INDUSTRI

Hvem er den beste teknopresidenten?

Dette skiller Romney og Obama.

Romney og Obama har ulikt syn på om innovasjon og teknologiutvikling kan og bør styres, ifølge USA-kjenner Jan Arild Snoen
Romney og Obama har ulikt syn på om innovasjon og teknologiutvikling kan og bør styres, ifølge USA-kjenner Jan Arild Snoen Bilde: Reuters/NTB Scanpix

Enten man liker det eller ikke: Den kommende amerikanske presidentens politikk i sentrale teknologiske spørsmål vil prege verden i tiden fremover.

Både Barack Obama og Mitt Romney er opptatt av å profilere seg som teknologisk oppegående.

Sosiale medier var avgjørende for Obamas vei til presidentstolen for fire år siden, og han har siden beholdt sitt image som teknologientusiast med å bli avbildet med diverse duppeditter.

Mitt Romney har ikke villet være noe dårligere, og teamet hans utviklet blant annet en egen app kalt «Mitt's VP» da Romney skulle offentliggjøre visepresidentkandidat Paul Ryan.

Under viser tu.no en sammenlikning av de to kandidatenes teknopolitikk.

Les også: 

Disse tiltakene kunne beskyttet New York

Derfor er elever i Singapore nummer én i matte  

Store forskjeller

USA-ekspert Jan Arild Snoen forteller at teknologi og innovasjon ikke har vært noe tema i valgkampen.

– Det blir for teknisk og spesifikt for formatet i valgkampen. Det betyr imidlertid ikke at det ikke er noen forskjell på kandidatene på dette feltet, sier Snoen.

Snoen mener det er store skiller mellom de to presidentkandidatene i synet på om teknologi og innovasjon kan styres politisk:

  • Obama er mer teknokratisk og styringsoptimistisk. Han er i større grad villig til å bruke offentlige midler for å stimulere innovasjon. Han har tro på at man har innsikt i hva som kan stimuleres økonomisk.
  • Romney på den annen side har mindre tro på at innovasjon kan la seg påvirke. Republikanerne heller mer mot næringsnøytralitet, men de er ikke næringsnøytrale. De tror i mindre grad enn demokratene at innovasjon lar seg påvirke av statlig styring.

Det amerikanske teknologitidsskriftet Information Week har redegjort for noen av de viktigste forskjellene mellom de to kandidatene i teknologispørsmål:

Utdanning

Obama: Han vil doble bevilgningene til utvalgte teknologiutdanninger. I tillegg vil han utdanne minst 10.000 realfagslærere de neste ti årene. Presidenten har gående en Educate to Innovate-kampanje der han blant annet har arrangert en egen White House Science Fair.

Han har også opprettet en egen National Lab Day, og etablert et offentlig-privat samarbeid der ledere fra privat sektor deltar i arbeidet med å bedre teknologiutdanningene i landet. Han har også opprettet et eget direktorat som skal samordne innsatsen innen forskning, teknologi, ingeniørfag og matte («STEM») i utdanningen.

Romney: Han mener det amerikanske utdanningssystemet er feilslått. Da han var guvernør i Massachussets, opprettet han egne stipend for de beste matteelevene og innførte et krav om at elevene måtte bestå en egen teknologieksamen for å få godkjent high school. 

Les også:

Toppelevene får egen mattebok

– Næringslivet bør støtte realfag like mye som idrett  

Cybersikkerhet

Obama: Demokratene omtaler cybertrusler som «en av nasjonens alvorligste utfordringer for nasjonal sikkerhet, offentlig velferd og økonomi.» I den politiske plattformen vil de ha mer forskning og utvikling, samt øke folks bevissthet om cybersikkerhet. De er også opptatt av å inngå internasjonale allianser.

Obama-administrasjonen har allerede gjort cybersikkerhet til en hovedprioritet gjennom å opprette US Cyber Command og ved å styrke cyberressursene til Department of Homeland Security.

Demokratene har også ønsket en lov som gjør at næringslivet sikrer IT-systemene sine bedre. Dette arbeidet strandet tidligere i år, og det er ventet at Obama kommer med et eget presidentdirektiv på dette. Demokratene har også støttet en «Internet Privacy Bill of Rights» og en «Do Not Track»-ordning.

Romney: Republikanerne mener at Obamaadministrasjonen er for defensivt orienterte i kampen mot cybertrusler, og ønsker en mer angrepsrettet politikk. Republikanerne vil styrke myndighetenes IT-systemer og ha mer informasjonsdeling mellom myndighetene og det private om cybertrusler.

De vil likevel at det skal være frivillig for private selskaper hva de gjør med sine IT-systemer. Republikanerne har også tatt til orde for å styrke personvernet for å hjelpe enkeltmenneskene mot «government overreach».

Innovasjon

Obama: Demokratene foreslår å gjøre ordningen med skattefradrag for forskning og utvikling permanent (Research and Experimentation Tax Credit). De vil øke føderale bevilgninger til grunnforskning og ønsker at utgifter til forskning og utvikling skal være tre prosent av BNP.

Romney: Republikanerne vil utvide ordningen med skattefradrag for forskning og utvikling. Også de vil øke bevilgningene til grunnforskning. Samtidig har Romney gått i mot statlige bidrag til forskning på fornybar energi.

Arbeidsinnvandring

Obama: Demokratene vil la utlendinger som har tatt en grad innen teknologi, ingeniørfag og matematikk ved amerikanske universiteter, bli i landet etter endt utdanning. Som en del av Obama-administrasjonens Startup America Initiative, har Department of Homeland Security jobbet for å lokke til seg utenlandskfødte gründere til landet.

Romney: Også han vil gjøre det lettere for teknologiutdannede å få bli etter endt utdanning. Romney vil imidlertid begrense dette til å gjelde de med mastergrader eller høyere. Republikanerne tar imidlertid til orde for å øke antall såkalte H-1B-visum, midlertidige arbeidstillatelser knyttet til en spesifik arbeidsplass og stilling.

Les også:

Sa opp lederjobb for å produsere solcellelamper til Afrika

– Arbeidsgivere, her er 100 høyt utdannede kvinner  

Telekommunikasjon

Obama: Demokratene ønsker større robusthet i bredbåndstilbudet, og vil åpne opp 500 MHz-båndet for  kommersiell bruk. Generelt har Demokratene vært tilhengere av nettnøytralitet, og ønsker at dette prinsippet videreføres som krav i framtidige konsesjonsbehandlinger og frekvensauksjoner. Obama ønsker ikke å forandre på dagens multilaterale og privat-offentlige tilnærming til forvaltningen av internett.

Romney: Romney og republikanerne ønsker å redusere myndighetenes rolle som markedsregulatører innen telekom, men ønsker samtidig raskere utrulling av landsdekkende bredbåndstjenester og hevder at Obamas strategi på feltet er feilslått. Den republikanske valgplattformen vil ha fortgang i frekvensauksjoner  og offentlig-private samarbeid som kan bedre den mobile bredbåndsdekningen på den amerikanske landsbygda.

Romney er mot nettnøytralitetspinsippet, og omtaler det som «en løsning på jakt etter et problem». Han har videre uttalt at det verken er USAs eller FNs rolle å «forvalte» internett, men at det bør overlates til private instanser. Like fullt vil republikanerne ha på plass et sterkere lovverk for å bekjempe nettporno og nettgambling.

Handel

Obama: Demokratene tar til orde for å styrke intellektuell eiendomsrett. Obama vil ha en styrket lovverk mot cyberpirater så lenge det ivaretar personvernet. Obamaadministrasjonen har også ønsket å forkorte saksbehandlingstiden for patenter, gjennom et nytt system.

Romney: Han og republikanerne har tatt til orde for en tøffere linje overfor Kina når det kommer til intellektuelle eiendomsrettigheter og patenter. Romney mener at Obama har overgitt seg i kampen mot de mange kinesiske bruddene på handelsreglene. Tidligere har han også tatt til orde for å opprette en ny type Verdens handelsorganisasjon der medlemmene må gå med på strenge regler for intellektuelle rettigheter.

 

Les også:

Ingeniører i Kina tjener dobbelt så mye som kolleger i Norden  

Slik står det til med norsk forskning

– Ingeniører er for konservative

De små bør få mer forskningsstøtte  

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.