Her må leverandørene skrive under på at byggematerialene blir brukt om igjen

Rettet du ut spiker med hammeren da du var liten? Etter flere tiår med bruk og kast må byggebransjen følge ditt eksempel dersom vi skal ha nubbetjangs til å nå klimamålene.

Men det er lettere sagt enn gjort.

For femti år siden bygde man ikke med tanke på gjenbruk. Som regel er det ingen som kan dokumentere hva materialene består av, eller at de ikke inneholder noe av det vi siden har funnet at er risikabelt og kanskje til og med kreftfremkallende.

Konstruksjonene er heller ikke satt sammen slik at de kan tas fra hverandre uten å påføre skader. Det tar for mye tid å gjøre det skikkelig, og det er for lite som kan brukes på nytt. Det lønner seg rett og slett ikke.

For å unngå at nye bygg havner på dynga når de skal rives, begynner det nå å stilles strenge krav til dokumentasjon av bestanddeler. Foreløpig er dette kommet lengst i Nederland, hvor de har opprettet såkalte materialbanker, som skal sikres at bygningsdeler kan bli videresolgt når det nærmer seg slutten på livssyklusen.

Da det nye rådhuset i Venlo sørøst i landet skulle bygges, gikk byggherren enda et skritt lenger:

Alle som skulle levere noe til bygget, måtte skrive under på at de skal sørge for at varene vil gjenbrukes. Og at byggherren skulle få tilbake minst ti prosent av innkjøpsverdien etter videresalg.

Lønnsomt for byggherren

Venlo er en by sørøst i Nederland med cirka 100.000 innbyggere. Det nye rådhuset ligger midt i sentrum og er på i overkant av 13.000 kvadratmeter.

Merkostnaden for såkalt sirkulærøkonomiske tiltak i byggeprosjektet, som energisparing, egen vannforsyning, økt luftkvalitet og biologisk mangfold, er beregnet til 34 millioner kroner (3,4 mill. euro). Byggets totale kostnader beløper seg til rundt 460 millioner kroner.

En stor del av dette vil byggherren få tilbakebetalt:

• Besparelser fra redusert sykefravær på grunn av byggets helsefremmende inneklima er beregnet til 9 millioner kroner årlig. Byggets levetid er satt til 40 år. Det gir en samlet besparelse på 360 millioner kroner sammenliknet med et ordinært bygg på samme størrelse. Her er det mange usikkerhetsmomenter, så tallet må bare anses som et forsiktig anslag.
• Bygget vil langt på vei være selvforsynt med vann og energi. TU Bygg har ikke fått tall på hvor mye Venlo kommune sparer på disse tiltakene, men det er snakk om betydelige millionbeløp.
• I tillegg forlangte byggherren minst 10 prosent i «gjenbruksrabatt». Det innebærer at leverandørene beholder eierskapet og til materialer og bygningskomponenter. De må vedlikeholde dem og kan selge dem på nytt. Resultatet er en besparelse på 11,5 prosent, eller 169 millioner kroner.

Denne besparelsen skyldes særlig et avslag på 18 prosent fra møbelprodusenten. Møbler og annet løst inventar er naturligvis enklere å omsette på annenhåndsmarkedet enn gips og betong.

Flerbruksbygg

– Arkitekter og ingeniører må bidra til at det blir enklere å ta fra hverandre og bruke bygningsdeler om igjen, sier Hein van Tuijl, administrerende direktør i Epea, den nederlandske organisasjonen som forvalter miljøsertifiseringen Cradle to cradle (fra vugge til vugge).

I september var Van Tuijl på norgesbesøk for å holde et foredrag om sirkulærøkonomisk byggeskikk hos Norsk Hydro, som har levert resirkulert aluminium til rådhuset i Venlo.

Etter foredraget understreker Van Tuijl overfor TU Bygg at vi også trenger design som legger til rette for fleksibel bruk av bygg. Kanskje et næringsbygg kan bli skole etter noen år, kanskje det kan brukes til ulike formål om dagen og kvelden? Men slike tiltak må gjøres skikkelig, sier Van Tuijl og gir et eksempel på det motsatte.

– Da jeg jobbet for Philips, holdt vil til i en gammel fabrikk som var ombygd til kontorlokale. Det var forferdelig! Det var for varmt om sommeren, for kaldt om vinteren, det var bråkete, og luftkvaliteten var dårlig, minnes Van Tuijl.

Alt skal måles

Vi har tidligere vært inne på utfordringene med å videreselge elementer fra rivningsklare bygg. Ikke kan man garantere at konstruksjonsmaterialene tåler det samme lenger, og ofte kan man ikke garantere at de gamle materialene er frie for asbest, tungmetaller eller andre giftstoffer. Å teste og sertifisere dem på nytt blir som regel for dyrt.

– Dessuten kan man ikke ta full blanktest. Man kan bare teste for de stoffene man ønsker å utelukke, bemerker Van Tuijl.

Epea, som han er sjef for, har vært rådgivere under byggingen av rådhuset i Venlo, som er et stjerneeksempel på hvordan Cradle to cradle-sertifiseringen virker i praksis.

Kort fortalt er bygget oppført etter følgende seks styrende prinsipper:

1. Bygget skal ha et godt og sunt inneklima.

2. Det skal ha målbar, positiv innflytelse på luftkvaliteten i nærområdet.

3. Bygget skal, som et minimum, produsere like mye fornybar energi som det bruker.

4. Det skal bidra til å ivareta biologisk mangfold.

5. Det skal resirkulerer vannet internt, og vannet skal ha drikkevannskvalitet.

6. Materialer og inventar skal kunne demonteres og brukes om igjen.

For å kunne beregne om målene er oppnådd eller ikke, lagde prosjektørene en oppfølgingsplan med jevnlige registreringer av blant annet sykefravær, energiforbruk og vann- og luftkvalitet.

Renser lufta også utenfor bygget

– Sammen med enkelte områder i Nord-Italia har Nederland den verste luftkvaliteten i Europa. Og lufta innendørs er fire til åtte ganger verre enn ute. Ganske forstemmende i og med at vi tilbringer 90 prosent av tida vår innendørs, uttalte Hein van Tuijl fra talerstolen under Hydro-arrangementet.

– I Venlo målte vi at innelufta er sju ganger verre enn utelufta. Dette bestemte vi oss for å gjøre noe med.

Følgelig ble rådhuset dekket av 2200 kvadratmeter med grønne planter. Et drivhus på taket og alle plantene på veggene, hvor det også er luftinntak, sørger for at lufta renses og fuktes før den slipper inn i bygget. I ventilasjonsrørene, som ligger i etasjeskillene, varmes lufta opp til ønsket temperatur før den sendes ut i et stort, åpent atrium midt i bygget.

I dette luftrommet, som strekker seg fra første til øverste etasje, sirkulerer lufta i en naturlig luftstrøm, delvis drevet av en solfanger på toppen som varmer opp lufta for de opptil 900 kontoristene som tilbringer hverdagene sine her.

Avtrekkene er også spredt utover de grønne veggene slik at lufta renses for CO₂ og andre avgasser på sin vei ut i byen. Ifølge undersøkelser som Eindhovens tekniske universitet og forskningsorganisasjonen TNO har gjennomført, har dette ført til at luftkvaliteten er bedret i en radius på en halv kilometer rundt bygget.

Utveksler solenergi med naboen

For å nå målet om å bli selvforsynt med energi ble oppfinnsomheten til prosjektørene i Venlo satt på prøve. Det viste seg at deres egne solcellepaneler ikke ville dekke behovet for strøm. En ny og større solfanger bidro heller ikke tilstrekkelig.

– Løsningen ble et samarbeid med nabobygget, som er et stort leilighetsbygg. Ved å sette opp solceller der også, og utveksle energien oss imellom, klarte vi det, sier Hein Van Tuijl.

Ulik brukstid gjorde sitt til at regnestykket gikk opp. Mens kontorfolkene på rådhuset bruker mest energi på dagtid, var forbruket høyest om ettermiddagen og kvelden i boligene.

Van Tuijl forteller at bygget er designet for lavt energibruk, med store, velisolerte vinduer og energibesparende materialer, og utstrakt bruk av trevirke innendørs.

Hylofytt-filter

Vannregnestykket som er satt opp for bygget, går ut på at hver person bruker 127,5 liter vann daglig. Bare 4,5 liter av dette er drikkevann. De resterende 123 literne går inn i gråvannsystemet, som filtreres og resirkuleres.

Rådhuset inneholder fem sirkulasjonssystemer for vann: regnvann, drikkevann, gråvann (avløpsvann), gulvann og brunvann. De to siste er ulike former for toalettvann, og er foreløpig ikke i bruk. Planen var å bruke dette til dyrking av alger, men løsningen for dette er ikke på plass ennå.

Gråvannet, derimot, brukes blant annet til å skylle ned toalettene. Det samme gjør noe av vannet som samles i basseng på taket. Det meste av dette går imidlertid til vanning av planter på yttervegger, tak og inne, hvor det også er rikelig med naturlige luftrensere.

Regnvannet samles i basseng med hylofytter, vannplanter som produserer oksygen og bidrar til luftrensingen. I disse regntunge tider er det også en fordel at vannplantene tar opp og fordrøyer regnvann som ellers ville rent ned i bakken og belastet overvannsrørene.

Avløpsvann sluses også gjennom hylofytt-filtrene, og, ifølge Hein Van Tuijl, gjør det vannet så rent at det kan drikkes.

– Dessverre fikk vi ikke lov til å kjøre toalettvannet gjennom dette filteret. Men vi kan bevise at det blir helt rent etterpå, sier Van Tuijl.

Lei av negativt miljøfokus

Kongstanken i Cradle to cradle-sertifiseringen er at det ikke finnes avfall, at alt kan brukes på nytt, og at bygg i størst mulig grad bør oppføre seg som ... trær!

Begrunnelsene er mange: Trær lagrer karbon, de produserer oksygen, de holder på vann, de produserer jord og næringsstoffer, og de er hjem for hundrevis av organismer – ikke bare for én, som Van Tuijl poengterte i foredraget sitt.

– Hvorfor er byggene våre så mye dummere enn trær? Det er ganske latterlig når man tenker over det, sier Van Tuijl og føyer til at trær produserer materialer og biomasse, og at de reproduserer seg selv.

– Hvorfor kan vi ikke forsøke å få byggene våre til å bli mer som trærne? spør han retorisk.

Han er lei av at miljøbevegelsen snakker om hva vi må ofre, hva vi må gjøre eller bruke mindre av for å redusere klimafotavtrykket.

– Kan vi ikke heller se på hva vi kan gjøre for å skape et bedre livsgrunnlag på jorda, et positivt klimaavtrykk og ikke bare et mindre negativt? For eksempel ved å slutte å snakke om avfall, at ting skal brennes eller deponeres. Vi bør heller spørre oss hvordan vi kan bruke det på nytt andre steder. På en eller annen måte inneholder alt noe av verdi, som kan bli til energi eller næringsstoffer, sier Van Tuijl.

Land under vann

– Hva skal til for å få fortgang på miljøprosessen?

– Politiske initiativ kan utgjøre en stor forskjell. Den nederlandske regjeringen har for eksempel lansert et nytt skatteinitiativ som går ut på at hvis du bygger med fulldeklarerte materialer og beregner gjenbruksverdier for dem, kan du få skattefradrag på opptil 2,2 millioner euro per prosjekt. Å fjerne destruktive lover og regler er også viktig, som forbud mot frakt av avfall over landegrensene, svarer Van Tuijl.

Han mener det ikke er tilfeldig at nettopp Nederland leder an den sirkulærøkonomiske utviklingen.

– Vi har ikke noe valg. Vi har brukt opp naturressursene våre, og femti prosent av landet vårt ligger under havflaten. For oss er ikke det å samarbeide med miljøet en romantisk forestilling, det er en livsnødvendighet, sier Hein Van Tuijl.