovakia.

– Husk også at byggingen av det finske kraftverket Hanhikivi ble stoppet etter 15 år på grunn av avhengighet av russisk teknologi.

Solenergi til 13 øre

Han medgir at land som Frankrike og Sør-Korea, som allerede har atomindustri og -kompetanse, kan ha en forutsetning for å bygge nye anlegg. Han tror også at land med geopolitiske ambisjoner, kan ha ønske om å vise seg fram som en makt som behersker kjernekraft.

– Hva med Sverige, som også sier de vil satse på ny kjernekraft?

– De har visse forutsetninger, men rett før jul mistet man svensk kjernekraft i en kritisk periode. Og energikrisen i Europa skjedde delvis fordi de franske kjernekraftverkene sviktet, så det gir ingen garanti, mener han.

– Se på Al Dhafra-prosjektet i Abu Dhabi. Der får man solenergi til 13 øre per kilowattime. Da ser man konturene av fremtiden. Kjernekraft er i beste fall ti-gangeren så dyrt, advarer Rystad.

– Vis meg et prosjekt som har vært vellykket og som er konkurransedyktig mot sol og batterier, så skal jeg endre mening.