Det er farlig å spå om fremtiden, sa Statnett-sjef Auke Lont, men gjorde det likevel på årets Zero-konferanse. Fra venstre: Marius Holm (Zero), Auke Lont (Statnett), Siri Hall Arnøy (Zero) og Christian Rynning-Tønnesen (Statkraft). (Foto: Zero)

KRAFTKABLER TIL UTLANDET

25 prosent av kraften i Tyskland kan komme fra Norge, spådde Statnett-sjefen

Men det vil kreve åtte nye kabler.

Det var på Zero-konferansen i forrige uke at Statnett-sjef Auke Lont kom med de oppsiktsvekkende uttalelsene. 

Det hele begynte med at Zero-leder Marius Hom ville ha Lont til å spå om fremtiden.

Farlig å spå

– Hvis noen hadde sagt at Tyskland skulle få halvparten av strømmen sin i dag fra sol, slik de har nå [det momentane forbruket i spesielle situasjoner (effekt), ikke forbruket over lang tid (energi) red. anm.], hvilke lignende ting kan vi sitte i 2030 og se på har skjedd og som vi ikke egentlig tror eller klarer å forutsette og forutse i dag? spurte Holm.

– Den er jo farlig. Men jeg har klokkertro på at framtiden er elektrisk. Det er den måten jeg tror vi klarer å omstille energisystemet på, i form av klimavennlige løsninger. Og da går veien via mer strøm.

– Hvis jeg skulle komme med en spådom, med den troen jeg har på det vi driver med i Norge og det Kristian [Rynning-Tønnesen, Statkraft-sjef, red. anm.] holder på med, kunne jeg sagt at kanskje på den vindstille, overskyede dagen i 2030 kom 20-25 prosent av kraften i Tyskland fra Norge, svarte Lont.

Les også: Her vil de bygge Europas største solkraftverk

Ønsker diskusjon

Som Teknisk Ukeblad nylig skrev, har myndighetene i den tyske delstaten Niedersachsen bedt energiminister Tord Lien (Frp) om å få fortgang i planene om å bygge enda en kabel til Tyskland (Norger) etter at Nordlink-prosjektet etter planen skal stå ferdig i 2018.

På Zero-konferansen spurte Marius Holm om Lont var klar til å bygge enda flere kabler etter Nordlink og den planlagte kabelen til England, som Statnett vil ha på plass innen 2020.

Lonts svar ga imidlertid ikke uttrykk for noen ekstrem hast med å få flere kabler på plass.

– Jeg tenker at med de to konsesjonene vi nå har, er det viktig å få det systemmessig på plass.  Og så synes jeg det er riktig at man tar en litt større diskusjon, og jeg har vel oppfattet at også politikerne ønsker å gjøre det, om hva som blir den neste etappen i omstillingen, om hva Norge kan og vil bidra med og til hvilken kost. Det synes jeg er helt fair at man tar en ekstra runde på i neste fase, sa Lont.

Les også: Utgiftene til Tysklands energiomlegging fortsetter å vokse

8 nye kabler

Teknisk Ukeblad har spurt analytikerne Arndt von Schemde i Thema Consulting Group og Ole Løfsnæs i Pöyry om hva som må til for at Norge skal kunne levere 20-25 prosent av kraften som brukes i Tyskland på en vindstille og overskyet dag.

Man kunne tolket utsagnet fra Lont som at 20-25 prosent av kraften i en periode på en dag, for eksempel 24 timer skulle komme fra Norge. Om man isteden tolker det som at 20-25 prosent av effekten på et gitt tidspunkt på en slik dag, ville det blitt litt lettere for Norge å oppnå.

Antall nødvendige kabler for at Norge skal kunne levere 25 prosent av det tyske effektbehovet en vindstille og overskyet dag i 2030, avhenger av hva man antar blir det laveste forbruket i Tyskland.

Den laveste lasten i Tyskland på en typisk dag er i dag 50.000 MW, ifølge Arndt von Schemde.

Om man tar utgangspunkt i at Norge skal levere 25 prosent av dette, vil det ifølge Schemde føre til et behov for åtte nye kabler på 1400 MW i tillegg til Nordlink-kabelen. Det forutsetter at all den nye kraften skal eksporteres direkte ut fra Norge til Tyskland.

Les også: Storselskaper satser tungt på vindkraft

Mer volatile priser

Om man også tar med de planlagte nye linjene fra Tyskland til Sverige og fra Danmark til Tyskland, og regner med at Norge vil kunne eksportere mer kraft via disse landene, ville det kun kreves fem nye kabler 1400 MW-kabler fra Norge til Tyskland, ifølge Schemde.

Det er imidlertid ikke sikkert at kraftprisen i Norge ville økt veldig mye hvis det ble bygget så mange nye kabler.

– Forskjellen i kraftpris mellom Norge og Tyskland er ikke så veldig stor i utgangspunktet. Så bygging av nye kabler vil ikke nødvendigvis ha så stor innflytelse på prisen over året. Men flere kabler vil gi mer volatile priser, siden den volatile prisstrukturen på kontinentet importeres, sier Schemde.

Les også: Statnett knuser pumpekraftdrømmen

– Beskjeden prisøkning

Ole Løfsnæs sier selskapets prognoser viser et forbruk for Tyskland som varierer fra 45 GW på det laveste om natta, til 63 GW for maksforbruk om dagen.

Med et konservativt utgangspunkt i 40 GW, ville Norge måtte bygge seks nye kabler til Tyskland på 1400 MW hver i tillegg til Nordlink-prosjektet for at Norge skulle kunne levere 25 prosent av det tyske effektbehovet.

I tillegg må disse kablene eksportere fullt ut for å nå dette forholdstallet, og den norske kraften som eksporteres på kabelen ville måtte klare å utkonkurrere alternative produksjonsteknologier, understreker Løfsnæs.

Seks nye kabler i tillegg til Nordlink vil ifølge Løfsnæs gjøre at det norske prisnivået langt likere det tyske.

– Dette kan gi en prisøkning, men det avhenger av hvordan den tyske prisen er sammenlignet med den norske før de eventuelle kablene bygges. Dersom man i Tyskland fortsetter med fornybarstøtte og innfører kapasitetsmarked, så er det ikke så sikkert at prisforskjellene er så store i utgangspunktet. I et slikt tilfelle vil prisøkningen i Norge bli beskjeden, sier Løfsnæs.

Les også: – Europa trenger 60.000 MW fra Norge

– Ikke noe linjeskifte

Auke Lont ønsker ikke å utdype sine uttalelser overfor Teknisk Ukeblad.

Kommunikasjonssjef Christer Gilje i Statnett understreker at uttalelsene ble gitt spontant på et uformelt spørsmål om å spå fremtiden.

– Dette innebærer ikke noe linjeskifte for Statnetts del. På det nåværende tidspunkt ser ikke Statnett for seg at det er aktuelt å bygge mange nye kabler utover de som allerede er planlagt. Vi skal planlegge og bygge de to nye kablene og ønsker å komme videre i den prosessen før vi ser på muligheten for flere kabler, sier Gilje.

Les også:

Dette anlegget blir verdens største med ny omformer-teknologi

Det tyske strømsystemet kan bli helt fossilfritt

Energiministeren etterlyser mer regulerbar vannkraft