– Det viser stor interesse i næringslivet for å investere i flytende havvind, til tross for at bransjen har opplevd økte kostnader og usikkerhet de siste årene, sier leder for havvind i Enova, Oskar Gärdeman, i en pressemelding.
Enova er et statsforetak som er eid av Klima- og miljødepartementet. Selskapet har som formål å bidra til myndighetenes arbeid med den grønne omstillingen av industrien.
I løpet av våren blir det kjent hvem som får støtte til havvind-prosjekter. Enova varsler også at det kan bli en ekstra søknadsrunde senere i år eller neste år.
Tester ny teknologi
Søkerne skal sette opp demonstrasjonsanlegg med én til fem flytende havvindturbiner. Hvert prosjekt kan motta maks to milliarder kroner.
Det er dyrt å bygge havvindturbiner. Det henger sammen med at materialkostnadene økte i kjølvannet av koronapandemien.
Ifølge Enova-lederen skal prosjektene som mottar støtten, prøve ut ny teknologi for å få på plass forankrede løsninger til slike anlegg.
– Dette er blant de viktigste områdene der kostnadene må gå ned for at flytende havvind skal bli lønnsomt, sier Gärdeman.
Støtter de som viser vei
Søknadene skal vurderes ut fra hvordan teknologien bidra til omstilling og lavere CO2-utslipp.
Blant kriteriene søkerne skal vurderes etter, er mengde produsert energi per støttekrone og spredningspotensial for teknologien, ifølge Enova.
Det skal også vurderes hvor innovative prosjektene er, klimafotavtrykk og påvirkning på naturmangfold.
– De fem selskapene som nå har søkt Enova-midler, skal vise vei for å redusere kostnader og risiko ved å bygge ut anlegg for flytende havvind i stor skala, slik som for eksempel i Utsira Nord, og dermed endre hele markedet i retning av mer fornybar kraft fra havvind, sier Gärdeman.
– Hjelper leverandørindustrien
Politisk har det vært mye uenigheter rundt regjeringens havvindsatsing, men energiminister Terje Aasland (Ap) har troen.
– Det er behov for videre teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner. Enovas program bidrar til dette, og jeg er derfor glad for den interessen industrien viser, sier Aasland i pressemeldingen.
Han tror flytende havvind kan bidra med vesentlig økt kraftproduksjon til Norge – samt «gi leverandørindustrien nye bein å stå på».
Flere hundre ansatte ved verft og leverandørbedrifter i offshorebransjen har det siste året mistet jobben som følge av store nedbemanninger.
Det er ventet en nedgang i leverandørindustrien i årene fremover, og Aasland har tidligere sagt til TU at han råder oljeleverandørene til å ha bredde i porteføljen.
.png){kind=logo}
Aibel er blant selskapene som har varslet at de ser en nedgang i aktivitet etter sommeren, og Offshore Norge tror også det er de store oljeleverandørene som vil merke nedgangen mest.
Milliarddryss
I fjor fikk Wind Catching Systems støtte på 1,2 milliarder kroner fra Enova gjennom ordningen, for å bygge en flytende plattform med en vegg av rotorer, utenfor Øygarden nordvest for Bergen.
Tidligere har også prosjektet GoliatVind mottatt støtte, på hele 2 milliarder kroner i 2024. Det er den nest største tildelingen fra Enova noensinne. Kun tildelingen til et annet flytende havvind-prosjekt er større.
Samtidig kom NVE i desember med en anbefaling om å ikke åpne areal for havvind i Barentshavet for GoliatVind. Hovedregelen er at områder til havs åpnes for havvind før det kan gis konsesjon til enkeltprosjekter. Prosjektet har søkt om unntak for kravet.
NVE legger også til at de ikke mener prosjektet blir lønnsomt, til tross for støtten de har fått fra Enova. Energidepartementet har likevel svart med å be NVE behandle konsesjonen ferdig, slik at de har all informasjonen på plass før de tar stilling i saken.
Å stanse Melkøya nå vil være galskap
