«Nei, havvind alene kan ikke erstatte all norsk gasseksport», skriver Jonas Kristiansen Nøland, Yannick Cyiza Karekezi og Martin Hjelmeland i en kommentar til et intervju med meg (krever abonnement) 3. oktober 2022.
Til det er mitt korte svar: Jeg uttalte aldri «alene»!
Et litt mer utfyllende svar er: Hovedpoenget i intervjuet er at sluttbrukerverdien av årlig energiinnhold i norsk gasseksport kan erstattes med vindenergi på et lite areal av norsk økonomisk sone, ca. 160 GW trengs. Det kan installeres på ca. 3 prosent av norsk eksklusiv økonomisk sone, ca. 800.000 kvadratkilometer.
Og: Forskning-grunnlaget finnes. 160 GW er mye mindre enn målene for EU/UK, som er over 400 GW. Det internasjonale energibyrået IEA regner i sin rapport World Energy Outlook Special Report (2019) med havvind som sannsynligvis den viktigste bidragsyteren til EUs kraftforsyning i 2040. Med sol og vind som viktigste energikilder er det opplagt at energimarkedet vil bli annerledes, men det var ikke tema for intervjuet.
Balansekraft
Selvsagt må balansekraft inn – det er ikke nytt. Men korrelasjon mellom vind i nordlige Nordsjø/Norskehavet og sydlige Nordsjø synker med avstand, det er godt for behovet for balansekraft, se Solbrekke et al (2020). Det kan også gi en merverdi til norsk vindkraft.
Selvsagt er ikke vindenergi hele løsningen. Solenergi, vannkraft, kjernekraft, bioenergi med mer vil komme til å bidra. Det er nettopp denne miksen som gjør en stor andel sol og vind mulig i kraftsystemet. Hydrogen og ammoniakk kan bli viktige i transportsektoren og til «batteri», noe av problemet ligger i virkningsgradene. Vannkraft er nok det beste batteriet pr. i dag!
Men vi trenger ikke bruke all vindkraften til å produsere hydrogen, slik Nøland, Karekezi og Hjelmeland gjør i sitt regneeksempel. Det ville være en svært dårlig plan!
En sammensatt løsning
Løsningen for EUs karbonfrie kraftforsyning i 2050 ligger i et sammensatt energisystem, hvor energi fra havvind vil spille en sentral rolle. Og hvor Norge er det landet i Europa med de beste ressursene, se Bosch et al. (2018).
Dessuten vil en geografisk fordeling av havvindanleggene bidra til redusert behov for balansekraft.
Sverige mot Norge: Hvem bygger ut havvind i stor skala først?
