Da Google bygde sitt gigantiske hovedkvarter i California, satte de ned rundt 2500 «energipeler» i grunnen. Resultatet er at fundamentet dekker 95 prosent av kjølebehovet og hele varmebehovet for bygget. Slike erfaringer viser hvor effektivt det er å bruke grunnen som energilager for å avlaste strømnettet.
I Norge er vi i en særstilling der vi bruker store mengder strøm til oppvarming. Ifølge NVE går rundt 80 prosent av strømmen i boliger til nettopp oppvarming og varmtvann.
Regjeringens handlingsplan for energieffektivisering etterlyser mer lokal energifleksibilitet og økt lagring for å avlaste nettet. Paradokset er at løsningen Google har tatt i bruk, og som bokstavelig talt ligger rett under føttene våre, knapt nevnes i den norske debatten.
Bakken blir sesonglager
Dagens energilogikk i mange større bygg er lite bærekraftig. Om sommeren bruker vi strøm for å kvitte oss med overskuddsvarme, som vi senere må kjøpe tilbake når kulda kommer. En verdifull ressurs forsvinner ut av bygget når den heller kunne vært lagret.
Løsningen er energifundamenter. Dette er fundamenter som gjør to jobber samtidig: De bærer selve bygget og fungerer som et termisk batteri.
Prinsippet er enkelt: Vannbårne rørsløyfer installeres i peler eller spuntvegger i byggegropa. Overskuddsvarmen fra sommerens kjølebehov sendes ned og lagres i bakken, for så å hentes opp igjen via varmepumper om vinteren. Bakken blir et sesonglager.
Norges første energivegg
Internasjonalt er teknologien utbredt, men i Norge trenger vi referanseprosjekter. Endringer er heldigvis på gang. Ved byggingen av Campus Ullevål, som blant annet skal huse NGI, NIVA og CICERO, installeres nå Norges første «energivegg».
Her er stålveggene rundt byggegropen utstyrt med over 2000 meter rør som skal lagre og gjenbruke 250.000 kWh varme årlig fra leira under bygget.
Potensialet begrenses heller ikke til nybygg. I Sauda ser smelteverket Eramet på muligheten for å lagre industriell overskuddsvarme i fjellet. Ved å bruke grunnen som sesonglager kan energi som ellers ville gått tapt, hentes opp igjen for å avlaste kraftnettet når behovet er størst.
Varer i generasjoner
Regjeringen peker på behovet for å redusere effektbehovet i vintermånedene, men det kobles ikke tydelig nok til de løsningene som allerede er tilgjengelige.
Når fundamentet først er bygget, står energilageret der i generasjoner. Dette handler ikke om entusiasme for én bestemt teknologi, men om god ressursbruk og riktig dimensjonering av kraftsystemet.
Norge trenger en større verktøykasse. Noen av de mest robuste løsningene ligger allerede i bakken under de byggene vi ennå ikke har reist.
Google har vist potensialet. Vi har alle forutsetninger for å gjøre det samme.
Boligbygging: Vi trenger en regelverksreform, ikke regelverksforsvar
