INTELLIGENS: - Da jeg var barn, trodde jeg på den generelle tjenerroboten som lignet på et menneske. Nå har jeg stor tro på en altomfattende kunstig intelligens, sier Eirik Newth. Her med en av hans to katter i hjemmekontoret på Tøyen. (Bilde: Håkon Jacobsen)

– Ingeniørene vil bygge landet om igjen

Eirik Newth

  • Født 1964, forfatter og formidler av naturvitenskap for et bredt publikum.
  • Er cand.scient. med hovedfag i teoretisk astrofysikk.
  • Har skrevet mer enn 2300 blogginnlegg, 350 artikler og gitt ut 22 bøker, mange av dem er oversatt til 19 språk.
  • Har mottatt blant annet Kulturdepartementets fagbokpris for barne- og ungdomslitteratur i 1994,1996 og 1999 for bøkene "Sola- vår egen stjerne", "Jakten på sannheten", "Fremtiden".

Eirik Newth blir ofte presentert i media som en av våre fremste trendanalytikere. Han er også fag- og barnebokforfatter og har vunnet mange priser for å gjøre naturvitenskapelige problemstillinger lett tilgjengelige for mange.

På hans blogg kan man til tider lese dristige meningsytringer om teknologi og fremtiden, som har bidratt til at han er blitt en kjent skikkelse i norsk offentlighet.

På hans blogg kan man til tider lese dristige meningsytringer om teknologi og fremtiden, som har bidratt til at han er blitt en kjent skikkelse i norsk offentlighet. FOTO: Håkon Jacobsen Håkon Jacobsen

Når Teknisk Ukeblad besøker ham på hjemmekontoret i en Einar Gerhardsen-blokk på Tøyen, finner vi ingen futuristisk teknologiborg med tjenerroboter. Derimot er huset preget av tidløshet, komfort, sønnens Halloweentegninger og to katter som ifølge Newth har interessante klatrevaner og skiftende humør.

– Desember er jo forelesningsfri. Ellers reiser jeg mye og foreleser for bedrifter og organisasjoner. Mye av mine tidligere inntekter har vært av å skrive, men for noen år siden så jeg hvordan internett og digitalisering ville gå hardt utover fagforfatteryrket. Da innså jeg at jeg må ut på turné akkurat som musikere.





Hva pleier du å snakke om?

– Jeg snakker mye om fremtidstenkning som en måte å se verden på. Det handler ikke om å spå om fremtiden, men heller tenke på de store kreftene som former fremtiden vår. Enkelte områder har større forutsigbarhet. Det er for eksempel åpenbart at Norges befolkning blir eldre og at vi står foran en eldrebølge. Det vil være galt og ikke planlegge tiltak allerede nå.

Men det er ikke bare fremtiden som Newth er opptatt av. En av favoritthobbyene er å lese om paleofuturisme hvor man ser på fortidens spådommer om fremtiden. Et eksempel på det er Thomas Edisons spådommer fra 1911 - om at teknologi vil utrydde fattigdommen og at avansert våpenteknologi ville føre til verdensfred.

– Det som slår meg er hvor todelt visjonene om fremtiden var. Enten er det de kromblanke utopiene fra 50-tallet med teknologisk avanserte hus og lykkelige mennesker. Eller så har man en dystopisk og mørk fremtid i vente som for eksempel i dagens samfunn kan minne om klimadebatten. I realiteten havner vi et sted midt mellom utopien og dystopien.

Les også: Morgendagens robotdesignere

Hvordan tror du dine tanker om fremtiden vil bli oppfattet om mange år?

– Det er ikke lett å si, men jeg har jo selv skrevet en barnebok om fremtiden, som jeg avsluttet med å si at om 50 år så ler dere av det jeg har skrevet, sier Newth med god del selvironi i stemmen.





Er du optimistisk på vegne av menneskeheten? Man snakker jo mye om at roboter vil ta over hele samfunnet vårt.

– Da jeg var barn, trodde jeg på den generelle tjenerroboten som lignet på et menneske. Nå har jeg stor tro på en altomfattende kunstig intelligens. Vil vi få roboter som er gode til konkrete handlinger. IBMs Watson kan vinne i Jeopardy, men den er smart på ett område. Det samme kommer til å gjelde robotstyrte biler som tar seg av trafikken. Forhåpentligvis vil det komme teknologi som kan hjelpe de eldre og erstatte noe av oss, men ikke alt. Slik vil vi få små kunstige intelligenser ulike steder i hverdagslivet, men det er fortsatt oss mennesker som kommer til å ha puslebitene på ett sted.

Han tar en pause og fortsetter engasjert.

– Jeg ser ikke poenget i hvorfor noen skal bruke penger på å lage en kopi av et menneske. Menneskeheten har prøvd i 50 år og er ikke i nærheten av det. Det holder ikke å ha en kraftigere prosessor for å få det til. Det å tro at man kan gjenskape hjernen er teknologisk naivitet av oppsiktsvekkende slag.

Les også: Sirkusrobot

Hva med nanoteknologi? Er det like fjernt fra virkeligheten som tjenerroboten?

– Nanoteknologi har man snakket om lenge og begrepet har blitt veldig utvannet. I begynnelsen var det et svar på jakt etter spørsmål – hva ville man egentlig med det? Men potensialet for nanoteknologi er på vei til å bli mer tydelig. Spesielt når det gjelder energi, bygg og medisin kan vi få se veldig interessante produkter. Vi har stanget hodet i veggen med å finne kreftkuren og finner ingenting nytt. Det viser hvor kort vi har kommet på noen områder, men nanoteknologi kan gi oss spranget videre. Likevel vil forandringen ta veldig lang tid. De fleste husene som vi kommer til å bo i er jo bygd allerede nå. Fremtiden de neste 50–80 årene er ganske klar – det vil fortsatt være grå realisme, grå himmel, folk vil fortsatt ha vondt i magen.

Les også: Støvfri jakt på naturens byggesteiner

FOTO: Håkon Jacobsen Håkon Jacobsen

Det er ikke lenge siden klimakonferansen i Durban fant sted. Er du skeptisk til hvordan klimautfordringer vil bli taklet fremover?

– Etter Durban prøvde alle å gi inntrykk av at det var veldig vellykket, men i virkeligheten fortsetter utslippene som før. Det som slår meg er at noe må skje for at de nødvendige tiltakene skal finne sted. Den nåværende politiske prosessen fungerer ikke, så spørsmålet er bare når det skjer. Det politiske systemet er tregt og konfrontert med omfattende globale utfordringer. Utslipp skjer på så mange måter at det ikke vil være nok med politikk. Man vil få behov for teknologiske løsninger.

Les også: Solheim gir Durban-ros – får ris





Når du sier at noe kan skje, tenker du på en katastrofe?

– Ja, for så vidt. Antakelig må vi se en kraftigere effekt av klimaendringer før verden reagerer og tiltak blir satt i gang. Men det vil ta tid. Vi har tre utveier, plan A er å ikke gjøre noe. Plan B er å få til reelle kutt i klimagasser som de håper å få til etter Durban og plan C er å bruke teknologi for å bremse utslippene. Men verden er veldig langt unna plan C.

Les også: Trær kan bli den nye klimavalutaen

Hva slags klimateknologi tenker du på?

– Det er først og fremst teknologi for å absorbere CO2. Mongstad-prosjektet har dessverre diskreditert CO2-fangst i stor grad. Dessuten er det kostbart og tungvint å finne opp og prøve nye typer klimateknologi. Det krever store investeringer og kan ta lang tid.

Les også: – Doktoringeniører bør få slettet studielånet

Hvordan tror du fremtidens arbeidsliv vil bli?

– Norge er en elev som har fått beskjed om at han skal opp til eksamen i hva som skjer etter oljen. Men nå er eksamen avlyst på ubestemt tid. Det vil prege arbeidslivet i mange år fremover. Derfor ser norsk arbeidsliv veldig lovende ut, bare se på hvor lite finanskrisen har påvirket oss hittil. I tillegg kommer det at Norges og jordas befolkning fortsetter å vokse raskt. Vi kan bli seks-sju millioner nordmenn de nærmeste 40 årene. Det vil bety dynamisk økonomi og stort behov for spesialarbeidskraft. Dermed må myndighetene bruke incentiver slik at folk utdanner seg innenfor de fagene det blir stort behov for i samfunnet, slik som ingeniører og helsearbeidere.

Gruveindustrien: Norge lite attraktivt for gruvedrift

– De som hevdet at det hastet med oljeleting i Lofoten tok feil

Så det vil være behov for ingeniører?

– Store deler av ingeniørfaget vil ikke forandre seg siden store deler av verden forholder seg til naturlover. Det som vil endre seg for ingeniørene er de samfunnsmessige betingelsene. Et eksempel på det er kommunesammenslåinger. Jeg tror at behovet for flere ingeniører vil tvinge frem kommunesammenslåinger. Enkelte kommuner er nå så små at de sliter med å skaffe seg ung kvalifisert arbeidskraft. Det betyr at de på sikt blir tvunget til å opphøre grensene seg imellom.

– I tillegg vil det komme nye materialer og ny teknologi innen energi og it, men alt dette vil ta tid. Man overvurderer ofte hvor fort ting går. Samfunnet er en treg organisme.

TU mener: Ta lederskap, ingeniører!

Du nevnte tidligere at det også vil være stort behov for ingeniører i bygg- og anleggssektoren.

– Ja, mye av infrastrukturen blir bygget om igjen, fra bygder til byer – det er en kontinuerlig prosess som aldri tar slutt. Det gamle sosialdemokratiske slagordet at vi bygger landet kan forandre seg til «vi bygger landet om igjen». Så ingeniører kommer ikke til å være arbeidsledige for å si det mildt. Det vil lønne seg mye mer å ta utdanning til ingeniør enn å gå på forfatterstudiet. Det betyr også at videreutdanning kommer til å bli en omfattende sektor i Norge. Så fremtiden er ombygging og omutdanning, kort oppsummert, slik vi har vi har opplevd industrialisering og urbanisering de siste 200 årene. Det vil bli enda mer av dette i fremtiden.

Les også:

Forskere refser planleggerutdanning: – Hele fagfeltet i fritt fall

Byggenæringen mangler fagfolk

Byggingeniører kan ikke nok om bygg