I et debattinnlegg i TU sår Per Arne Horne i Direktoratet for byggkvalitet (Dibk) tvil om rapporten om forskjellene i byggekostnader mellom Norge og Sverige. Han konkluderer med at den er skrevet på bakgrunn av faktafeil.
Horne minner oss om at byggereglene er politisk vedtatt og at de må sees i sammenheng med andre samfunnshensyn. Det er riktig, men overser han kanskje det overordnede samfunnshensynet?
Kostnadene ved å ferdigstille nye boliger er blitt så høye at egen bolig er et grunnleggende velferdsgode som stadig færre har råd til. Derfor bygges det nå historisk få boliger. Kanskje er dette en tid det er vel så viktig å foreta en kritisk gjennomgang av kostnadsdriverne som en tid for et generelt regelverksforsvar.
Vokter av status quo
Union-rapporten er ingen fasit, og den har kanskje noen feil. Likevel viser den at de norske byggereglene har et stort potensial for kostnadsbesparende endringer.
Når Horne velger forsvar og bygger en politisk voll foran seg, snarere enn å vise åpen og lyttende nysgjerrighet, er jeg redd vi går glipp av muligheter til fornying av et regelverk som har vokst seg uoversiktlig og lite effektivt.
Viktigere enn å finne feil hos andre, er å se om deler av vårt regelverk er unødvendig detaljstyrende og fordyrende. Direktoratet burde dyrke megler-rollen mellom politikk og marked, ikke bli en vokter av status quo.
Trenger et nytt «Selvaag-øyeblikk»
Historien viser at nytenkning virker: Selvaags fornyelse av byggereglene la grunnlaget for etterkrigstidens kostnadseffektive boligbygging og var kimen til det funksjonsbaserte regelverket vi har i dag.
Vi synes å ha forlatt dette sporet for 30–40 år siden. Vi trenger et nytt «Selvaag-øyeblikk» nå.
Produktivitets-kommisjonen pekte på at boligbygging, i motsetning til andre bransjer, er omfattet av et stort økende antall reguleringer som medfører betydelige merkostnader for boliger og bygninger.
Det er ikke blitt mindre regulering siden den gang. Situasjonen vi ser nå, bekrefter alvoret: Høye kostnader og lav boligbygging bidrar til å presse boligprisene opp.
Skyves ut av byene
Konsekvensen er at husholdninger med vanlige inntekter skyves ut av de mest dynamiske arbeidsmarkedsregionene. Det svekker både mobilitet, verdiskaping og samfunnsøkonomisk effektivitet.
Skal vi sikre nok boliger tilpasset husholdningenes betalingsevne, og unngå at manglende boligbygging bremser arbeidsmarkedene, må regelverket vurderes i lys av både kostnadseffektivitet og produktivitetsutvikling.
Da kan vi ikke se bort fra mulige besparelser og produktivitetsutvikling som harmonisering av nordiske byggeregler ville gitt.
Nedfrosset i nesten 40.000 år: Nå «snakker» mammuten
