Stål og metaller i oljeplattformen Yme ble hugget og klippet opp, og skipet til England for videre distribusjon, omsmelting og gjenbruk.
– Vi kan dokumentere nøyaktig hva som er gått hvor, men har ennå ikke sammenstilt informasjonen. Det vi kan si er at mesteparten av plattformen var stål, og det ble skipet ut direkte herfra med båt til England der det er blitt distribuert for omsmelting og brukt igjen. Noe er gått til lokale skraphandlere, noe til plastgjenvinning, noe er solgt videre for gjenbruk og enkelte ting som møbler og sengeklær er gitt bort. Det resterende er gått til restavfall. Det aller meste er gått til gjenvinning, sier administrerende direktør Tor Gjertsen i Lutelandet Offshore.
Han mener prosessen med Yme gjør at den ti år gamle bedriften på Lutelandet lever opp til målsettingen sin om å være en miljøbedrift som fører potensielt farlig og forurensende avfall inn i den sirkulære økonomien.
– Det var en forutsetning da vi etablerte bedriften at vi skulle være en del av det grønne skiftet, sier Gjertsen.
Offshore-helikoptre blir satt på bakken – kan påvirke aktivitet på sokkelen
Lite direktesalg
Gjertsen sier de har god kontroll på hvor avfallet har tatt veien.
– Myndighetene stiller krav om dokumentasjon av 98 prosent av avfallet når du gjør slike jobber. Dette kravet oppfyller vi med god margin.
Siden Yme var en ganske ny plattform, trodde opphuggeren det ville være et marked for direkte salg av utstyr og deler. Ifølge Gjertsen slo ikke det til.
– Plattformen ble stående ubrukt over tid i tøffe forhold i Nordsjøen, uten ventilasjon. Det var ikke optimalt med tanke på gjenbruk av utstyr. Det viste seg at dette markedet var mindre enn vi ventet. Men vi har solgt noe, som turbiner og kraner.
Gründer forenkler «dokking»: – Ikke uvanlig at oppholdet blir 10-15 prosent dyrere
Krevende operasjon
Jobben med å skrape Yme-plattformen startet i september 2016 og varte til mars i år. 25-26 personer har utført jobben med å plukke plattformen på 14.000 tonn fra hverandre og resirkulert delene.
De fleste ser på Lutelandet som et sted «der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Men faktumet er at det er ideelt for denne type virksomhet.
Tor Gjertsen, Lutelandet Offshore
Det engelske selskapet Veolia, samarbeidspartneren til Lutelandet Offshore, har gjort selve jobben med å plukke plattformen fra hverandre. Partene har inngått en 25 års samarbeidsavtale. Lutelandet Offshore har stilt anlegg til disposisjon, jobbet med logistikk og sørget for tilgjengelig verktøy.
Verdens største skip «Pioneering Spirit» fraktet Yme til Lutelandet i Fjaler kommune i Sogn og Fjordane. Ved hjelp av en lekter mellom skipet og kaien ble plattformen løftet på land i en logistikkmessig krevende operasjon.
Ifølge Gjertsen er den viktigste erfaringen de sitter igjen med etter dette store oppdraget, at anlegget fungerer helt som det skal.
– Vi tok hele den 14.000 tonn store plattformen på land fra frakteskip via lekter. Det var en avansert operasjon og veldig spesielt. Alt fungerte som det skulle. Det viser at vi har bygget et industrianlegg som er veldig godt egnet til denne type oppdrag. Jeg kjenner ikke til at det finnes maken, anlegg der hele plattformer kan løftes på land, sier Gjertsen.
Havvind-milliarder: – En investering for Norge
Overkapasitet i bransjen
Han mener beliggenheten har vist seg perfekt egnet til slike jobber.
– De fleste ser på Lutelandet som et sted «der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Men faktum er at det er ideelt for denne type virksomhet. Vi har store arealer, og kaianlegg som gjør både tilgang og utskiping enkelt. Det er kort vei å frakte installasjoner inn fra Nordsjøen. En del er kjørt bort med bil, og det har vist seg at også infrastrukturen med veier holder mål, selv om den kan bli bedre.
Lutelandet Offshore holder til på en 1.400.000 kvadratmeter stor næringstomt der de har bygget havneanlegg og mottak for rivning. Fasilitetene er på plass, men Gjertsen sier det for tiden er overkapasitet i bransjen. Det er fire aktører langs vestlandskysten som tilbyr skroting av plattformer. Nylig gikk en kontrakt for opphugging av Statfjord A til Kværner på Stord. Gjertsen sier det var en avtale også de la mye ressurser i å sikre seg.
– Kongstanken vår er at vi skal ha fire-fem plattformer her på årsbasis når markedet er der. Da kan vi skaffe oss synergier, ha god flyt i tjenestene og tjene penger. Slik det er nå går det sent med avvikling og skroting av installasjoner. Oljeprisen bidrar kanskje til at det blir lønnsomt å ha installasjonen stående en stund til, men vi jobber aktivt i miljøet med flere prosjekter vi håper å sikre oss den nærmeste tiden, sier Gjertsen.
For tiden er det ingen plattformer til opphugging på anlegget. Aktiviteten nå er utskiping av tømmer, en næring som for tiden har et løft på grunn av gode priser.
Equinor skeptiske til havvind i Finnmark
Ser stort potensial
Gjertsen ser likevel et stort potensial for opphugging av oljeinstallasjoner. I Norge er det 500-600 oljeplattformer, en tredjedel av dem nærmer seg utskifting.
Bedriften har tjent penger de siste årene, men daglig leder Gjertsen som også har en eierpost på 8 prosent, erkjenner at de store inntektene foreløpig lar vente på seg. Han oppsummerer de første ti årene til selskapet på følgende måte:
– Vi er fornøyd med at vi har utviklet en bedrift som vi nå har sett kan utføre store operasjoner med plattformer på et anlegg som fungerer helt etter planen, samtidig som vi har klart å tjene penger de siste årene.
Myndighetene stiller krav om dokumentasjon av 98 prosent av avfallet når du gjør slike jobber. Dette kravet oppfyller vi med god margin.
Tor Gjertsen, Lutelandet Offshore
For tiden er fire personer i sving i ulike deler av bedriften, i påvente av nye oppdrag. Med en oversiktlig struktur og samarbeidet med Veolia kan de skalere virksomheten opp og ned etter ordretilgangen.
Bedriften fikk nylig også konsesjon for opphugging av store skip. Gjertsen tror dette kan gi oppdrag etter hvert som miljøkravene blir strengere. I dag er «beaching» i fattige land som India et problem av flere grunner. Men Gjertsen sier det i dag er umulig for norske bedrifter å konkurrere mot lavkostland i dette markedet.
Norsk kompetanse kan bli ledende i fremtidens flytende havvindnæring
