Smart-oppgradering: På Kjørbo i Sandvika oppgraderes et kontorbygg fra 1980-tallet. Det vil produsere mer energi enn det bruker. Powerhouse-koordinator Rune Stene (t.v.) i samtale med anleggsleder Inge Lødden fra Skanska.
Smart-oppgradering: På Kjørbo i Sandvika oppgraderes et kontorbygg fra 1980-tallet. Det vil produsere mer energi enn det bruker. Powerhouse-koordinator Rune Stene (t.v.) i samtale med anleggsleder Inge Lødden fra Skanska. (Foto: Håvard Solerød)

Powerhouse - smarte bygg

Smarte bygg: – I dag er det komplisert å se gevinsten i forhold til investeringen

Powerhouse mener manglende standarder for smarte bygg kan forsinke utviklingen.

  • Bygg

Luftkvalitet, temperatur, rengjøring, parkering, vedlikehold, lys, administrasjon og mer kan kobles sammen i et smart, trådløst nettverk. Bygget skal tilpasse seg brukerne, gi bedre arbeidsflyt og lavere kostnader. Men hvor smart skal man være, hvor mye skal det koste og hvor mye er det å tjene? 

Daglig leder i Powerhouse-samarbeidet, Rune Stene, etterlyser standarder.

– Digitaliseringen av næringsbygg er en global trend som vil skyte fart uansett, men bransjen mangler definisjoner og rammer for smartbygg. Mangelen på standarder kan forsinke utviklingen i Norge, sier Rune Stene. 

– I dag er det komplisert for byggeier å se gevinsten i forhold til investeringen. De kan sitte igjen med en opplevelse av at de ikke har kompetanse til å bestille et såkalt smartbygg. De ser på innvesteringen i forhold til nytten, og får ikke noe klart bilde å forholde seg til, sier Stene.

Han mener byggenæringen burde beskrive noen standarder som gjør det lettere for leverandører å forholde seg til hvilke løsninger man ønsker inn i et såkalt smart bygg. Det må utvikles et marked og en konkurranse om smarte løsninger. 

–Vi kan alle forholde oss til oppgraderinger i en smarttelefon, men hvordan ser man for seg dette i et bygg som skal fungere gjennom flere tiår, spør Stene. 

Fra grønn til smart

Powerhouse er et samarbeid mellom fem aktører; eiendomsselskapet Entra, entreprenøren Skanska, rådgivningselskapet Asplan Viak, arkitektkontoret Snøhetta og miljøstiftelsen Zero. Rune Stene er direktør i Skanska Teknikk, mens 20 prosent av stillingen utgjør koordinatorrollen i Powerhouse. 

Plattformen for samarbeidet er fokus på plusshus: bygg som gjennom livsløpet produserer mer energi enn de bruker. De har realisert to plusshusprosjekt og har to nye under bygging. De holder også på med design og detaljplaner for et hotell ved Svartisen. 

Plusshus tegner til å bli segment under paraplyen smarte bygg. Powerhouse-partnerne bidrar til forskning og studier for å ta kunne ta grep om digitaliseringen av næringsbygg.  

Det tok tid før den grønne bølgen slo inn over næringsbygg, men nå har den sementert seg i regelverk og standarder for bygg, for eksempel BREEAM-NOR.

– Det var fastsettingen av standarder som satte fart i utviklingen av miljøvennlige  næringsbygg. Bransjeorganisasjonen Norwegian Green Building Council (NGBC) skapte enighet rundt BREEAM som standard, med tilhørende gradering fra ”good” til ”outstanding”. Det tok utgangspunkt i internasjonale standarder og tilpasset dem til norske forhold og regelverk, sier Stene. 

– Jeg har ikke fanget opp at bransjeforeninger eller offentlige aktører jobber med slike standarder for smarte bygg i dag. Vi vil bidra i denne prosessen når den kommer. 

Skanska er entreprenør for et plusshus-prosjekt på Sola hvor Atea skal inn som leietaker. Atea har som mål at bygget på Sola skal bli det smarteste i Europa. Det kan bli et bygg som kan bidra til å sette standarder for fremtiden, sier Stene.  

Smart eller intelligent

Masteroppgaven til Fredrick Juul Walløe ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger er støttet av Powerhouse. Tittelen på masteroppgaven fra vårsemesteret 2017 var ”Hva er smartbygg, og hva ønskes oppnådd med det?”

I masteroppgaven kommer Juul Walløe med forslag til en norsk smartbygg-standard inndelt i fem nivåer: 

  • Nivå 4: Smart + (fremtidig teknologi)
  • Nivå 3: Smart-Nano
  • Nivå 2: Smart-Kognitivt
  • Nivå 1: Smart-Adaptivt
  • Nivå 0: (Smart Klar)

 Som kategorier og poenggivende faktorer foreslår masteroppgaven:

 Teknisk system:

  •  Hvordan toppsystemet er installert?
  • Hvor mange prosent av bygget har wifi? 
  • I hvilken grad er systemet i stand til å analysere innkommende data, trekke konklusjoner, utføre handlinger eller foreslå løsninger?
  • I hvilken grad er bygget og systemet tilpasset oppgraderinger?
  • Hvor stor andel av og hvilke deler av bygget er sensorsatt?
  • Er bygningsautomasjon og toppsystemet fullt ut integrert?

 Energi og miljø: 

  • Hvor mye energi bruker bygget per m2/år?
  • Hvor mye energi bruker bygget per person?
  • Presenteres informasjon om den enkeltes brukers forbruk og i hvilken grad kan denne påvirke dette?
  • Hvor tilrettelagt er bygget for energieffektivisering ved varierende personellokkupasjon?
  • Er bygget selvforsynt med energi?
Smarte lys: Formann Vegard Nystuen (t.v.) fra Skanska, og Rune Stene fra Powerhouse inspiserer lys som er en del av løsningene som gjør kontorbygget på Kjørbo i Sandevika til et Smart-bygg. foto: Håvard Solerød mars 2018

 Bruker:

  • Hvordan er det lagt til rette for brukeropplevelse?
  • Hvordan kommuniserer bygget med bruker?
  • I hvilken grad og på hvilken måte, med hjelp av hvilke systemer kan bruker påvirke det fysiske arbeidsmiljøet?
  • På hvilken måte og hvilken informasjon presenteres forbruker?

 Drift:

  • Hvor lett er systemet å operere for driftspersonell?
  • Er BIM og FDV- systemene koblet sammen med BIM?
  • Har MBS-systemet en digital kopi (digital twin)?
  • Hvor mange personer trengs for å operere og drifte bygget?

 – Forslagene som skisseres i masteroppgaven er det vanskelig å mene noe om da innhold og kriterier ikke er fastsatt, men han har gjort et forsøk, kommenterer Rune Stene. Fra det offentlige er det ennå ikke lagt noen føringer for smarte standarder.

– Det vil være hensiktsmessig å ha ett nivå, som for eksempel Smart-klar, som beskriver et minimum av innhold for å ta i bruk terminologien Smart. Om det skal være 4 eller 5 nivåer kan og bør diskuteres med bransjen, men det øverste nivået bør henge høyt og stimulere til å ta i bruk ny teknologi, sier Stene.  

Kommentarer (10)

Kommentarer (10)