Elbilmarkedet i Norge er unikt i verdenssammenheng. At ikke flere norske industribedrifter satser på å posisjonere seg i elbilmarkedet gjør at vi går glipp av store muligheter.
Det mener Elbilforeningen. Til Teknisk Ukeblad sier generalsekretær Christina Bu at det er behov for løsninger innen alt fra infrastruktur til brukerløsninger, og at det er fantastiske muligheter for norske aktører å skaffe seg en unik posisjon her.
Med tiden vil elbilmarkedene ellers i verden ta seg opp, og norske bedrifter har store muligheter til å ri på denne bølgen. Den anledningen benytter svært få.
Dette er tema på den nordiske elbilkonferansen foreningen arrangerer 19. og 20. november i Oslo. Selskaper fra Danmark, Finland, Sverige og Norge kommer for å fortelle hvordan de er i ferd med å utvikle forretningsmuligheter det nye markedet.
Elbilforeningen blir kontaktet av mange utenlandske bedrifter som snuser på det norske markedet. Noen av mulighetene som finnes kan bli snappet opp av aktører fra andre land.
Bu mener at norske aktører har store muligheter til å utvikle noe i markedet vi har nå, ettersom det er mulig å teste ut nye løsninger i stor skala her hjemme og å faktisk tjene penger på det.
Erfaringene herfra kan selskapene bruke til å etablere seg i andre land når elbilmarkedet tar seg opp der.
Overrasket? Elbilen er langt mindre effektiv enn mange tror
Utlendinger tar lademarkedet
Nederlandske Fastned er en stor aktør i hjemlandet, som utvider i Europa. De har som mål å etablere seg i Norge på sikt. Den danske hurtigladeraktøren Clever har utvidet til Sverige, og vurderer nå å etablere seg i Norge.
Mads Harder-Lauridsen, sjef for forretningsutvikling i Clever, sier at de ser på hvilke muligheter og samarbeidspartnere som finnes i Norge. Clever er i likhet med norske Grønn Kontakt utsprunget fra en konstellasjon av energiselskaper.
De tror at før eller siden kommer elbilene til å bli vanlige, og ønsker å være klare til å vinne kunder når det skjer. Norge ser de på en mulighet til å tjene penger.
– Vi kommer ikke med en dansk løsning og en stor pose med penger. Vi er på jakt etter noen partnere i Norge, hvor vi kan komme med våre systemer og kunnskap, og raskt lage noe som virker. Infrastrukturen i Norge er faktisk ikke så veldig god hvis du sammenligner med hva vi har i Danmark, hvor vi har meget få elbiler. Der har vi et velfungerende system med høy oppetid, som kundene heller vil ha – mener vi – enn gratis strøm som har vært utgangspunktet i Norge. Vi mener at det er en mulighet i Norge for at folk faktisk vil betale for noe som virker, sier Harder-Lauridsen.
Les også: Nå skal bensinmotoren bli mye bedre
Mulig å tjene penger
Med så mange elbiler på veiene som vi har i Norge, tror Harder-Lauridsen at de ville kunne tjent penger. Han mener det er behov for noen profesjonelle spillere som kan hjelpe både bilforhandlerne med å levere noen løsninger, og å få det offentlige nettverket opp og stå.
– Det kan ikke være slik at om du kjører inn i en ny kommune så må du ha en ny ladeløsning. Det må være enkelt for folk, omtrent som når du fyller bensin, sier Harder-Lauridsen.
Elbilforeningen peker også på tilstanden på lademarkedet.
– Hvorfor finnes det ikke et felles betalingssystem? I Elbilforeningen har vi tatt et første grep ved å lansere en felles ladebrikke, men dette er ikke nok. Norge har gått i mange feller fordi det har gått som fort her, sier generalsekretær Bu.
Hun mener ladeinfrastrukturen mangler robusthet. I dag kan det gjerne oppleves som utrygt dersom du skal kjøre lengre avstander. Det er ikke sikkert at laderen du må stoppe ved er ledig når du kommer dit, eller i det hele tatt fungerer.
– Det er mye å ta tak i, og siden vi har det markedet vi har i Norge gir det norske aktører en unik mulighet til å gripe den ballen og tørre å satse litt, sier Bu.
Stor oversikt: Stor oversikt: Her er rekkevidden til alle elbilene du kan kjøpe i Norge
Norge er elbilens hjemmemarked
– Elbilpolitikken i Norge har skapt noe så unikt som et hjemmemarked som skaper internasjonal oppmerksomhet. Det er en fantastisk mulighet for bedrifter i Norge å levere til elbiler, sier Johansen.
Han peker på at det først og fremst handler om å utvikle elektronikk og programvare.
– På elektronikksiden tror jeg de fleste er så oljemarinert at det tar en stund før de kan orientere seg mot andre markeder. På software-siden skjer det mye. Det er mange norske initiativ på betalingsløsninger og styringssystemer, sier Johansen, og trekker frem eSmart i Halden, som lager styringssystemer for strømnett.
Han tror mange ikke ser elbil som en del av et økosystem som inkluderer for eksempel smarthus, smartgrid og solceller.
EU-lov: Ny EU-lov: Norge kan trenge 24.000 flere elbilladere på seks år
Inngangen til et økosystem
– Vi pleier å si at nå du kjøper en elbil, så kjøper du en inngangsbillet til økosystemet. Etterhvert vil du få toveis ladere som kan levere strøm til nettet, og bli en del av det smarte strømnettet i fremtiden. Sånn sett kan du si at de som virkelig burde vært på ballen her i Norge burde vært nettselskapene.
Han tror de fleste store strømselskapene i Norge sover litt i timen, men trekker frem Lyse som et eksempel på en kraftaktør som er proaktiv på dette feltet.
– Vi er blitt en testgrunn for hele Europa, og kan finne ut hvordan en stor prosent elbiler kan fungere i et samfunn. Det er en utrolig interessant posisjon å være i.
Det bør også være et politisk mål å legge til rette for industrien som jobber opp mot elbiler, mener Johansen. Han mener at elbilpolitikken har vært en fantastisk suksess, og at politikerne bør la den få bestå.
Les også: Nye elbiler får doblet rekkevidde
Paradoksalt
I likhet med Elbilforeningen, opplever bedriftsklyngen Electric Mobility Norway (EMN) stor interesse fra utlandet, spesielt fra Tyskland, Polen og Frankrike.
– Vi får flere henvendelser om deltakelse og aktiviteter i Norge fra utlandet enn det vi får direkte fra norske bedrifter, sier Leif Næss, klyngeleder i EMN.
– Utenlandske aktører ser Norge som et høykompetent og innovativt land med fremsynte politikere som har stimulert elektromobilitet med insentiver i mer enn 25 år, mener Næss. Slik er det ikke i de fleste andre land, og elbiltettheten gir aktørene muligheten til å undersøke effekten av å ha bærekraftig transport som en reell faktor i transportsystemet.
Han ser distribusjon av elektrisitet til lading av mange elbiler samtidig og samordning av betalingsmodeller som områder med store muligheter for å øke utbredelsen av elbiler ytterligere.
Nå som volumet av elbiler har økt, øker også elbilbrukernes behov for enkle felles betalingsløsninger for lading. Hubject i Tyskland planlegger samarbeid med en av EMNs Partnere om dette.
0-100 km/h på 1,5 sekunder: Her setter elbilen verdensrekord
Tjenesteinnovasjon
Næss tror det ligger store muligheter i tjenesteinnovasjon – å sette sammen eksisterende teknologi og produkter til sømløse tjenester som gjør det enklere å bruke elbilen i transportsystemet og tilby bærekraftig «mobility on demand».
Det er et stort miljø for elbil og økosystemet rundt i Norge. Næss trekker frem partnerne i EMN, ITS Norge, og NCE Smart i Halden, og Næss mener vi har massevis av kompetanse for å utvikle løsninger for elektromobilitet.
– At vi går glipp av muligheter i Norge er én ting, men det vi egentlig står i fare for er å gå glipp av forretningsmuligheter i Europa i en helt annen skala. Vi kan utvikle, teste og kvalifisere slike løsninger i transportsystemet i Norge og introdusere de på det internasjonale markedet om vi vil, sier Næss.
Han vil likevel ikke være negativ.
– Det har to sider, det ene er at her er det en helt ny mulighet i et umodent marked med mye usikkerhet når det gjelder brukerbehov og teknologi i en stor og kompleks samfunnsinnovasjon, og det andre er at konkurransen for å posisjonere seg for nye muligheter er under endring.
– Muligheten for oss ligger både i elbilbrukernes behov, hvordan myndighetene skal styre energibruken i transportsektoren, og tilpasningen av infrastrukturen som er nødvendig med tanke på nettselskapenes muligheter for å lade flere elbiler som kjører lengre.
Les også: Omstridt oppfinner står bak elbil med superbatteri
