DEBATT: Transport

Ja til bærekraftig mobilitet i Nord-Norge

Vi må ta utgangspunkt i reelle mobilitetsbehov og transportutfordringer når store samferdselsprosjekter diskuteres. Ikke minst vil ny kunnskap og teknologi kunne bidra til en mer bærekraftig utvikling, uten at vi trenger å ta i bruk gårsdagens løsninger.

Roar Norvik.
Roar Norvik. (Foto: Sintef)

Vi må ta utgangspunkt i reelle mobilitetsbehov og transportutfordringer når store samferdselsprosjekter diskuteres. Ikke minst vil ny kunnskap og teknologi kunne bidra til en mer bærekraftig utvikling, uten at vi trenger å ta i bruk gårsdagens løsninger.

  • Debatt

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til nettdesk@tu.no

Mange har skrevet og ment mye om Nord-Norgebanen, etter det ble kjent at det er flertall på Stortinget for å utrede gigantprosjektet. SINTEF har mobilitet som ett av våre strategiske satsingsområder, og forsker mye både på bedre tog- og andre grønne mobilitetsløsninger. Som leder av satsingen er jeg opptatt av hvordan vi kan utvikle smartere og mer bærekraftige løsninger på dette området.

Poenget med dette innlegget er ikke å snakke ned dette store jernbaneprosjektet, men å passe på at vi har stilt de riktige spørsmålene før vi konkluderer i en så viktig sak. For spørsmålet burde ikke reduseres til om vi skal bygge dette prosjektet eller ikke. Spørsmålene vi må stille er 1: Hva er egentlig transportutfordringene i landsdelen? Og 2: Hvordan kan vi sikre en bærekraftig utvikling i våre søk etter gode løsninger?

Les også

Næringslivets utfordringer

UN Global Compact inspirerer bedrifter til å gjøre bærekraftutfordringer om til forretningsmuligheter. Sammen med Troms og Finnmark Fylkeskommune har de satt søkelys på at transport, både av personer og varer, er en av de store bærekraftutfordringene i nord. De har invitert næringslivet til å definere hva som er deres viktigste transportutfordringer, og til å komme opp med idéer til bærekraftige løsninger. Videre skal de velge ut noen konkrete løsninger som de skal jobbe for å realisere.

Næringslivet peker på mange utfordringer: lange avstander fra produksjon til marked, spredt bosetting, værforhold/klima, vedlikehold av infrastruktur, uforutsigbarhet, høye transportkostnader, masseturisme, manglende tilbud på sjø og bane, osv. Utfordringene står i kø.
Mange mulige løsninger

Hva kan være mulige løsninger?

SINTEF har tro på at teknologiutviklingen vil gjøre all transport tilnærmet utslippsfri. Elektrifisering, nye batterier og hydrogenløsninger vil bidra til dette. Både batteri- og hydrogenproduksjon kan bli en stor industri i Nord-Norge, men det er en annen skål. Elektrifisering vil påvirke all transport; veg, luft, sjø og bane. Forurensning og klimagassutslipp vil reduseres betraktelig. Elektriske fly som opererer på kortbanenettet, kan bli en realitet om 10-20 år. Dette vil kunne bli et viktig vendepunkt for regional persontransport i landsdelen.

Vi vil samtidig se en utvikling mot mer automatisert transport som vil kunne gi mer effektive, bedre og billigere mobilitetstjenester. Både unge og gamle i distriktene kan få et bedre mobilitetstilbud med slike tjenester. Høyteknologiske kjøretøy vil bedre trafikksikkerheten ved at den eliminerer menneskelige feil. Transport av varer ved hjelp av droner til sjøs og i luften kan bli et kostnadseffektivt tiltak i spredtbygde strøk.

Alle transportmidler vil i framtiden være utstyrt med teknologi og kommunikasjonsløsninger som gjør at de kan dele data seg imellom, og med infrastrukturen. Det vil gi helt nye muligheter for å utnytte ledig kapasitet i kjøretøy og infrastruktur, for intelligent trafikkstyring, sanntids trafikantinformasjon, nye mobilitetstjenester og ikke minst som et tiltak for å bedre trafikksikkerheten. Seriekoplete vogntog (platooning), eller tog på gummihjul, er en annen løsning som kan gi mer fleksibel og trafikksikker godstransport.

Snøskred er en stor samfunnsutfordring spesielt i Nord-Norge. Bare i Troms og Finnmark brukes årlig 175 millioner kroner på skredsikringstiltak. Kan vi utvikle ny teknologi for deteksjon og varsling av skred? Det vil kunne spare samfunnet for enorme kostnader.

Utviklingen beskrevet her har vi bare sett begynnelsen på, men utviklingen går raskt og innen 10-20 år vil både behovet for mobilitet og tilgangen på nye mobilitetstjenester kunne være svært forskjellig fra i dag. Vi håper at initiativet til UN Global Compact vil gi enda flere konkrete forslag til løsninger for en bærekraftig utvikling av mobilitetstjenester i Nord-Norge.

Ta utgangspunkt i de reelle transportutfordringene

De samfunnsøkonomiske beregningene som er gjennomført så langt viser at det er en risiko for at Nord-Norgebanen vil bli en feilinvestering. SINTEFs innspill i den pågående debatten er heller at vi må ta utgangspunkt i de reelle mobilitetsbehovene og transportutfordringene. Vi må ta innover oss at ny kunnskap, teknologi og nye mobilitetstjenester vil kunne bidra til en bærekraftig utvikling. Samtidig må vi se på dette som store muligheter for å utvikle norsk næringsliv som kan få økt konkurransekraft i et internasjonalt marked.

Gjennom en tverrfaglig satsing på utvikling av kunnskap, teknologi og innovasjon vil vi kunne utløse et potensial for verdiskaping og sysselsetting i Nord-Norge. Samtidig vil næringslivet og de som bor i denne landsdelen kunne få bedre, billigere og mer bærekraftige mobilitetstjenester for personer og gods.

Les også

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå