Energidepartementet (ED) hadde på høring fram til 7. juli en faglig utredning om dette. Der gjennomgår de ulike fagrapporter og diskuterer grunnene for ulike resultater. Men resultatene i sum er overraskende like. Dette får konsekvenser for «klimarettssaken» som skal opp som ankesak i Borgarting lagmannsrett tidlig i høst, da rapportene i tingretten ble hevdet å være ulike.
Erstatter verre alternativer
Det har lenge vært antatt at utslippene (brutto utslipp) fra bruken er cirka ti ganger mer enn utslipp fra produksjonen av den samme mengden i Norge. Det er i stor grad riktig, men altså ikke hvis du tar hensyn til nytteeffekten som disse produktene medfører i forhold til alternativene. Da viser de to viktigste rapportene i EDs utredning at nytten (reduserte utslipp) er mer enn 90 prosent av brutto utslipp.
Norsk olje og gass har altså medvirket til å erstatte andre fossile energikilder med høyere utslipp. Verden får dermed levert samme energimengde fra Norge, men med lavere utslipp.
Det mest kjente eksempelet er gass som erstatter kull til strømproduksjon for da halveres klimagassutslippene.
De to rapportene nevnt ovenfor har sammenheng med at departementet ønsket å få en større klarhet i denne nytteverdien, og derfor utlyste en utredningsjobb som Rystad Energy vant. Utredning nummer to kom etter at miljøbevegelsen valgte engasjerte derfor Vista for å gjøre den samme jobben.
Da begge rapportene forelå hadde de ifølge NGOene «motsatte konklusjoner» og de brukte store ord om det: «Ny rapport slakter statens klimaanalyse». At de to rapportene ble definert til å være helt uenige hadde sammenheng med at deres konklusjoner så vidt endte opp på hver sin side av nullstreken for skade. Noen få graders forskjell rundt null kan selvfølgelig bety mye i naturen om det blir frost eller ikke. Men noe slikt er ikke situasjonen i dette tilfellet der vi har et helt vanlig regnestykke uttrykt i søyler. Se figur nederst fra EDs utredning.
Slår tilbake mot forsker: – Ekstrem gambling
Miljøorganisasjonenes rapport enig
Billedlig kan vi si at begge rapportene var enige i at nytteeffektene var så store at de nullet ut bruttoutslippenes virkning på klimaet. Vista stoppet litt over null når det gjaldt klimaeffekt, Rystad litt under null. Følgelig ble det i foreningenes omtaler av rapportene, underslått eller misforstått at den negative effekten av brutto forbrenningsutslipp, falt med mer enn 90 prosent når nyttevirkningene (netto klimagassutslipp) ble beregnet.
Vistas utredning – som miljøbevegelsen støtter seg på og har betalt for – har følgende konklusjoner i sitt hovedalternativ (*i kilo CO2-ekvivalenter per fat oljeekvivalenter):
|
|
Brutto forbrennings- utslipp* (BF) |
Netto klimagassutslipp* |
Restutslipp i prosent |
|
Olje |
427 |
47 |
11 % |
|
Gass |
372 |
6 |
1,6 % |
|
Sum |
799 |
53 |
6,6 % |
Vista (og Rystad) har med dette gjort det svært vanskelig å opprettholde argumentet med isolert å påpeke brutto forbrenningsutslipp i utlandet fra norsk eksport. Vista har beregnet at i virkelighetens verden så er nytteeffekten så god, at det bare er 6,6 prosent av forbrenningsutslippene som ikke blir «nøytralisert».
IEA sier det slik om Norge: If all countries managed to match Norway’s emissions intensity, global methane emissions from oil and gas operations would fall by more than 90 prosent.
Strid om sokkelen med EU: Norge kan miste ledertrøya innen CO2-lagring
