Flere hundre permitterte kan ha fått for lite i lønn fra arbeidsgiver. Nå tar fagforeningen Safe riggselskapet Transocean til retten for å avgjøre saken en gang for alle. Transocean har hatt flere runder med permitteringer, deriblant for de ansatte på Transocean Arctic (bildet). (Bilde: Helge Hansen)

Lønn til permitterte ingeniører

Hundrevis av permitterte kan ha fått for lite i lønn

Nå blir det rettssak.

En rekke arbeidsgivere kan ha feiltolket regelverket for lønn til permitterte.

Ifølge flere arbeidstakerorganisasjoner har svært mange ansatte fått utbetalt altfor lite i lønn i de ti første dagene av permitteringsperioden, hvor det er arbeidsgiver som står for lønnskostnadene. 

Fagforbundet Safe har nå gått til det skrittet å stevne Transocean for retten. 

Fagforeningen anslår at det er flere hundre berørte, bare blant deres medlemmer, og at det er snakk om mellom 7000 kroner og 18.000 kroner per hode. 

Kan ha krav om mer lønn

Sakens kjerne er en uenighet om hvor mye permitterte skal ha i lønn de første ti dagene. Under en permittering består arbeidsgiverens lønnsplikt av å betale lønn de ti første arbeidsdagene etter at den ansatte er permittert, ifølge Nav. 

Etter de ti dagene får den permitterte dagpenger. Dagpengene, som utbetales av Nav, utgjør omtrent 62,4 prosent av inntekten før skatt. Inntekt over 6G blir ikke regnet med i grunnlaget for dagpenger. G er grunnbeløpet i Folketrygden, og per 1. mai 2017 utgjør 6G 561.804 kroner.

Maksimal årlig utbetaling av dagpenger før skatt er dermed 350.566 kroner. 

Spørsmålet handler om de første ti dagene av permitteringsperioden, hvor arbeidsgiver har lønnsplikt. Skal lønnen her også beregnes ut fra en øvre grense på 6G – eller skal den regnes fra full lønn?

– Permitteringslønn i arbeidsgiverperioden skal ikke maksimeres til 6G, slik noen arbeidsgivere har tolket det. En slik begrensning er det etter vårt syn ikke lovhjemmel for. Mange arbeidstakere kan dermed ha pengekrav mot sin arbeidsgiver som følge av for lite utbetalt lønn, sier Erlend Aarsand, leder for juridisk seksjon i Nito, til Teknisk Ukeblad.

– Vi kommer ikke til enighet

Safe har stevnet Transocean for Stavanger tingrett fordi arbeidsgiveren har begrenset utbetalingen til ansatte som blir permittert til 6G. Saken er berammet til 14. november. 

Advokat i Safe, Bernt Hodne, sier til Teknisk Ukeblad at de tar saken til retten for å få klargjort hva som ligger i regelverket.  

– Vi har valgt å gå til søksmål fordi vi er uenige om jussen med bedriftene som har valgt å kutte i lønnen til de permitterte. Deres arbeidsgiverorganisasjon har et annet syn, de tolker regelverket annerledes enn det vi gjør, og vi kommer ikke til enighet. Vi er begge av den oppfatning om at vi må ha en rettslig avgjørelse på saken, påpeker han. 

Safe har berørte medlemmer i hvert fall syv ulike bedrifter.

– Vi mener dette er veldig alvorlig, regelverket skal ikke tolkes sånn som disse arbeidsgiverne har valgt å tolke det, det er en helt ny måte å lese det på. Det er ikke de største summene blant våre medlemmer, men jeg tenker at det for enkelte likevel kan bety ganske mye, understreker juristen. 

«Pilotsak»

Motparten i rettsaken er Transocean, og det er advokat i Rederiforbundet, Pål Tangen, som representerer riggselskapet. 

Han forklarer at de normalt ikke kommenterer saker som skal i retten, men påpeker at dette er en relativt ukomplisert sak, som kun handler om en uenighet om tolkningen av regelverket.

– Vi mener det klare utgangspunktet etter arbeidsavtalen, som Hovedavtalen og tariffavtalen inngår i, er at arbeidsgiver ikke har lønnsplikt fra den dagen permitteringen rettmessig inntreffer. Arbeidstaker vil da måtte søke Nav om dagpenger under permittering, skriver han til Teknisk Ukeblad i en e-post.

– Reguleringen om lønnsplikt er en direkte offentlig inngripen i bedriftens rett til å permittere uten lønnsplikt, og norsk rett tilsier at lovens ordlyd og sammenheng må legges til grunn når bedriftens forpliktelse skal fastsettes. Vi mener dermed at beregningsgrunnlaget for disse lønnspliktdagene skal begrenses til 6G og at dette følger direkte av lovens ordlyd og sammenheng.

Tangen understreker at Transocean og Safe er enige om å kjøre dette spørsmålet frem i retten som en «pilotsak», hvor kun én ansatt er saksøker. Rederiforbundet har dermed ikke noen oversikt over hvor mange ansatte dette gjelder i Transocean, eller i hvor mange andre bedrifter det gjelder, opplyser Tangen. 

Kan ha rammet mange

Det er ikke bare Safe som reagerer på at arbeidsgivere har utbetalt for lite i lønn til permitterte. Også Nito har tatt tak i saken. 

Ingeniørforeningen ble klar over problemstillingen etter at et medlem tok kontakt tidligere i år. Han hadde da fått redusert beregningsgrunnlaget for permitteringslønn i arbeidsgiverperioden til 6G. Siden har de avdekket at dette gjelder flere arbeidsgivere. 

De siste årene har oljekrisen ført til at en rekke arbeidstakere har blitt permittert, noe som også har rammet mange ingeniører. Advokatene Aarsand og Rannveig Arthur i Nito tror det er en betydelig andel som kan ha fått for lite utbetalt i lønn. 

Nito påpeker at dette kan ha kostet den enkelte flere tusen kroner, som ofte er sårt tiltrengt når man står uten jobb, uten å gå nærmere inn på tallene for deres medlemmer. 

– Vi vet at flere arbeidsgivere har fått råd om å tolke regelverket på en måte som vi mener er feil, sier Aarsand. 

De vil likevel ikke utdype hvilke arbeidsgivere dette dreier seg om. 

– Vi vet at det er eksempler på arbeidsgivere som har fått råd av sine rådgivere om å tolke bestemmelsene på denne måten. Og vi tror det dreier seg om mange permitterte, det er tross alt mange tusen som har blitt permittert fra jobben de siste årene. Det er også derfor vi går ut med dette. Folk tenker kanskje ikke så mye over det selv, du antar jo at det du har fått utbetalt er korrekt, sier han.  

Loven ble endret

Feilen er altså knyttet til de dagene du får lønn fra arbeidsgiver når permitteringen er iverksatt, og gjelder for personer med mer enn 561.000 i årsinntekt.

Gjennomsnittslønnen for en ingeniør i næringslivet er 667.000 kroner, ifølge Nitos lønnsstatistikk for 2016. Snittlønningene i petroleumsbransjen, hvor store deler av permitteringene har vært, ligger dessuten høyere enn i andre bransjer. Det er heller ikke unaturlig å tenke at de berørte i Nito jevnt over tjener mer enn medlemmene i Safe, og at det dermed er snakk om høyere summer her.

Ifølge de to Nito-advokatene handler uenigheten om hvordan permitteringslønnsloven paragraf 4 skal tolkes.

Da det kom ny folketrygdlov i 1997 måtte henvisninger fra permitteringslønnsloven til folketrygdloven endres. Det var forutsatt at dette ikke skulle føre til noen endring i permitteringslønnsloven.

Men på grunn av henvisninger til ny lov og nye bestemmelser i folketrygdloven har flere arbeidsgivere satt et tak på permitteringslønnen på 6G, som Nito altså mener det ikke er rettslig grunnlag for.

«Samme konklusjon»

Nito har kontaktet Arbeids- og sosialdepartementet i saken, som støtter fagforeningens tolkning av regelverket. 

I et brev til Arbeids- og sosialdepartmentet ber Nito om at departementet ser på problemstillingen og kommer med en uttalelse om hvordan permitteringslønnen skal beregnes. 

Her understreker fagforeningen at «saken er av prinsipiell betydning og har stor aktualitet på grunn av omfattende bruk av permitteringer i
dagens arbeidsmarked.»

I sitt svar skriver Arbeids- og sosialdepartementet at de er enige med Nito. 

«Departementet har foretatt en gjennomgang av rettsgrunnlaget og kommet til samme konklusjon som NITO.»

– Må til retten

Samtidig er Safe kritiske til at andre fagforeninger har gjort lite for å ta tak i saken. 

– Vi mener dette burde ha vært gjort fra alle organisasjonene. Det er et rent juridisk spørsmål. En del av de andre organisasjonene har lett etter en inngang på hvordan de skal angripe problemstillingen, vi har vært klokkeklare på det hele tiden. Men vi ser at en del har begynt å henge seg på nå, poengterer Hodne.

Han påpeker at noen organisasjoner har valgt andre inngangsveier enn Safe, og trekker frem Nito som eksempel. 

– Nito har gjort en god jobb, men de har valgt en annen tilnærming ved å ta kontakt med departementet. De fikk også et veldig ryddig svar tilbake, som samsvarer med vårt syn i saken, sier Hodne.

– Men det er en gang sånn at så lenge det er uenighet om hjemmelen til kravet, så må vi til retten, understreker han. 

Og Nito kommer til følge rettsaken i Stavanger tett. 

– Vi vil følge disse sakene med argusøyne da denne problemstillingen er av økonomisk betydning for arbeidstakerne, og det i tillegg er svært viktig at disse reglene praktiseres korrekt. Det er her et tydelig informasjonsbehov av hensyn til arbeidstakere som beklageligvis blir permittert, påpeker Aarsand. 

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)