Tormod Haugstad fra Teknisk Ukeblad utfordret i mars i fjor byggebransjen til å definere hva et smart bygg egentlig er. Han etterlyste standarder med konkrete krav til teknologiske løsninger. Når har flere større bransjeaktører gått sammen og utarbeidet en veileder som beskriver krav til smarte bygg (red. anm.).
I mars 2018 handlet Teknisk Ukeblad om «smarte bygg». Smarte løsninger og nødvendig digitalisering ble løftet frem, men også problemer som raskt utdatert programvare, tekniske installasjoner som ikke snakker sammen, mangel på brukervennlighet, og bakstreverske anbudskrav.
Det mest betimelige spørsmålet ble likevel stilt på lederplass av Tormod Haugstad: Hva er egentlig et smart bygg, og hvordan skal vi som teknologer definere det?
Smarte bygg som står i mange år
Utfordringen om å tenke over «nice to have vs need to have» traff mange av oss som er opptatt av moderniseringen av byggebransjen, og ønsket om tydelighet og bransjestandarder innen smart bygg er helt berettiget.
Er ditt neste bygg laget av et gammelt skip?
Skal byggebransjen bli kvitt klimaverstingstempelet, så trengs definitivt et taktskifte og en ny standard.
Rune Stene
Tekniske installasjoner er komplekse og krevende - derom hersker liten tvil. Vi må finne løsninger for smarte bygg som står seg i mange år, som er brukervennlige, og som er med på å løse vår bransjes og vårt samfunns største utfordring - nemlig energi- og klimautfordringen.
Smarte bygg er vanskelig materie
Sistnevnte er det som forener oss i Powerhouse-samarbeidet. Vi leste alle TUs temanummer om smarte bygg i mars. Umiddelbart etterpå ringte vi i samarbeidet til hverandre med en felles tanke: Her må vi gjøre noe - her må vi levere et svar.
For å støtte oss engasjerte vi forskningssentret Zero Emission Neigbourhood in Smart Cities (Zen). Siden har vi hatt arbeidsmøter, workshoper, gjort utregninger, kommet med ideer, skrinlagt dem, diskutert, gått tilbake til tegnebrettet, klødd oss i hodet, og jobbet videre. Gjennom en åpen workshop fikk vi nyttige innspill fra interesserte og fremoverlente bygg- og eiendomsnæringen, samt fra teknologi- og IT-selskaper. Dette er ikke lett materie, og det har tatt omkring et år å komme i mål.
- Overvåkningssamfunn: Hvem er smartteknologien egentlig til for? (Ekstra)
27 funksjonskrav til smarte bygg
Resultatet er veilederen «Smart By Powerhouse». Dette er en tverrfaglig veileder, som vil gi viktig selvhjelp til byggherrer eller rådgivere. Veilederen vår for smarte bygg tar utgangspunkt i praktiske behov, ikke hva som finnes av tekniske løsninger. Den forklarer hva du først og fremst bør tenke på når du bygger et smart bygg, og den hjelper deg å sette et ambisjonsnivå som passer deg, på en skala fra smart klar til smart prediktiv.
Ikke minst inneholder veilederen fem hovedtema med totalt 27 funksjonskrav vi mener man bør ta stilling til med smarte bygg. Vi forventer ikke at hvermannsen skal ta den i bruk.
.jpg)
46 solparker er under planlegging – den største kan bli like stor som 500 fotballbaner
Klimaverstingsstempelet
Vi forventer ikke at alle skal være enig i hvor vi legger lista. Men gjennom et tverrfaglig samarbeid og utallige arbeidstimer i over ett år, har vi laget en veileder som vi håper at byggebransjen vil ta i bruk. Vi opplever at vi trenger veilederen internt i samarbeidet, for å designe fremtidens mest klimaambisiøse bygg, og vi tror flere sitter med samme utfordringen.
Skal byggebransjen bli kvitt klimaverstingstempelet, og skal smarte bygg bli noe flere folk vil bo og jobbe i, så trengs definitivt et taktskifte og en ny standard.
Det mener vi denne veilederen representerer. Så gjenstår det å se hva resten av bransjen gir oss i karakterboken. Men nå har vi i hvert fall levert inn hjemmeleksen.
De som har utarbeidet veilederen og som står bak Powerhouse-samarbeidet, er eiendomsselskapet Entra, prosjektutvikleren og entreprenøren Skanska, miljøstiftelsen Zero, arkitektkontoret Snøhetta og rådgivningsselskapet Asplan Viak. Veilederen ligger nå åpent og gratis på Powerhouse sine sider.
