Utslippene til sjøs øker. Omstillingen i norsk skipsfart går for sakte. Det viser regjeringens ferske barometer for maritim omstilling. Utslippene fra innenriks sjøfart øker. Når utviklingen går i feil retning, må vi stille spørsmålet: Bruker vi de riktige virkemidlene for å kutte utslipp raskt nok?
Utgangspunktet er godt. Norsk maritim næring og industri er verdensledende på utvikling og bruk av klima- og miljøteknologi. DNV anslår at energieffektivisering kan redusere utslippene fra internasjonal skipsfart med opptil 16 prosent innen 2030, tilsvarende klimanytten av å bytte ut rundt 2500 av verdens største skip med nullutslippsfartøy. Likevel utnyttes potensialet i for liten grad.
Dagens støtteordninger er i hovedsak rettet mot nullutslippsteknologi og nye fartøy. Det er nødvendig for å nå klimamålene i 2050. Men utvikling av teknologi, energiproduksjon og infrastruktur tar tid. Mens verdikjedene bygges, kan vi ikke la være å ta i bruk tiltak som gir utslippskutt allerede i dag.
Vi trenger både energieffektivisering og nullutslippsteknologi. Faktisk er energieffektivisering en forutsetning for å lykkes med nullutslippsløsninger, som ofte krever optimalisering av driften og lavere energibehov.
Delte insentiver
Tiltak som batterihybridisering, landstrøm, vindassistanse og spillvarmegjenvinning kan redusere energibehovet med opptil 20 prosent. Digitale løsninger, inkludert bruk av kunstig intelligens, har også stort potensial.
Miljødirektoratet viser til at potensialet i energieffektiviseringstiltak kan være 30 til 40 prosent for det enkelte skip.
Men selv om slike løsninger ofte er både teknisk modne og kostnadseffektive, blir mange likevel ikke gjennomført. En hovedårsak er barrierer i markedet. I skipsfarten er det ofte delte insentiver: Rederiet tar investeringskostnaden, mens befrakter betaler for drivstoff.
Dermed er befrakteren insentivert til å effektivisere, men er ikke den som tar investeringsbeslutningen. Resultatet er at tiltak som er lønnsomme for samfunnet, ikke nødvendigvis er lønnsomme for den enkelte reder. Dermed blir de ikke realisert.
Hjelp over vippepunktet
Gjennom Maritimt Klimapartnerskap har næringen, i samarbeid med Maritime CleanTech, laget et forslag til virkemiddel for energieffektivisering i eksisterende flåte.
Forslaget tar utgangspunkt i tre mulige modeller:
- et hurtigspor for modne, mindre tiltak med rask gjennomføring
- en ordning for strategisk energiomstilling der mer omfattende tiltak kan støttes
- en rettighetsbasert modell for forhåndsgodkjente tiltak som kan rulles ut i stor skala
Alle tre gir lav terskel for deltakelse, kort vei fra tilsagn til gjennomføring og forutsigbarhet for rederiene. Nettopp det som mangler i dag.
Vi foreslår en tilleggsavtale under Enova for økonomisk støtte til energieffektiviseringstiltak i den eksisterende flåten.
Næringen anslår at et slikt virkemiddel kan utløse rundt 200.000 tonn CO2-ekvivalenter i årlige utslippskutt, tilsvarende om lag 5 prosent av utslippene fra innenriks sjøfart og fiske. DNV viser at potensialet kan være opptil tre ganger større, hvis vi inkluderer alle kostnadseffektive tiltak.
Advarer om drivstoffkrise: Nesten alt flydrivstoff må importeres
