– Foreløpig har vi ikke sett noen resultater fra Mongstad som vi ikke mener er kjent fra før. Det må komme resultater som bringer oss videre, det etterspør vi, sa Sargas’ administrerende direktør Henrik Fleischer i en høring på Stortinget torsdag om fangst og lagring av CO2 på Mongstad.
Regjeringen har til sammen brukt over 7 milliarder kroner på teknologisenteret (TCM) og planleggingen av fullskalaanlegget for fangst og lagring av CO2 på Mongstad. Fleischer mente Sargas hadde fått langt mer ut av sin pengebruk.
– På ti år har vi brukt like mye penger som TCM brukte i fellesferien i fjor. Resultatet er at vi har en teknologi som er patentert verden over. Den er implementerbar i dag til en kostnad som verden har råd til, sa han.
Les også: Borten Moe forsvarer månelandingen på Mongstad
– Som bakepulver
På testsenteret på Mongstad tester Aker Clean Carbon ut fangst ved hjelp av aminer, mens Alstom bruker kjølt ammoniakk.
Fleischer sa at Sargas testet aminteknologien allerede i 2005 og 2006, men valgte den bort etter en nøye prosess, blant annet på grunn av helsefaren.
– Vi mente at det ikke er forsvarlig å ta noen risiko når det gjelder helse. Derfor satset vi på karbonater, som er en helt ufarlig substans. Det er det samme som bakepulver, man kan kaste det ut på jordet ett bruk, og det danner ingen farlige forbindelser i luft eller vann, sa Fleischer.
Han påpekte at Sargas allerede i 2008 testet sin teknologi i Stockholm.
– Der fikk vi de resultatene vi ønsket. Derfor hadde vi ikke noe behov for å gå to skritt tilbake og bruke tre år på testing på TCM, sa Fleischer.
Les også: Frykter Utsira lider samme skjebne som Mongstad
– Leketøy for de rike
Mens tidligere statsminister Jens Stoltenberg opererte med et kostnadsoverslag på 25 milliarder kroner for fullskalarensing på Mongstad, sa Fleischer at han kunne levere et gasskraftverk på 250 MW med CO2-rensing til 2,5 milliarder kroner.
– Kostnadene er dramatisk lavere enn det vi har hørt om i Norge, sa Fleischer.
Han viste til at Sargas i 2012 inngikk en avtale med GE om distribusjon av teknologien.
– Det har ingen hensikt å lage et leketøy for den rike verden. Derfor er en lav kostnad per kilowattime produsert energi og per fanget tonn CO2 helt avgjørende, sa Fleischer.
Han opplyste også at Sargas er i ferd med å inngå langsiktige avtaler med amerikanske oljeslekskaper om å kjøp av kraft og CO2 til trykkstøtte.
Les også: Stoltenberg forsvarer Mongstad-milliardene
Roser TCM
Administrerende direktør Eric Staurset i Alstom Norge var uenig med Fleischer i at det ikke har kommet resultater fra TCM.
– Anlegget vårt på TCM er svært viktig for vår utvikling av kommersiell fangstteknologi. TCM var helt avgjørende for å kunne oppskalere til kommersiell størrelse på gassfyrte kraftverk. Nå er vi i stand til å tilby fullskala fangstanlegg på gassfyrte kraftverk. Det var vi ikke i stand til før testingen, sa Staurset under høringen.
Han mener TCM er et unikt anlegg både når det gjelder instrumenter og fleksibilitet som gjør det mulig å optimalisere og verifisere modeller. Dessuten påpekte han at man på Mongstad både kan teste på avgassene fra gasskraftverket og fra raffineriets krakker.
– Testingen har gitt oss veldig mye, og kommer til å gi oss veldig mye, sa Staurset.
– Å samle kunnskap er aldri negativt. Spørsmålet er til hvilken pris, repliserte Fleischer.
På spørsmål om Alstom hadde tatt noen nye patenter som resultat av testingen, svarte Staurset nei.
Begge aktørene bekreftet at de kunne levert fullskala rensing av Mongstad til en lavere prise enn 20-25 milliarder kroner.
Les også: Sargas' CO2-fangstanlegg gir lav virkningsgrad
Avhenger av markedet
Som Bergens Tidende skrev i dag, har konsekvensene av å stenge TCM-anlegget allerede i 2017 blitt vurdert.
Staurset svarte slik på spørsmål om han ser for seg at Alstom vil bruke anlegget også om et par-tre år.
– Vi har en avtale som går ut i november i år, som er fase én. Vi har også en prosess hvor vi ser på å utvidet testperioden utover det også.
Han sa at verdien av testingen avhenger av markedssituasjonen i framtiden.
– Testsenterets framtid er også avhengig av markedets framtid. Er det ikke et marked for dette i den nærmeste framtid, vil verdien av testingen være mindre. Verdien vil avhenge av om vi får store prosjekter, og der er vi ikke ennå, sa Staurset.
Fleisher hadde lite til overs for skryt av at Norge er ledende i verden på fangst og lagring av CO2.
– Vi smykker oss med at vi er ledende i verden på dette, men jeg vet ikke helt hvor det kommer fra. Jeg har ikke hørt dette så mange andre steder enn her i Norge. Med alle de midlene vi har, burde vi kanskje få et fullskalaanlegg for å kunne påstå noe slik, sa Fleischer.
– Oppnådd mye
Kommunikasjonssjef Vegar Stokset i TCM er uenig i at testingen på Mongstad ikke har resultater å vise til.
– Jeg mener vi har oppnådd mye så langt, både ved å teste ut Alstom og Akers teknologier og ved å drive våre egne tester på generiske aminer, sier han til Teknisk Ukeblad.
Testingen av fangst på avgass fra krakkeren avdekket blant annet at det var for store aminutslipp og behov for egnede teknologier for å løse dette.
– Det har vært veldig liten litteratur på dette tidligere. Hadde ikke TCM testet ut dette og hadde man først avdekket det i et fullskalaanlegg, ville det vært veldig alvorlig og krevd betydelige investeringer for å løse problemet, sier Stokset. Han sier testingen også har vist at det er fullt mulig å bruke aminteknologi uten at det utgjør noen risiko for mennesker og miljøet.
Videre har testingen ifølge Stokset gitt ny informasjon om materialvalg og blant annet vist at en del pakninger må skiftes ut på grunn av korrosjon, noe som ifølge Stokset også hadde vært ille å måtte avdekket etter at et fullskalaanlegg var ferdig bygget.
– Industrien venter i spenning
TCM har dessuten satt i gang en egen test av aminet MEA til bruk i fangst av CO2 fra gasskraft.
– MEA er et standardamin som har vært brukt i ulike industriprosesser i flere tiår. Men ingen har publisert resultater fra slike tester før, og hele industrien sitter og venter i stor spenning på resultatet. Det blir en ny benchmak som andre amintyper vil måles mot slik at de kan utvikle så effektive aminer som mulig, sier Stokset.
Når man bruker aminer for å fange CO2 er nemlig målet å finne et amin som er så effektivt som mulig til å fange CO2, men som samtidig enkelt slipper fra seg CO2et i desorberen.
– Det gjelder å finne det optimale punktet, forklarer Stokset.
– Kø av selskaper
Han avviser at det er noe som tyder på at anlegget vil stå tomt fra 2017.
– Vi har lang kø av selskaper som ønsker seg inn, så sant våre eiere ønsker videre drift. Og vi har ikke fått indikasjoner på at våre eiere ikke ønsker det, sier Stokset.
Når Aker er ferdig med sin bruk av testsenteret i år er det ifølge Stokset flere andre som er interessert i å ta over, i tillegg til Aker som er interessert i videre bruk. Det står også en tredje tomt ledig ved siden av anleggene som Aker og Alstom bruker i dag. Der har hele 14 selskaper meldt sin interesse.
– Vi er i dialog med dem for å bygge flere mindre enheter der. Så interessen er absolutt til stede for videre aktivitet, sier Stokset.
Målet der er å teste neste generasjons teknologi for CO2-fangst.
– Alle store fullskalautbyggere rundt om i verden har vært på Mongstad og søker kunnskap hos oss for ikke å gjenta kostbare feil i egne prosjekter, sier Stokset.
Les også:
Slik skal Sargas gjøre CO2-fangsten kommersiell
– Vi har verdens største leverandører som garanterer et utslippfritt gasskraftverk
