Ammoniakk brenselcelle

Hydrogen-infrastruktur: Ufarlig – om den håndteres riktig

Sikkerheten og tvil om den er god nok kan hindre bruk av hydrogen og ammoniakk for skip og langtransport som skal bli utslippsfri. Nå er en veileder offentliggjort som skal hindre ulykker.

Eidesvik-skipet Viking Energy blir det første som går på ammoniakkdrevet brenselcelle . I dag er det LNG-batterihybrid framdrift.
Eidesvik-skipet Viking Energy blir det første som går på ammoniakkdrevet brenselcelle . I dag er det LNG-batterihybrid framdrift. (Foto: Foto: Tore Stensvold)

Sikkerheten og tvil om den er god nok kan hindre bruk av hydrogen og ammoniakk for skip og langtransport som skal bli utslippsfri. Nå er en veileder offentliggjort som skal hindre ulykker.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Ocean Hyway Cluster har engasjert Lloyd’s Register til å lage en rapport som beskriver retningslinjer (guidelines) og regelverk for sikker håndtering av hydrogen og ammoniakk.  

Hensikten er å kunne bruke H2 og NH3 som nullutslippsdrivstoff på skip i norske farvann.

Da må hele infrastrukturen være trygg, helt fra produksjon, transport, lagring og bunkring (fylling på tank) til skip. Også om bord må energibærerne kunne håndteres på en sikker måte.

Les også

Målet i sikte

Lloyd’s har nå offentliggjort retningslinjene. Dermed er en viktig barriere brutt.

Forskningssjef Trond Strømgren i Ocean Hyway Cluster sier at rapporten og veiledningen er avgjørende for å komme videre med hydrogen- og ammoniakkprosjekter langs kysten.

– Det er viktig at vi forstår risikoaspektene og kan ta høyde for det når vi designer infrastrukturen. Da er vi nærmere målet, sier Strømgren.

Nullutslipp

Hydrogen og ammoniakk kan produseres uten utslipp av CO₂. Brukt om bord til å lage strøm i brenselceller, blir det energi til framdrift, uten utslipp.

Motorprodusentene MAN Energy Solutions og Wärtsilä jobber også med utvikling av gassmotorer så de skal kunne gå på ammoniakk.

Hydrogen er utfordrende å håndtere på grunn av eksplosjonsfare. Ammoniakk er på sin side giftig.

I rapporten står sikkerhet i fokus ved at erfaringer fra ulykker og storskalatester diskuteres, i tillegg til gjeldende regelverk og hva som kreves for godkjenning av anlegg.

Les også

Fare: Håndteringen

Sjefingeniør Olav Roald Hansen i Lloyd’s Register sier at man må forstå egenskapene til de ulike drivstoffene for å kunne ivareta sikkerheten.

– Det er ikke energibærerne i seg selv som er farlige, men måten de håndteres på, sier Hansen.
Han mener at hydrogenbasert drivstoff absolutt er håndterbart.

– Men sammenlignet med drivstoff vi er vant med, er eksplosjonsfaren større for hydrogen, og ammoniakk har blant annet utfordringen med at den er giftig. Man må derfor kreve ekstra fokus på sikkerhet ved design av systemer, sier Olav Roald Hansen i Lloyd's Register.

Starten

Strømgren sier at rapporten skal fungere som en veiledning for de 41 medlemsbedriftene i Ocean Hyway Cluster.

– Rapporten er et startskudd for det videre arbeidet med sikkerhet og samfunnsaksept, sier Strømgren.

Ocean Hyway Cluster har kartlagt alle ferge- og hurtigbåtstrekninger, Kystruten Bergen-Kirkenes, fraktruter og offshoretrafikk til oljeplattformer som er for lange til at de kan trafikkeres av batteridrevne fartøy.

– Det er et enormt potensial fram mot 2035, sier Kristin Svardal, som er prosjektleder i Arena Ocean Hyway Cluster i Florø.

Kartet viser hvor det er aktuelt å bygge ut infrastruktur for hydrogen og ammoniakk fram mot2035. Foto : Ocean Hyway Cluster

Bergen-Bodø

I første omgang er det Vestland og Bergen samt Bodø i nordlige del av landet som peker seg ut som naturlige knutepunkt for produksjon og fylling av hydrogen og ammoniakk ut fra dagens scenario. Der er det også andre som kan bruke drivstoffet, enten industri eller kjøretøy.

Ifølge rapporten «2030 Hydrogen Demand in the Domestic Maritime Sector», vil det være behov for 39.000 tonn hydrogen i 2035. Ammoniakk-etterspørselen kan komme opp i et sted mellom 0,5 og 1,3 millioner tonn ammoniakk per år i 2030.  Det er spesielt for offshoreskip ammoniakk peker seg ut på grunn av høy energitetthet.

Trykk og kjøling

I rapporten blir det skilt mellom flytende og trykksatt hydrogen. Trykksatt hydrogen er antatt å passe for fartøy som bruker under 1000 kilo mellom hver bunkring.

Flytende kan egne seg der komprimert ikke kan brukes, blant annet på grunn av plass, tid til bunkring og energimengde.

Utslipp fra trykksatt ammoniakk. Fra Jack Rabbit-eksperimentene 2010. Foto: U.S. Army

Det blir opp til sluttbruker hva de foretrekker, og hva som passer best for de ulike fartøystyper og strekninger.

Ved å bytte ut diesel med nullutslipps hydrogendrift vil de norske utslippene av CO₂ reduseres med 1,17 millioner tonn i 2035. Det tilsvarer 780.000 biler. Ifølge DNV GL slapp innenriks skipstrafikk ut 4,8 millioner tonn CO₂ i 2017.

Les også

Kommentarer (96)

Kommentarer (96)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå