Da prosjektet ble lagt inn i Nasjonal Transportplan i 2014 var det estimert å koste 2,25 milliarder kroner.
Den 5,5 kilometer lange riksveistrekningen mellom Dagslett og Linnes i Røyken og Lier kommune skulle finansieres i kombinasjon mellom stat og bompenger.
Nå ser det imidlertid ut som om både bilister og stat må ut med mer enn forespeilet.
Nye estimater viser at kostnaden for veien har økt med 40 prosent, og gir en ny prislapp på 3,2 milliarder.
Strengere byggekrav
Det er i forbindelse med detaljplanlegging av veien Vegvesenet har kommet frem til det nye kostnadsoverslaget.
Avdelingsdirektør Ingunn Foss i Statens Vegvesen forteller at årsaken er delt.
– Kostnadsøkningene skyldes hovedsakelig en kombinasjon av prisstigning og endrede krav til både områdestabilisering og flomsikring, forteller hun.
Allerede ved første kostnadsanslag i 2014 ble det klart at grunnforholdene langs Riksvei 23 er krevende.
– Så dette kom ikke som noen overraskelse. Men endrede krav i løpet av denne tidsperioden fører til at vi må øke fundamenteringen både på veien og konstruksjonene, og at tunnelen må sikres mer enn vi hadde planlagt. Alle disse tiltakene koster dessverre en god del, sier Foss.
Ser på kuttmuligheter
Det nye kostnadsanslaget ble lagt frem før jul. Nå på nyåret jobber etaten med å se på muligheter for å kutte den nye prislappen noe.
– Vi ser blant annet på muligheten for å bruke sprøytebetong i stedet for betonghvelv inne i tunnelen, det kan vi spare inn en god del på. I tillegg ser vi på optimalisering av konstruksjonene, og om vi kan velge et enklere design på gangbrua, sier Foss.
Hun forteller at etaten har orientert statsråden om kostnadsøkningen, og at fremdriften videre ikke er besluttet.
– En eventuell byggestart ligger utenfor vårt beslutningsområde. Så når vi er ferdig med arbeidet med kostnadskutt må vi vente på en beslutning, sier hun.
- Norske veiprosjekter: Freser videre tross enorme kostnadssprekker
Staten får ekstraregningen
Når det kommer til ekstraregningen vil den i all hovedsak tilfalle staten.
Foss forteller at fordelingen av kostnadene i utgangspunktet var satt til 37,6 prosent i statlige midler og 62,4 prosent bompenger.
Denne fordelingen vil endre seg nå som prislappen har vokst.
– Kostnader utover prisstigningen vil tilfalle staten, ikke bilistene, forteller hun.
I 2017 kroner vil det si at 62,4 prosent av 2,5 milliarder kroner skal betales i bompenger. De resterende 700 millionene av ekstraregningen vil altså staten måtte stå for alene.
- Kommunen droppet undergang fordi det var for dyrt: Nå står den klar, tre ganger dyrere enn først antatt
– Ikke uvanlig
Til tross for at 40 prosent prisøkning fra forprosjekt til detaljprosjektering høres mye ut, er ikke tallene helt uvanlige, ifølge Morten Welde ved NTNU.
Welde forteller at det alltid er snakk om prisstigning fra prosjektene velges inn i Nasjonal Transportplan (NTP) til de detaljprosjekteres.
– Veiprosjekter har jo i utgangspunktet vært utsatt for større prisstigning enn andre varer og tjenester på grunn av det store aktivitetsnivået i næringen de siste ti årene. I tillegg til det kommer det stadig strengere krav til veibygging, som øker prisen ytterligere, forklarer han.
Welde mener imidlertid vi må begynne å lære av denne trenden med stadig voksende kostnader.
– På et tidspunkt må man begynne å lære av historien. Når vi vet at veiprosjekter i gjennomsnitt opplever en ganske stor kostnadsvekst frem til de blir detaljprosjektert, må vi enten gjøre noe med årsakene, eller justere de første estimatene tilsvarende, sier han.
- Ingen kunne det gamle håndverket: Da stilte far og to sønner opp og gjorde noe de aldri tidligere hadde gjort
Jobbes med en løsning
I Storbritannia legges det på et prosentvis påslag til tidligestimatet for å unngå for stor prisstigning fra tidlig fase til detaljplanlegging.
Welde mener løsningen kunne vært en ide også her i Norge.
– Vi vet ikke så mye i tidligfase, men vi vet at prosjektene alltid blir dyrere. Det er en primitiv måte å løse et svært komplekst problem på, men det vil trolig gi et mer realistisk kostnadsbilde, sier han.
Welde roser imidlertid Statens Vegvesen, og mener både etaten og politikerne viser at de anerkjenner problemet og jobber med å redusere omfanget av det.
– Det er jo blant annet derfor veiselskapet Nye Veier ble etablert. Nå har jo ikke veiselskapet bygget en eneste meter med vei ennå, så man vet ikke om det vil hjelpe. Men de gir et klart uttrykk for at de skal få ned kostnadene til veibygging og få bedre kontroll på kostnadsveksten i tidligfase, sier han.
- Vegvesenet og Nye Veier enige: Denne veien kan koste minst 1,5 milliard mindre enn planlagt
