– Det er tøffe tak om dagen. Det er ikke mye å gjøre, sier Helge Sverre Eide i teknologiselskapet Blue Logic.
– Lyspunktet i tunnelen er at oljeselskapene er nødt til å tenke nytt i en situasjon som nå. Samtidig: Før hadde de ikke tid til å tenke nytt. Nå er kanskje unnskyldningen at ikke de har penger, spøker han.
Blue Logic er et lite teknologiselskap som har sitt utspring i selskapet Ifokus som først ble kjøpt opp av Oceaneering, deretter av GE. Tre år etter første oppkjøp, startet Blue Logic opp.
Les om: Disse 20 oppstartsbedriftene bør du følge med på i 2015
Kan bli redningen
Firmaet, som teller 12 mann, leverer både konvensjonell og ny teknologi til oljebransjen. Men når det er beksvart i en bransje som sparer og kutter, er det den nye kostnadsbesparende teknologien som ser ut til å bli redningen.
I disse dager har Blue Logic et samarbeid med et annet teknologiselskap: Wireless Power & Communication (WPC), som har patentert en teknologi for trådløs overføring av strøm under vann.
Dette gjør at man slipper «stikkontakter» under vann, som har vært en notorisk årsak til jordfeil.
Teknologien består av en sender (Primærside) og en mottaker (Sekundærside).
Primærsiden består av elektronikk og en spole som overfører strøm til sekundærsiden – som også består av elektronikk og en spole, som mottar spenningen fra primærspolen og rapporterer effektbehovet tilbake til primærsiden for regulering av hele systemet.
– Basert på patenterte prinsipper, et avansert digitalt reguleringsprinsipp som sender informasjon fra sekundær- til primærsiden, vil primærsiden optimalisere energioverføringen til et nesten tapsfritt system, forklarer WPC.
Les også: I krisetider går alt mye raskere. Forrige uke satte Statoil fartsrekord
Høy hastighet, lite støy
Reguleringssignalet gjør at primærsiden kan tilpasse den leverte effekten etter behovet man har på forbrukssiden.
– WPCs teknologi muliggjør overføring med høy effektivitet og genererer lite elektromagnetisk støy. Den høye effektiviteten muliggjør overføring av store energimengder med relativt små spoler, ifølge Audun Andersen i WPC.
Det er flere årsaker til at lite støy er fordelaktig, blant annet fordi man tilfredsstiller myndighetenes krav til elektromagnetisk stråling, men også fordi det muliggjør for tett integrasjon med overføring av kommunikasjon.
– I de fleste tilfeller der man ønsker trådløs overføring av strøm, ønsker man også trådløs overføring av kommunikasjon. Vi har lang erfaring med å integrere overføring av strøm og kommunikasjon i samme enhet, forklarer Andersen.
– Dette har gjort det mulig å ta frem løsning med overføring av 2kW, 80 Mbit Ethernet, 230Kbit RS232/485-kommunikasjon i en og samme «stikkontakt».
Les også: Han ba kompisene i oljebransjen om en gründer-idé. Dette ble resultatet
Helt uten bevegelige deler
Helge Sverre Eide i Blue Logic sier at de nå har fått Innovasjon Norges støtte – samt en større, foreløpig anonym industriaktør med på laget for realiseringen av teknologien.
Den muliggjør installasjon av stikkontakter slik man installerer stikkontakter i et hus.
– Man kan legge en hel mengde på én og samme kabel uten at man trenger eget kurs for hvert koblingspunkt. Dette er mulig fordi hver spole er støpt inn i et isolerende material. Hver kobling er helt uten bevegelige deler og er galvanisk skilt fra sjøvann, den er en fullblods skilletrafo, forklarer han.
– Og den er ikke bare skilletrafo for strøm, men også for Ethernet og RS-kommunikasjon. Det at den er galvanisk skilt gjør at vi kan koble til med full spenning samtidig som en kan transformere spenning over koblingspunktet. Dette gjør det mulig å koble alle typer utstyr som krever forskjellig spenningsnivå. Det er «bare» å konfigurere sekundærsidespolen tilpasset ønsket spenning og effekt.
Les også: De skulle lage noe så vilt og moderne ingen hadde turt før. Så møtte de på et problem
Ventilstab
Blue Logic har også andre teknologier som kan passe inn i dagens kostnads- og inntjeningsbilde på sokkelen.
– Blant annet har vi patentert det vi kaller for en «ventilstab». Der har vi paret en kuleventil med en vanlig hydraulisk hotstab. Dette har stort potensiale for innsparinger for oljebransjen, sier Eide.
Ventilstaben hindrer turbulent flow og lekkasjer når man skal koble to komponenter subsea under fullt trykk.
Les også: Aldri før har det blitt installert utstyr så dypt i Norge
Prinsesse Vil-Ikke
Dog legger ikke Eide skjul på at det har vært utfordrende å få teknologiene ut på markedet. Samtidig tror han at det kan løsne i en lavkonjunkturperiode som nå.
– Vi ser at det å ta bruk denne nye teknologien er enklere i et marked som er slik som nå, rett og slett fordi det representerer en kostnadsbesparelse. Samtidig – vi ser også at det gjerne er de store kostnadsbesparelsene som prioriteres, sier han.
– Japanerne pleier å si: Heller 1000 små forbedringer enn én stor. Vi opplever nok at oljeselskapene, med Statoil i spissen helst tar de store og enkle besparelsene. Mange små forbedringer er bare bråk de ikke har råd til, sier han.
Eide er også tydelig på at det ikke er like enkelt å slippe til hos Statoil.
– Ser oljeselskapene verdien i teknologien hos dere, eller sitter det langt inne?
– Det sitter nok langt inne. Problemet er at Statoil – som monopolist på norsk sokkel – blir «Prinsesse Vil-Ikke» om noe har feil lukt eller feil farge. Så på enkelte vis er det beksvart i dagens marked. Redningen for oss er som sagt de nye teknologiene.
Les også: De har satset hus og bil på en oljeteknologi de ikke får på markedet
– Burde være mer vilje
Markus Nævestad i oljekonsulentselskapet Rystad Energy sier på generelt grunnlag til Teknisk Ukeblad at nedgangsperiodene i oljebransjen bør vise mer vilje til å ta i bruk ny teknologi.
Han peker særlig på at nye løsninger knyttet til boring og brønn alltid har blitt sett på som velkomment.
– Det burde absolutt være mer vilje til å få på plass bedre løsninger i slike tider vi har nå. Samtidig har det alltid vært sånn at om man kommer med en kostnadsbesparende løsning – spesielt på brønn – som har vært testet og bevist, så vil det slå igjennom veldig fort hos oljeselskapene.
– Noe av konservatismen i bransjen kommer fra HMS og sikkerhet og alle de strenge kravene som blir stilt. Man må ha testet og dokumentert alt sammen før man kan ta i bruk den nye teknologien. Pilotprogrammene tar gjerne en del år, i alle fall om det er knyttet til boring og brønn – og brønn er en av de viktigste kostnadsdriverne.
Les også: Norsk selskap gjorde det «umulige» mulig. Nå har de fått pris
