REALITETSORIENTERING: Mens det for tre–fire år siden var mange luftige visjoner om pumpekraftutbygging i Norge, har det nå skjedd en realitetsorientering i bransjen, mener konserndirektør Gunnar G. Løvås i Statnett. foto: Øyvind Lie

PUMPEKRAFT I NORGE

Statnett knuser pumpekraftdrømmen

Statnett har ingen planer om å legge til rette for en storstilt utbygging av pumpekraft i Norge.

PUMPEKRAFT

  • Vannkraftverk som, i perioder når det er overskuddskraft på nettet og lave kraftpriser, driver elektromotorer som pumper vannet tilbake i magasinene.
  • Sira Kvina hadde planer om å utvide Tonstad-kraftverket i Sirdal i Vest-Agder med to pumpeaggregater på til sammen 960 MW, til en kostnad på over tre milliarder kroner. Planene ble lagt på is i fjor vinter.
  • Den samlede energiproduksjonen synker ved bygging av pumpekraftverk, fordi pumpingen krever strøm. Netto virkningsgrad på Tonstad ville for eksempel blitt 75–80 prosent.

 

60.000 MW effekt mente den tyske professoren Olav Hohmeyer ved Universitetet i Flensburg at Norge burde eksportere til utlandet. Det ville forutsette en massiv utbygging av pumpekraftverk.

Denne utbyggingen er svært langt fra hva Statnett anser som mulig.

– Vi oppfatter at det de siste par årene har kommet en betydelig grad av edruelighet i debatten om pumpekraft. Men hvis du går tre-fire år tilbake i tid, var det nok mange luftige visjoner. Det har skjedd en realitetsorientering, både hos oss i Statnett og hos andre aktører. Nå er det færre som snakker mye om pumpekraft, og de gjør det med mer realisme og forsiktighet, sier konserndirektør Gunnar G. Løvås i Statnett.

Les også: Slik kan Norge forsyne Europa med energi

Begrenset potensial

Løvås sier det er begrenset hvor mye mer eksportkapasiteten fra Norge kan økes etter at Skagerrak 4-kabelen på 700 MW og kablene til Tyskland og Storbritannia på 1400 MW er ferdig bygget, alt etter planen innen 2020.

– Våre analyser viser at det er rom for en del mer på sikt, men ikke veldig mye mer. Dette har å gjøre med at det attraktive med vannkraften, fleksibiliteten til å justere ned om natta og opp om dagen, og muligheten til å matche vindvariasjoner i nabolandene. Men denne billige reguleringen blir ikke større enn reguleringskapasiteten til det samlede norske kraftsystemet. Den fundamentale begrensningen er altså vannkraftmagasinene og deres reguleringsevne. Vår vurdering er at når du har fått på plass de tre nevnte kabelforbindelsene, kommer vi nærmere disse grenseverdiene, slik at det vil være mindre billig fleksibilitet igjen. Deretter kan man eventuelt skape ny fleksibilitet gjennom pumpekraftinvesteringer. Men det er en stor kostnad ved dette som krever en annen forretningsmodell enn den vi har i dag, sier Løvås.

– Tror du det kommer noen pumpekraftprosjekter i Norge?

– Vår vurdering er at det ligger langt fram for nye pumpekraftprosjekter. Det vil være avhengig av utviklingen av nye regulatoriske rammebetingelser og nye markedsløsninger som gjør at prissignalene fra landene som har disse behovene når fram til kraftverkene på en annen måte enn de gjør gjennom markedet vi har i dag.

– Hvor langt fram i tid er det da snakk om?

– Det er vanskelig å spå, men vi snakker nok godt inn i neste tiår.

Les også:

Selger gjerne pumpekraft i Tyskland

Pumpekraftverk blir svært dyre  

– Overdrevene tall

For et par år siden laget Statkraft en intern rapport som kom fram til at det var et teknisk potensial for 10 000 til 25 000 MW pumpekraft i Sør-Norge.

En delrapport til Energi 21, som skulle utarbeide en nasjonal strategi for forskning og utvikling innenfor energisektoren, konkluderte i 2010 at Norge kunne eksportere opptil 20 000 MW effekt om pumpekraft bygges.

– Var tallene fra Energi 21s vannkraftgruppe overdrevne?

– Ja, det er stor forskjell på tekniske potensialvurderinger på den ene siden, og hva som kan framstå som systemteknisk mulig og markedsmessig attraktivt for de som eventuelt skal investere. Jeg tror det ikke lenger er noen som tror på sånne scenarioer, sier Løvås.

Les også: – Europa trenger 60.000 MW fra Norge

Virtuelt pumpekraftverk

Han påpeker at Norge allerede i dag fungerer som et slags virtuelt pumpekraftverk overfor våre samarbeidspartnere i utlandet.

– Norge kan tilby disse tjenestene uten at vi trenger å fysisk pumpe vann opp i magasinene, men ved å styre vanndisponeringen på en klok måte. Den dagen vi må begynne å pumpe vann opp, er det veldig energikrevende, og investeringene blir svært kostbare. Det er et åpent spørsmål når markedet vil gi prissignaler som tillater dette. Europas behov for fleksibilitet kan selvsagt øke raskere enn forventet, men det er usikkert, sier Løvås.

Han mener imidlertid at kraftutveksling kan gi gode muligheter for Norge både kommersielt og forsyningsmessig.

– Men det trengs et kunnskapsløft med hensyn til potensialet og hvordan det skal utnyttes, sier Løvås, og understreker at dette er noe Statnett vil bidra til.

Les også:

Kjernekraftstopp kan gi prisboom

Kald vinter kan velte energimålene

Kull fortrenger gass i Europa

Matematikere skal gi forutsigbar strømpris