I sitt innlegg «Umodne teknologier er hovedstrategien» kritiserer Aled Dilwyn Fisher (Oil Change International) og Susanne Skaar Waage (WWF) Miljødirektoratet for å basere seg for mye på karbonfangst og –lagring (CCS) i analysen «Klimatiltak i Norge 2026». Vi mener debatten må nyanseres. Det er forskjell på CCS i olje og gassnæringen og i industri og avfallsforbrenning.
Historisk har enkelte CCS-prosjekter vært koblet til kull- og gasskraft. Det har gjort teknologien omstridt og bidratt til en oppfatning av at CCS handler om å holde fossil kraftproduksjon i live. CCS i olje- og gassindustrien reduserer utslipp fra selve produksjonen, men løser ikke de langt større utslippene som oppstår ved forbrenning av olje og gass.
Men, i Miljødirektoratets analyse brukes ikke CCS som tiltak i olje- og gassektoren. Det brukes i såkalte «hard to abate»-sektorer, som avfallsforbrenning eller metallindustri. Dette er industrier som må kutte sine utslipp, og hvor alternativene til CCS er få og langt mer umodne.
Dette er helt i tråd med faglig konsensus. FNs klimapanel viser også i sin sjette hovedrapport at CCS og CO2 -fjerning (negative utslipp) er helt nødvendig for å nå målene i Parisavtalen.
Har ikke reelle alternativer
Forfatterne mener det kuttes for lite i petroleumssektoren i Miljødirektoratets «Klimatiltak i Norge 2026», og det er legitim kritikk. Zero mener også det bør gjøres mer for å fase ut fossilt.
Får kritikk: : «Miljøfeltet» Johan Sverdrup slipper ut lite CO2. Men en kraftigere gass siver ut.
Uavhengig av kutt i petroleumsproduksjon må vi også håndtere utslippene i fastlandsindustrien, som står for omtrent 26 prosent av Norges utslipp. Nesten like mye som petroleumssektoren. Skal vi nå 2050-målet om å kutte utslipp med 90-95 prosent, må begge disse sektorene kutte utslipp omfattende og samtidig.
CCS i industri og avfallsforbrenning kutter utslipp fra prosesser som ikke kan fjernes med elektrifisering. Dette gjelder blant annet sement, avfallsforbrenning, metallindustrien og kjemisk industri. Annet enn nedleggelse, finnes det det i dag få realistiske alternativer for å redusere utslipp betydelig uten CCS.
CO₂ akkumuleres i atmosfæren over tid, noe som betyr at hvert tonn som slippes ut i dag blir værende og bidrar til oppvarming i tiår fremover. Derfor må utslipp kuttes raskt. Vi har ikke tid til å vente på ny og banebrytende teknologi som ligger 10 år frem i tid. CCS i norsk fastlandsindustri er ikke et slikt tilfelle. Løsningen er testet og pilotert på flere norske anlegg, og er i full drift på sementfabrikken i Brevik.
Kan bidra til omstilling av olje- og gassnæringen
CCS er viktig for å kutte utslipp i industrien, men det kan også bidra til omstilling av olje- og gassnæringen.
I leverandørindustrien begynner ordrebøkene å bli tomme. Det betyr at næringa må ha noe annet å gjøre. Alternativet er nedleggelser og arbeidsledighet på flere industriområder langs kysten.
Den norske havvind-satsningen gir norsk leverandørindustri nye oppdrag innen ny grønn industri i dag. En norsk CCS-satsning kan gjøre det samme.
Det finnes mange likheter mellom CCS og olje- og gass. Gass skal renses, samles og fraktes, og det må letes etter og bores brønner på havbunnen. Derfor er det naturlig at mange av selskapene som utvikler teknologi og tjenester innen fangst, transport og lagring av CO2 springer ut av norske oljeselskaper.
CCS er ikke en ny industri som vil sikre oljeselskapene betydelige inntekter på kort sikt, og det bidrar heller ikke til å kutte utslipp i denne sektoren i dag. Det er derimot investeringer i en fremtidig næring fra en bransje som trenger flere bein å stå på i et samfunn som skal bort fra fossil energi.
Vi er helt enige i at klimapolitikken ikke skal baseres på petroleumsnæringens premisser. Men vi mener likevel at satsning på CCS er en viktig og riktig strategi. Både for utslippskutt i fastlandsindustrien og for omstilling av petroleumsnæringen.
Med riktig politikk er ikke CCS et teknologisk plaster for olje- og gassnæringen. Ambisiøs CCS-politikk kan bidra til utslippskutt i industrier hvor andre alternativ.
Yara-sjefen om karbontoll: – Det blir ikke noe grønt skifte med røde tall
