Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim besøker Sentral-Kalimantan i Indonesia. Slike skoger kan bli en del av et fremtidig kvotemarked. (Bilde: Miljøverndepartementet)

Trær kan bli den nye klimavalutaen

  • Klima

Skogmilliardene

  • Regjeringens klima- og skogprosjekt ble lansert av statsminister Jens Stoltenberg under klimatoppmøtet på Bali i desember 2007.
  • Norge vil bevilge inntil 3 mrd. kroner årlig til arbeid mot klimagassutslipp fra avskoging i utviklingsland.
  • Målet er at utbetalingene skal være resultatbaserte, at mottakerlandene må vise til redusert avskoging før pengene overføres.

Kilde: Miljøverndepartementet

Klimaforhandlingene

  • COP 17 i Durban var det årlige toppmøtet i FNs klimakonvensjon, der målet er å utarbeide en ny internasjonal klimaavtale. Etter det famøse København-toppmøtet COP 15 i 2009, var det utbredt enighet om at Cancun-toppmøtet i fjor ga visse framskritt.
  • Et av de viktigste resultatene på årets toppmøte var at landene ble enige om å fortsette å forhandle mot en framtidig juridisk klimaavtale for alle land. Den skal være forhandlet fram innen 2015 og tre i kraft i 2020. Kyotoprotokollen forlenges med fem år og det etableres et grønt fond for finansiering av klimatiltak i utviklingsland.


Det var neppe dette miljø- og utviklingsminister Erik Solheim tenkte på da han tvitret at resultatet av klimatoppmøtet i Durban var det "beste vi kunne oppnå nå".

Klimalinjer

Men syv svært byråkratiske linjer med tekst i Durban-avtalen kan gjøre at Norge kan komme til å tjene godt på å være en pioner i kampen mot global avskoging.

Klimaforhandlerne ble for første gang enige om å vurdere om skog skal bli en del av et framtidig globalt kvotemarked.

Det vil i så fall bety at rike land kan klimaforurense på hjemmebane mot at de betaler for å kutte CO2 gjennom å bevare skog i fattigere land.

– Et flertall av landene ser på dette som en mulighet hvis man får en global klimaavtale. Noen ønsker å tjene penger på å selge, og andre ønsker å kjøpe kvoter fordi det er billigere enn å redusere hjemme, sier professor Arild Angelsen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Solheim gir Durban-ros – får ris

Store følger

Pengene regjeringen har satt av til å redde skog i utviklingsland, ville gjort at vi kunne sluppet ut dobbelt så mye klimagasser som i dag, ifølge Angelsen, en av verdens ledende forskere på tiltak for skogbevaring.

Forskjellen er at de opptil tre milliardene til Brasil og andre skogland er ren bistand, og ingenting som gjør at nordmenn kan slippe klimakutt her hjemme.

Angelsen tror det kan få dramatiske følger dersom skog blir en del av kvotemarkedet, og man ikke strammer inn de totale utslippsmålene.

Klimanøytral

Han varsler at det kan sende prisen på karbonkvoter til bunns hvis markedet plutselig flommer over av billige skogkvoter. Dette kan igjen gå ut over satsingen på dyrere klimatiltak som innføring av ny klimavennlig teknologi.

I et scenario der Norge kunne økt utslippene fra litt over 50 millioner tonn CO2 til over 100 millioner tonn i året, og likevel vært klimanøytrale, vil eventuelle "månelandinger" for å redusere klimautslippene kunne få dårlig levekår.

– Landene må nærme seg utslippsreduksjoner som tilsvarer togradersmålet før man tillater at skog skal bli en del av et kvotemarked. Først da kan skogkvoter bli en viktig del av en ambisiøs klimapolitikk, mener Angelsen.

Han understreker at landenes varslete utslippskutt langt fra er tilstrekkelige.

Brasil vedtok omstridt skoglov

Norge godt posisjonert

Partene på klimatoppmøtet ble enige om å fortsette å forhandle i årene som kommer, med mål om en juridisk bindende klimaavtale.

Tregheten i klimaforhandlingene og implementeringen en eventuell avtale gjør det neppe aktuelt med skog i kvotemarkedet før utpå 2020-tallet.

I og med at det norske skogprosjektet løper frem til 2015, vil det derfor ikke bli noen skogkvotefest for norske klimaforurensere med det første. Samtidig skal det legges til at en global klimaavtale trolig vil innebære at en viss andel av kuttene uansett må tas hjemme.

Norge i bakleksa på klima

Forsker Arild Angelsen tror likevel regjeringens skogprosjekt vil betale seg i kroner og øre, ved at Norge kan stå svært godt posisjonert i det framtidige markedet dersom de allerede har avtaler med store regnskogland.

– Ideen om et kvotemarked er god, ved at man for samme beløp kan oppnå større klimakutt i et annet land enn hvis man bruker pengene her hjemme. Men for skog er det veldig mye som må være på plass for at ting skal fungere, sier Angelsen.

Ny rapport: Klimaarbeidet går i sneglefart

"Smarte" referanser

For eksempel vil det kunne være forlokkende for landene å velge de store avskogingsårene 2007 og 2008 som utgangspunkt for måling av skogdekket, i stedet for 2009 eller 2010 da finanskrisen bidro til at avskogingen gikk ned.

Slik kunne et pennestrøk i kombinasjon med økonomisk pressete tømmerselskaper og nyryddete i landbruket gitt lettjente penger for store skogland og billige kvoter på markedet.

– Realistiske referansebaner er derfor en nøkkel for å få troverdige skogkvoter inn i et marked, og en stor utfordring som det gjenstår å komme til enighet om, sier Angelsen.

– Klimautslippene må ned før 2020

Tilbakeskritt

Nils Hermann Ranum i Regnskogfondet ser mørkt på utfallet av Durban-møtet, og det han kaller et tilbakeskritt.

– Akkurat på skog ville det vært bedre om vi hadde stått med Cancun-avtalen fra i fjor, sier Ranum.

Han tror en eventuell framtidig ordning der Norge og andre land kan velte seg i billige utslippskvoter fra trær vil føre til økt press på regnskogene, særlig når regelverk for å sikre urfolks rettigheter og hindre at plantasjer tar over for naturskog ikke er på plass.

Usikkert klima for u-landskvoter

På bekostning

Brasil bruker i dag satellittovervåking for å estimere avskoging.

Verdensbanken og andre aktører bruker i dag store ressurser på å forbedre teknologien for å få mer presise målinger av utbredelsen av skog og mengden karbon.

Ranum mener de forbereder seg på et kvotemarked.

– Utviklingen av slike kostbare målesystemer går på bekostning av andre viktige tiltak, som å kartlegge landrettigheter i skogområder, og få klarhet i hvem som eier den skogen som tas vare på, mener Ranum.

– En fare for at man handler for sent

Flere klimakvoter fra utviklingsland

Over 1 million tonn med ubrukte klimakvoter

Redusert fakling ga klimakvoter

Nordens største elbilkonferanse
Få med deg «Nordic EV Summit 2017» tirsdag 7. februar.
Union Scene, Drammen, Norway.