Mongstad: Tirsdag markerte Shell Cansolv oppstarten av testingen av CO2-fangst ved Teknologisenter Mongstad (TCM). Selskapet leier nå testanlegget som Aker Solutions brukte fram til de avsluttet sin testing i august i år. Shell Cansolv skal som Aker Solutions fange CO2 ved bruk av aminer.
Anlegget rett ved siden av, som Alstom brukte til å teste CO2-fangst ved hjelp av kjølt ammoniakk-prosessen (CAP), har stått ubrukt siden selskapet avsluttet sin testing i sommer.
Les også: Shell-selskap skal stå for Mongstad-testing
Borgerlig kutt
I går ble det kjent at TCM taper 40 millioner kroner på det borgerlige budsjettforliket. Regjeringspartiene hadde i utgangspunktet satt av 65 millioner kroner til nye investeringer, men i budsjettavtalen med Venstre og KrF settes det kun av 25 millioner.
Bellona-rådgiver Sirin Engen sa til NTB at hun tror TCM blir et spøkelsesanlegg uten leietagere, men at det i alle tilfelle er bedre å teste ut CO2-fangst på aktuelle anlegg, som for eksempel ved sementfabrikken Norcem i Brevik i Telemark.
Les også: Teknologisenteret på Mongstad slapp ut 9 ganger for mye ammoniakk
Tror ikke på spøkelser
Administrerende direktør ved TCM, Erik Harding Hansen, frykter imidlertid ikke at han skal bli sittende igjen med et spøkelsesanlegg.
Han understreker at det er investeringsmidlene som det kuttes i, ikke driftskostnadene. De årlige driftskostnadene ligger i størrelsesorden 250 millioner kroner.
– Min vurdering er at det ikke er fare for at TCM blir stående tomt, verken til neste år eller i årene som kommer. Så vidt jeg forstår har vi midler for 2015. Men det er klart at vi har behov for friske midler de følgende årene, sier Hansen til Teknisk Ukeblad.
Les også: – Ingen resultater fra Mongstad-testingen
Ny teknologi
Investeringsmidlene brukes til modifikasjoner og tilpasninger til ny teknologi.
– Vi ser på andre type teknologier som ikke hører hjemme hos den solventbaserte teknologien som testes i amin- eller CAP-anlegget. Det kan være snakk om samarbeid med amerikanske myndigheter for å få inn teknologier som nærmest er bygget i USA og som kan testes her før den tas videre et annet sted. Det kan for eksempel være kryogenisk teknologi [svært lave temperaturer red. anm. ], membramer osv. Vi har vært i dialog med ulike typer selskaper, sier Hansen.
Les også: Nedjusterer tallene for virkningsgrad på Utsirahøyden
Mulighetsstudie
På et seminar som ble holdt på TCM tirsdag fortalte statssekretær Kåre Fostervold (Frp) i Olje- og energidepartementet at Gassnova og Gassco i disse dager starter en mulighetsstudie hvor de først vil se på muligheten for et første fullskalaanlegg i Norge for fangst og lagring av CO2.
- Vi vil se på eksisterende anlegg istedenfor sentral lagring. Men i det lange perspektivet må vi fremdeles tenke stort. Vi vil se på om skipstransport av CO2 kan bli billigere enn rørledning i det første prosjektet, sa statssekretæren.
Les også: 25 prosent av kraften i Tyskland kan komme fra Norge, spådde Statnett-sjefen
Tror på industrifangst
Han påpekte at det er få store CO2-utslippskilder i Norge.
- Hva vi har av fossilbasert kraftproduksjon er blitt grundig analysert med tanke på karbonfangst og lagring (CCS). Det betyr at CO2-fangst fra industrien virker mer relevant for øyeblikket, gitt at det gjennomføres tiltak innenfor våre grenser, sa Fostervold.
Han svarer slik på spørsmål fra Teknisk Ukeblad om hvorfor Frp gikk med på budsjettkuttene på TCM.
- Det er unaturlig for meg å svare for det som Stortinget nå jobber med. Noe endelig kutt får vi først når Stortinget har ferdigbehandlet saken. Men vi skal huske på at det ikke kuttes noe i driftsbudsjettet på TCM. Det viktigste er at vi får på plass nye interessenter. Og så vil regjeringen følge opp TCM veldig tett gjennom 2015 og være en aktiv bidragsyter skulle det komme nye interessenter på plass.
Les også: Nå kan hvem som helst fordype seg i Cerns partikkeldata
Hjørnestein
- Så du mener det er viktig å fortsette satsingen på TCM?
- TCM er en av hjørnesteinene i CCS-strategien vår. Det har vist seg svært viktig at internasjonale selskaper kan finne slike fasiliteter for å prøve ut i større skala. Skal vi lykkes med CCS er det veldig viktig at dette blir en internasjonal dugnad. For det hjelper ikke å være verdensmester i Norge hvis ingen vil ta teknologien vi utarbeider internasjonalt.
- Frykter du ikke at TCM skal bli et spøkelsesanlegg?
- Nei, absolutt ikke. Det er ingenting som tilsier at aktiviteten skulle reduseres ut fra budsjettforslaget som nå foreligger. Men vi vet ikke hvilke interessenter som kommer eller hvilke teknologier de vil prøve og hvilket investeringsbehov som er nødvendig. Derfor er det viktig at regjeringen følger opp TCM tett i 2015. Så må alle jobbe sammen for at vi får på plass nye interessenter og kanskje også forlenger Cansolvs forsøk, sier Forstervold.
Cansolvs forsøk skal i utgangspunktet vare i fem måneder.
Les også: Sivilingeniør-studenter stryker med vilje
Vil ha flere anlegg
- Bellona mener at det vil være bedre å teste fangstteknologien ute hos bedriftene, for eksempel Norcem Brevik. Hva synes du om det?
- En av utfordringene vi ser, er at det ikke er veldig mange bedrifter som vil prøve ut CCS-teknologi. Fleksibiliteten ved TCM skal bidra til at man slipper å snevre inn mulighetene for teknologiutvikling, sier han.
- Hvor i Norge får man fullskala CO2-rensing?
- Vi håper vi skal få det flere steder. Men vi er i en prosess nå hvor vi kartlegger industrielle interessenter og ser på det som foregår på Mongstad. Så det er for tidlig å si. Målet er å få det på plass i 2020, sier Fostervold.
– Ingen hjørnestein
Sirin Engen i Bellona reagerer på at Fostervold kaller TCM en hjørnestein i Norges CCS-strategi.
– Jeg er enig i at testsenteret er veldig bra hvis det fungerer. Men det fører jo ikke til noen utslippsreduksjoner. Det kan i beste fall føre til en utslippsreduksjon på 100.000 tonn per år hvis myndighetene bestemmer seg for å lagre CO2-en fra testanlegget. Men nå blir den jo bare sluppet rett ut igjen. Så hjørnesteinen i Norges CCS-strategi må nødvendigvis være et ordentlig fullskalaanlegg og utvikling av et lagringsområde i Nordsjøen, sier hun til Teknisk Ukeblad.
– Men det hjelper vel ikke noe å bli verdensmester i Norge hvis ingen tar i bruk teknologien?
– Helt enig. Men ingen kommer til å bli verdensmester hvis ingen prøver. Så hvis ikke Norge som Europas største CO2-eksportør klarer dette, vet jeg ikke hvem man skal be om å sette seg i førersetet. Nå har Canada og USA delvis gått fram med denne teknologien, mens Norge sakker akterut på noe vi egentlig skulle være først på, sier Engen.
Les også:
Storselskaper satser tungt på vindkraft
