Du leverer fra deg kofferten på ett sted, setter deg i et fly, og får bagasjen tilbake et annet sted. Å gi fra seg bagasjen på en flyplass kan ofte oppleves som en risikosport.
I andre episode av TU-serien «Slik virker det», får du vite hva som skjer med bagasjen din på flyplassen.
Første episode: Se hvordan søpla gjenvinnes
14,2 millioner kofferter
Bagasjesystemet ble bygget samtidig med den nye hovedflyplassen på Gardermoen i 1997-98. Systemet var da det eneste av sitt slag i verden og kostet mer enn 400 millioner kroner.
Systemet som leveres av et nederlandsk selskap bruker både conveyor-belter til å frakte bagasjen, men også et system av små vogner som kalles Bagtrax.
I 2011 ble det registrert 7,1 millioner bagasjeenheter i systemet, og OSL opplyser at dette tallet kan ganges med to, ettersom de som reiser ut med bagasje som regel har med seg bagasjen tilbake.
Så langt i 2012 er rekorden på 20700 bagasjeenheter.
Les også: SAS-pilot slakter Gardermoen
Enkelt og komplisert
– Systemet er egentlig ganske enkelt, men også ganske smart.
Dette forteller Jan Fagernes, som er prosjekteringsleder for det nye bagasjehåndteringssystemet som bygges ut i forbindelse med T2-prosjektet.
– Bagasjen scannes når du leverer den, og den blir scannet flere ganger gjennom systemet, slik at man hele tiden styr på hvor kofferten din befinner seg. Scanningen foregår fra alle kanter, slik at nesten uansett hvor du har festet lappen vil systemet fange opp strekkoden. Av og til må vi scanne manuelt, men dette skjer ikke ofte.
Ikke ta med brunost!
Røntgenmaskinene scanner all bagasje for sprengstoff. Dette gjør maskinene ved at de gjenkjenner gjenstander som har en viss massetetthet.
– Av og til blir maskinen lurt. Noen har for eksempel hatt med seg bly i kofferten, men også brunost har en lik tetthet som enkelte typer sprengstoff. Og det er sikkert noen nordmenn på vei til syden som har hatt med seg brunost i bagasjen, sier Fagernes.
– Når vi mistenker at det er sprengstoff i bagasjen, blir den plassert inni en bombesikker vogn og fraktet ut av terminalen. Denne vogna kan tåle en viss mengde av TNT, men jeg ønsker ikke å si hvor mye, forteller han.
Les også:
Slik påvirker mobilen flyets sikkerhet
Charlie og sjokoladefabrikken
Lenger inn i systemet ser det nærmest ut som en scene tatt fra filmen Charlie og sjokoladefabrikken.
Her ligger det flere kilometer med skinner, og vogner som raser avgårde i stor fart.
Hver enkelt kolli får sin egen vogn som suser avgårde til en av terminalene, før den lemper av bagasjen på riktig gate. Vognene kan gå i over seks meter per sekund, og systemet er helt automatisert.
Til slutt havner bagasjen din hos en såkalt handler, som lemper den i små vogner som kjøres ut til flyet.
Les også:
