E18 VESTKORRIDOREN

Her testes helt ny renseteknologi til de nye tunnelene på E18 Vestkorridoren

Skal forhindre miljøgifter i vaskevannet som slippes ut av tunnelene.

Inne i Bjørnegårdstunnelen i Sandvika testes de tre ulike teknologiene som kan bli løsningen i de nye tunnelene på E18 Vestkorridoren.
Inne i Bjørnegårdstunnelen i Sandvika testes de tre ulike teknologiene som kan bli løsningen i de nye tunnelene på E18 Vestkorridoren. (Foto: Mari Gisvold Solberg)

Skal forhindre miljøgifter i vaskevannet som slippes ut av tunnelene.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Sandvika: To store bommer med røde, blinkende lys holder trafikken ute fra Bjørnegårdstunnelen en sen tirsdagskveld. Fra klokken 21:30 har Vegtrafikksentralen meldt om at tunnelen vil være stengt for trafikk på grunn av vedlikehold, og en stor vaskebil fra Mesta skal i utgangspunktet være det eneste kjøretøyet i den ett år gamle tunnelen. 

– Vi er tre biler med syv stykker, jeg gjentar tre biler med syv mennesker på vei inn i tunnelen, rapporterer Nina Mari Jørgensen til Vegtrafikksentralens kontaktperson i mobiltelefonen. 

Jørgensen er ytre miljøkoordinator på E18 Vestkorridoren, og denne kvelden skal hun være med på målinger av effekten på flere renseløsninger inne i Bjørnegårdstunnelen.

Leter etter trinn to

Mens bommene heves og de tre bilene kjører inn i den stengte tunnelen forteller Jørgensen at Bjørnegårdstunnelen er en del av et forsknings- og utviklingsprosjekt prosjektgruppen i E18 Vestkorridoren jobber med i samarbeid med NTNU, ViaNova Plan og Trafikk og Axflow.

Langt inne i fjellet, under selve tunnelen testes for tiden tre ulike renseløsninger som alle har som mål å redusere mengden tungmetaller som slippes ut av tunnelen etter vasking.

Nina M. Jørgensen er ytre miljøkoordinator på E18 Vestkorridoren. Her leser hun av data fra FoU-prosjektet. Foto: Mari Gisvold Solberg

– Første rensetrinn i alle nyere tunneler her i landet er felles, og består av et sedimentasjonsbasseng. Vaskevann og såpe oppbevares i et basseng lenge nok til at partiklene og miljøgiftene forbundet med partikler legger seg på bunn, og kan skilles fra vannet før det ledes ut av tunnelen igjen. Det vi jobber med her er å finne et trinn to, for å finne en god renseløsning for vannfasen etter at den er ferdig i sedimentasjonsbassenget, forklarer Jørgensen.

Les også

Tungmetaller, oljeforbindelser og mikroplast

– Men hvorfor vasker vi egentlig tunnelene?

– På grunn av trafikksikkerheten, forteller hun. 

Både bremser, dekk, katalysatorer, karosseri, forbrenningsrester, olje- og bensinsøl, asfalt og veisalt er kilder til møkk i tunnelene. 

Til sammen fører de til mørkere tunneler, dårligere sikt, og dermed dårligere trafikksikkerhet. Om det er veldig mye skitt på asfalten kan i tillegg bremselengden bli lenger. 

–  Tunnelene vaskes for å være trygge, men når man vasker så følger miljøgiftene med. Det er de vi ønsker å finne ny teknologi for å rense bedre ut av vaskevannet, sier hun. 

Miljøgiftene forskningsgruppen er spesielt opptatt av i forbindelse med prosjektet er tungmetaller, ulike oljeforbindelser og mikroplast.

Filter, kull og keramikk

Marius Skinlo fra Axflow viser frem "kaffefilteret" som er en av teknologiene som testes i forbindelse med rensing av tunnelvann i Børnegårdstunnelen. Foto: Mari Gisvold Solberg

De tre løsningene som testes i Bjørnegårdstunnelen er posefilter, en løsning som minner om et veldig langt kaffefilter som vannet siles igjennom, et adsorbsjonsfilter med kull og en keramisk membran.

Det er første gang alle løsningene testes fullskala inne i en tunnel. 

– Statens vegvesen har satt nye krav om en totrinns renseløsning for nye høytrafikkerte tunneler, men det er åpnet hva andre trinnet skal være. Dette er i tråd med Fylkesmannens ønsker. Vi tester nå alle løsningene parallelt, og må se at det er mulig å drifte dem før vi tar et valg, sier Camilla Gremmertsen i ViaNova.

Hun utelukker ikke at flere av løsningene som testes kan bli svaret. 

– Det kan hende tre trinn er løsningen. Det er ikke usannsynlig at en tretrinnsløsning vil føre til sjeldnere vedlikehold enn en totrinnsløsning, og i så travle tunneler som de på E18 Vestkorridoren har det mye å si, sier hun.

Les også

Kan bli flere teknologier

I forbindelse med utbyggingen på E18 mellom Lysaker og Asker skal det bygges fem tunneler. Både den planlagte Gjønnestunnelen og Høviktunnelen som er en del av prosjektets første byggetrinn vil bli lange tunneler på rundt to kilometer med mye trafikk. 

I tillegg skal det legges lokk på Stabekk og Strand, og bygges buss- og sykkelvei. 

Grete Tvedt er prosjektleder for E18 Vestkorridoren. Foto: Mari Gisvold Solberg

– Dette er Norges mest trafikkerte vei, med 90.000 biler i døgnet. Vi kan ikke ha løsninger inne i disse tunnelene som krever hyppig stengning av tunnelene, sier prosjektleder for E18 Vestkorridoren Grete Tvedt.

Siden de fem tunnelene ikke vil bygges samtidig er det ikke sikkert prosjektet vil ende opp med samme løsning i alle tunnelene.

– Vi får mer erfaring per tunnel og ønsker ikke å låse oss til en løsning fra starten av, sier Tvedt. 

Testes på laboratoriet 

Mens tunnelen holder stengt tar Thomas Meyn fra NTNU og Mathilde Mythili Francis fra ViaNova vannprøver fra vannet som har vært gjennom adsorpsjonsfilteret.

I den store fjellhallen er det tre basseng, to vaskevannsbasseng og et drensvannbasseng som består av vanlig innsigsvann. 

– I dag tømmer vi vaskevannsbasseng en, som går gjennom adsorbsjonsfilteret, forklarer Marius Skinlo fra Axflow, som har satt sammen de tre testløsningene.

Adsorbsjonsfilteret skal fylles med ulike materialer, men under dagens testing er det kull i det.

Små kullpartikler er en av teknologiene som testes for å rense tunnelvann. Foto: Mari Gisvold Solberg

Meyn holder frem noen kullbiter og forklarer at de også vil teste andre filtermaterialer, for eksempel olivin og brent leire som en del av prosjektet.

Nå skal prøvene fraktes tilbake til laboratoriet på NTNU for videre analyse og supplerende forsøk.

– Vi jobber med å se hva som skjer i sedimentasjonsbassenget og hva skjer i de andre rensetrinnene. Resultatene herfra kan ha betydning for hva den endelige løsningen blir, sier han. 

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå